Bygg reis deg!

Seint fredag kveld kom to hyggelige karer med lastebil og drivhuset vårt i flatpakka bilde 1 (4)
esker; helga var redda! Vi begynte glade og ved godt mot på lørdag morgen med tegninger, ullundertøy og skrutrekker. Nå skulle huset opp!

Det skulle vise seg å være et vesentlig større prosjekt enn jeg trodde. Jeg er dessverre ikke særlig realistisk når det gjelder tid, og det stemte også denne gangen. Vi har jobba absolutt hele helga, bilde 3 (3)og kan nå glede oss over at reisverket står (i vater!!) og inngangspartiet er også innglasset.

Det blir kjempefint! Også så stort det virker! Jeg skjønner at når det blir satt inn hyller og planter og redskap og stoler og bord osv, så vil det virke mindre igjen, men akkurat nå ser det ut til å være danseplass der inne. Tenk om det hadde vært mulig å danse mellom tomater og agurker! Det hadde vært kjempegøy!bilde 3 (2)

Det er ennå noen timers jobb igjen, før vi kan sjekke ut danseplassen der inne. Siden det blir så tidlig mørkt på kveldene, er det begrensa hva vi får gjort etter jobb. Jeg er spent på når huset står ferdig. Og jeg gleder meg masse til å flytte inn! Ada Sofie mente det var plass til seng der inne og ser for seg å sove der. Det gir vel ordet «flower beds» en ny mening 😉

Endelig igang!

I februar bestilte vi drivhus for å få litt fart på grønnsaksdyrkinga vår – samt å få et bilde 3sted å sitte med et glass vin eller en kopp te i forlengelse av utesesongen. Det skulle vise seg å være et vesentlig større prosjekt enn jeg hadde trodd å få opp drivhuset, og jeg måtte etter hvert innse at agurkene jeg hadde sådd i vinduskarmen på soverommet nok aldri kom til å få stå i noe nytt og fint drivhus; det ble hasteflytting til growcampen for dem i stedet. Men nå, NÅ, er vi endelig igang!

Vi innså at det ikke ble oss selv som kom til å sette opp drivhuset, så vi fikk tak i fagfolk til å gjøre jobben. Det skulle graves, støpes, fylles med stein og pukk, og legges heller. De har hatt tung jobb, stakkars, de som måtte flytte all jorda til øverste del av Nedre Hage (det er bratt opp dit)! Graving og ny fylling i hullet er det de har gjort så langt. I morra regner vi med at hellene legges. Hurra!

bilde 4I løpet av helga satser vi på at vi skal klare å sette opp drivhuset. Det blir kjempespennende – både å se det ferdig og om vi i det hele tatt får det til…

Noe særlig matauk er jeg redd det ikke blir, og med den prisen det ble for drivhuset,  kunne jeg nok vært forsørga med tomater fra butikken livet ut. En hagekollega fortalte at ektemannen hadde foreslått et skilt ved hagen med skrifta «Jævlig dyre tomater». Jeg er redd våre blir det samme. Men det bryr jeg meg fint lite om, kjenner jeg. Livskvalitet og helse måles ikke i penger!

Ringblomstene ringer høsten inn

bildeDet er nå allerede blitt oktober, og hagen går langsomt til ro. Det er ennå noen få fargeklatter her og der i bedene, men det er lenge siden hagen var et flott syn. De selvsådde ringblomstene lyser riktignok fremdeles opp nede i grønnsakshagen, og jeg klarer ikke å la være å smile når de skinner om kapp med høstsola. En sliten og fillete neslesommerfugl svinger seg lett mellom blomstene og lurer nok på hvor sommeren ble av. Mon tro om den sjekker inn på insektshotellet vårt i vinter?

Seinsommer i hagen

Det er langt ut i august, og det gleder meg at det fremdeles blomster masse i hagen. Ikke like intenst og flott som tidligere i sommer, men det er absolutt en del farger nå også.

DSC_0128Ringblomstene i grønnsakshagen er store, mange og knall oransje. De sådde seg selv sammen med dillen fra i fjor, og jeg ser at de fint kan ta over hele bedet om jeg ikke legger andre planer. Jeg er ikke noe flink til å bruke dem i mat, men jeg synes de er DSC_0127virkelig flotte der de står i sine knallfarger. De skinner virkelig når sola skinner på dem! Og insektene liker dem også. Både sommerfugler og sågar gresshopper er å finne blant kronbladene. Slikt må man jo bare bli i godt humør av!

DSC_0116

Blåbærene jeg planta i fjor høst har klart seg fint der de står. De er fulle av bær, noe jeg er ganske stolt av, selv om jeg strengt tatt ikekhar gort så mye for dette selv. De står i umiddelbar nærhet til bikubene, og jeg er helt sikker på at det har hatt en betydning for mengden bær etter så kort tid i hagen. Hageblåbær er ikke på langt nær så godt som skogsblåbær (ekte blåbær!), men det er likevel et morsomt innslag i hagen. Dessuten er de mye enklere å plukke.

I fjor høst kjøpte jeg masse løker flere steder på netttet. Så kjøpte jeg enda litt flere i DSC_0124Amsterdam. Og så var det salg på løker hos de samme leverandørene på nettet, så jeg kjøpte enda flere løker. Det betyr at jeg temmelig raskt mista oversikten over hva jeg har kjøpt og hvor jeg har planta det… I det rosa bedet dukka det for ikke så lenge siden opp noen flotte rødkløveraktige blomster sammen med perleevigblom. Jeg tror det er Allium spaerocephalon det er snakk om. De er kjempefine og blomstrer lenge. Jeg gjetter på at de tilhører impulskjøpet mitt på slutten av hsten, men det var i alle fall et godt kjøp.

DSC_0144Bulder hjelper meg gjerne i hagen. Vel, hjelper er kanskje å overdrive, men han er i alle fall gjerne med meg. Han løper gjennom blomsterbedene, hopper i kjøkkenhagen og drar opp gress. Men han stortrives, og det er hyggelig å ha med seg noen når jeg holder på ute. Tenk å ha fått en hageinteressert hund!

Kule blomster

Noen blomster er morsommere enn pene. Kuletistel vil jeg si tilhører denne DSC_0104kategorien. Jeg mener ikke med det at de ikke er fine, men direkte pene synes jeg vel ikke at de er.

Biene og humlene elsker dem riktignok, så det er absolutt en blomst det er verdt å ha i hagen. Ikke bare er den elsket av insekter, men den er så lett å få til. Den tåler godt en del tørke, så den trives supert i Solbedet som ellers er tøft for en del andre blomster DSC_0105jeg har. Sol liker den også godt, og den vokser seg raskt stor og fin. Den er visstnok også god til å spre seg over store deler av hagen så det oppfordres til å fjerne frøstandene etter blomstring. Selv har jeg ikke hatt noe som helst problem med spredning, men det kommer sikker an på hvor den plantes.

Jeg elsker planter som i stor grad klarer seg selv!

Duften av mormor

Det er rart hvordan lukter kan fremkalle minner. Noen lukter minner meg om sommer, slik som jordbær og enkelte (slett ikke alle) solkremer. Noen lukter minner om jul; nellik, kardemomme, ribbe. Noen lukter får meg til å tenke på skogen der jeg vokste opp; grantrær, våt mose, blåbærlyng. Alle hus har en egen lukt, og når man kjenner den lukta, tenker man på dem som bor (eller bodde) i det huset.

DSC_0118Lukta som sprer minner i hagen nå, er lukta av min mormors hage. Det lukter søtt og krydder, og det er akkurat slik det lukta i hagen hennes på seinsommeren. Det er tid for høstflox!

Jeg har flere relativt store eksemplarer, og jeg elsker dem. Ikke bare er det slik at det ikke er så altfor mye annet som blomstrer nå, men de er virkelig flotte der de står, høye og ranke og fulle av farger og liv. Nåvel, liv er kanskje å overdrive. Det er ikke mange insektene som tiltrekkes av dem. Jeg har så langt ikke sett en eneste DSC_0140hverken humle, bie, veps eller sommerfugl på dem. Jeg har riktignok sett en flott blomsterflue, men den var ensom i sin søken. Det får meg til å gjette på at det ikke kan være mye nektar i blomstene, og det er jo synd, for biene hadde hatt bruk for noe med mye nektar nå.

DSC_0119Høstflox blir ofte beskjemmet med meldugg slik at de får stygge hvite blader og slett ikke ser så majestetiske ut lenger. Det har ikke skjedd med mine. Jeg har lest at meldugg på flox ofte skyldes tørr jord og mye vind, så kanskje jeg har planta mine riktig, for de har så langt klart seg bra.

Jeg lurer på hvilken lukt som vil minne andre om meg?

Flytende gull

“Well,» said Pooh, «what I like best,» and then he had to stop and think. Because although Eating Honey was a very good thing to do, there was a moment just before you began to eat it which was better than when you were, but he didn’t know what it was called.”
A.A. Milne, Winnie-the-Pooh

DSC_0150Selv om det er litt vanskelig å innrømme, er sommeren definitivt på hell, og da var det på tide å se på honningen biene har klart å produsere i løpet av sommermånedene. Vi var riktig så spente etter en noe trøblete første sesong uten hjelp fra kurs eller faddere. Hvor mye blir det?? Og blir den god?

DSC_0154I går var vi endelig så langt! Husets birøkter hadde gjort i stand slynga på kjøkkenet, og han hadde allerede dagen før gjort kubene i stand slik at de skulle være så godt som tomme for bier (det er lettest å hente honningen når ikke biene får raserianfall!). Han bar opp de delene av kubene som skulle høstes, og så var det bare å sette igang arbeidet. Jeg hadde aldri vært med på dette før, så det var i grunn ganske spennende.

DSC_0161Først måtte honningcellene åpnes (til det trengte man en skrape), og så kunne selve slynginga settes igang. Det var mange tavler, så det ble mange runder med slynging. Selve slynginga var ikke så tung som jeg hadde frykta, og det var moro å se hvordan det etter hvert rant tykk, gylden honning ned i bøttene der den skulle oppbevares. De ferdigtømte tavlene ble tatt med ut igjen slik at de etter hvert kunne settes ned til DSC_0165biene; da ville de kunne spise opp de restene som var der og som vi ikke fikk ut. To små bier så at matfatene ble satt ut, og de må ha vært raske med å gi beskjed til kubene sine, for plutselig ser vi at det er fullt opp av bier utenfor inngangsdøra. Det var så ille at det ikke var mulig å gå ut uten drakt, og vi måtte sørge for å holde dører og vinduer igjen. Så mye for å tømme kubene på forhånd…

DSC_0167På kjøkkenet lukta det deilig av søtt og sommer (og en anselse nellik fra noe som trengs til prosessen), og vi måtte hele tiden ta små kvalitetskontroller for å sjekke om dette smakte så godt som det skulle. Det gjorde det! Mmmmm! Jeg synes det er helt fantastisk at biene kan lage noe slikt av blomster! Mennesket har vært på månen, og jada, det er imponerende det også, men hva naturen klarer å utrette av mirakler er mye mer å imponeres over!

Ble det mye honning i år? Ja, det ble det. Hele 50 kilo! Det er slett ikke verst for an birøkteramatørs første sesong (to svermer inkludert). Kjempegøy!

Kom og kjøp!

Haging

Se der ja! Jeg visste det, jo; det er sunt for kropp og sjel å holde på i hagen. Ei venninne sier at der er mye terapi i bunnen av ei skurebøtte. Jeg føler at det er vesentlig mer terapi i haging (skulle tidvis ønske jeg syntes husvask også ga noe mer ønsket virkning). Det er beroligende for kroppen å klippe og stelle, og å DSC_0135renske bed for skvallerkål er en super hjelp for å få ut aggresjon og frustrasjon. For ikke å snakke om å gå på sneglejakt – hvor mye aggresjon blir man ikke kvitt av det!

Eldri Steen i artikkelen under hevder at det ikke er nødvendig å gå i helsestudio eller lignende når man har en hage å stelle, og dette vet vi som tilbringer mye tid i hagen; selv om det er moro å holde på, så er det til tider ganske tungt arbeid. Jeg er ikke særlig fan av å svette i takt på et treningssenter, så jeg setter pris på at noen ser helsegevinsten i haging, for dét er jo noe jeg liker svært godt. Da kan jeg fortsette å luke i bedene og droppe SATS eller lignende med knusende ro.

Vi som liker haging vet at haging er bra for oss, og da er det passende at slikt får spalteplass hos norsk rikskringkastning: Luking kan gi samme nytte som dyre kurs

Rom til leie

DSC_0138Vi søker etter snille leietakere som trenger et sted å hvile vingene sine. Om du er marihøne, gullvinge, villbie eller planteveps er det bare å komme og sjekke ut fasilitetene. Leien er gratis mot at du gjør litt nytte for deg i hagen i form av bekjempelse av skadedyr (særlig lus) som ellers gjør mye ugagn. Det er foreløpig mange ledige rom, men meld din interesse så fort som mulig, da det kan være vanskelig å finne vinterly i området når den tida nærmer seg.

Håper vi sees!

Som hund og katt

DSC_0108Det er liv i hagen når familiens nye medlem våkner. Han løper rundt i full fart og vil aller helst spise opp buksebeina våre. Det får han selvsagt ikke lov til, men det er jammen ikke lett å få ham til å skjønne at det ikke er opp til ham hva han skal bite på og ikke.DSC_0120

Han er også veldig klar for at Nala skal leke med ham, men ho er ikke så interessert. Ho er riktignok ikke sinna på ham, men ho ser på ham med overbærende tålmodighet, før ho hopper over gjerdet og går sin vei. Han har prøvd å lure henne med i eken ved å logre, bjeffe og til og med bite henne i halen, men det ser ikke ut til at det har slått helt an ennå. Spent på hvor gode venner de kommer til å bli etter hvert.

DSC_0117Han er i alle fall en skikkelig kosebamse, så når han får løpt fra seg, ligger han gjerne lenge og koser. Det er en berikelse å ha en familiehund i huset!