Smak av honning

Vandre langs en blomstereng med henne du har kjær
Hvor alt er nytt og duggfriskt etter vennlig regnevær
Det er hva jeg kaller en smak av honning
høre at hun hvisker jeg er så glad i deg
kysse henne kjærlig der blandt gress og timotei
Det er hva jeg kaller en smak av honning

deLillos er en av mine favotirrgrupper, og jeg liker særlig godt sangen deres om livets største gleder; det som virkelig betyr noe, er stort sett å finne i de små tingene rundt oss. Det var være en grei filosofi når dagen ikke har gått helt som man vil (om enn ikke en veldig original tanke).

DSC_0118Smak av honning i mer konkret betydning ser det forøvrig ut til at vi skal få oppleve i år! Det har surra og summa og svirra bier rundt i hage og omegn her i hele sommer, og det nærmer seg nå å høste det de har samla inn. Husets birøkter har derfor gått til innkjøp av honningslynge. Den er stor og blank og flott, og det skal bli spennende å se den i arbeid.

Det er plass til enten fire helrammer i den eller åtteDSC_0125 halvrammer, og den sveives for hånd. Ungene har allerede gitt beskjed om at de gjerne hjelper til med sveivinga, for dette går som en lek – i alle fall før de tunge rammene er satt oppi. Honningen vil renne ned i bunnen av slynga og deretter ut av tuten på siden opp i bøttene som er kjøpt inn til formålet, før de etter hvert blir fylt over på glass. Først må den krystalliseres riktig, og det knyttes spenning til om det går lettere i år enn i fjor.

Det er uvisst hvor mye honning biene har klart å lage i år. Det har vært et tøft år på mange måter. Ikke bare har det vært en kald vår og en uvanlig kald juni (og unødvendig kald juli, spør du meg!), men det er også første år birøkteren er på egenhånd, så det har vært en del styr med å holde biene under kontroll. Likevel ser det ut til at det blir mellom 40 og 50 kilo et sted, og da synes jeg man kan være godt fornøyd!

DSC_0124Jeg er spent på resultatet! Både på hvor mye det blir, og også på smaken av honningen. Dette er første året det blir honning lagd av blomstene i egen hage (og en del blomster ellers også, jeg innrømmer det), og det skal bli gøy å finne ut om de smaker like godt som de ser ut!

Sene sommerblomster

DSC_0129Noen av de vakreste blomstene jeg kan tenke meg er sukkererter. De ser så skjøre og florlette ut, og de har gjerne en fantastisk lukt! Jeg har også i år sådd flere av dem, men det har tatt lang tid før det ble noen blomster å se. Faktisk først denne uka her har det springi ut noen. Jeg hadde forskjellige typer, men det er foreløpig bare Charlie’s Angels som blomstrer.

Jeg skal selvsagt så blomstererter neste år DSC_0130også, men da håper jeg de springer ut litt tidligere enn i år. Jeg er usikker på hvorfor det tok så lang tid i år, for jeg gjorde alt «etter boka» denne gangen, men det kan kanskje skyldes at det har vært ganske kaldt i sommer? De er uansett flotte, og jeg gleder meg stort over dem – ekstra mye nå siden det ikke er så mye annet som blomstrer i hagen lenger. Sånn sett er det kanskje greit at de kom litt seint.

Matauk…

Det er absolutt moro å høste av det som er å finne i hagen, men det er visst ennå en DSC_0102stund til man kan snakke om matauk. Det smaker i alle fall godt, og da får det heller være at det ikke er så mye av det. Faktisk er det så lite at man kan kalle grønnsakene eksklusive. Og det er bedre med kvalitet enn kvantitet, så jeg gleder meg over alt vi får 🙂

Markens grøde

DSC_0122Det er mye jeg elsker ved haging, og noe av det beste er å kunne rusle rundt og forsyne seg av alt som vokser og gror. Det kan være for å sette sammen en flott bukett til bordet eller til venner, men det er vel så ofte av spiselig art. Og det er masse spiselig å finne i hagen nå. Det er bare å strekke ut handa og plukke med seg.

I Øvre Hage er det en stor ripsbusk som rødmer av sommerglede for tida. Ungene elsker å spise bærene, men selv synes jeg det blir litt for surt. Jeg vet det er mange ( i alle fall i Tyskland) som bruker bærene til kaker, men det synes jeg ikke er særlig vellykka. Det jeg derimot liker er å lage ripssaft. Jeg prøvde et år å lage en sunnere variant (les: mindre sukker), men det er ikke lov å tulle med rips; det må virkelig nok sukker til for at man skal klare å drikke det. Resten av familien nekta å drikke uten at jeg tilsatte mer sukker, så jeg gjentar ikke den suksessen.

DSC_0112I Nedre Hage er det masse spennende på gang. Jordbærsesongen ser ut til å være over for i år i hagen vår, men det har vært månedsbær der i flere uker allerede, og ennå er det mengder av dem. Ja, det er faktisk så mye at ungene ikke klarer å spise opp alt. De blir dekadente og lar bærene få henge når de ikke gidder å plukke mer. Dagens unger…

Solbærene ble det ikke mange av. Knapt nok til en håndfull. Stikkelsbærene erDSC_0120 heller ikke til å bli mett av, men det er også første gang jeg har det i hagen min, så det er greit at busken trenger litt tid til å vokse seg til. Jeg må dessuten lage et stativ til greinene slik at de ikke blir liggende langsmed bakken. Dette er et snekkerarbeid sågar jeg kan få til – kanskje.

DSC_0117Blåbærbuskene ser ut til å trives med bikubene som nære naboer. Det er massevis av bær på begge buskene! De er riktignok ikke modne helt ennå, men det blir i alle fall nok til en dessert eller to. Hurra! Også villbringebærene har vokst seg til og der er det masse modne bær for øyeblikket. Dette er favorittbærene til far og datter i huset, så det spørs om det blir så mye igjen til oss andre…

Morelltreet og epletreet vi planta i fjor har vokst seg store og fine, og de bærer DSC_0114masse frukt. Morellene er kjempegode!! Jeg elsker moreller, og det er gøy at fruktene virkelig blir så saftige og søte. Epletreet er av sorten Aroma, og det bærer masse frukt. Jeg burde sikkert tynne noe, men slikt synes jeg er vanskelig. Det får heller bli litt mindre epler; jeg har ikke samvittighet til å fjerne dem som allerede er der. Jeg er veldig spent på hvordan de smaker i alle fall, for de bar ikke frukt i fjor.

DSC_0115I hagens grønnsaksbed er det også masse spennende å forsyne seg med. Det er sukkererter og reddiker (som også i år har gått i blomst), mangold og rødbeter. Også er det flere store, fine grønnkål jeg gleder meg til å smake på. Jeg kjøpte dem som ferdige planter. Det føltes litt som å jukse, men det var virkelig fine planter, og da blir det i det minste litt avling. Så langt blir det ikke store matauken av det jeg kan høste inn i DSC_0116hagen… Dill er det riktignok mengder av der nede. Jeg klipte ikke ned de jeg sådde i fjor, og de selvsådde seg villig. Det gjør slett ingenting, og de både smaker godt, lukter godt, og ser fine ut i bedet. Squashen har hatt det vesentlig tøffere i år enn i fjor, og jeg har ennå ikke kunnet spise egen squash, men nå ser det ut til at det går an å forsyne seg. Det blir derfor squash på menyen en av de kommende dagene.

I tillegg til alt dette er det massevis av krydderplanter, det er to store (!) løpstikker, noen store pepperrøtter, jordskokker, bønner (som jeg nok heller ikke i år ser ut til å kunne høste av), Gammel Gravensten, sure kirsebær med mer. Vi blir kanskje ikke mette av det hagen har å by oss, men så dyrker jeg heldigvis heller ikke av den grunn. Jeg dyrker grønnsaker, krydder urter, bær og frukt fordi det er GØY. Og jeg gleder meg stort over hver gang det lykkes!

Bulder og brak

DSC_0105Endelig var tida kommet til å hente vårt nye familiemedlem hjem! Mens ungene ble passa av mormor, dro vi en snartur over Hardangervidda for å hente den vesle krabaten like utenfor Karmøy. Dermed fikk husets herre satt ny rekord for distanse med bil: 400 mil i løpet av to og ei halv uke. Puh!

Ada Sofie hadde lenge før det noen gang var klart at det skulle bli en hund i vår familie bestemt seg for hva den skulle hete: Bulder. Da det etter hvert ble klart at joda, vi skulle ha en firebeint til i familien (i tillegg til katten Nala), ble det derfor bestemt at han skulle få navnet ho hadde finni. (Heldigvis var det ikke noe Disneynavn slik som da ho kom med forslag til katten. Snøhvit og Skjønnheten er ikke like velklingende etter man har nådd en viss alder…)

Bulder er en bichon havanais og har akkurat blitt tolv uker gammel. Han er svart med hvite poter og en skikkelig DSC_0100hjerteknuser. Ungene elsker ham, og han er tillitsfull og både kjælen og leken. Det var litt krise et øyeblikk da han beit høl i Ada Sofies favorittkjole, men ellers har det stort sett vært meg og mine ting han har knagd på (tøflene mine får jeg sikkert ikke tilbake før etter jul).

Ute i hagen har han bare vært på forsiden. Der er det inngjerdet, slik at vi ikke trenger være så redde for at han vandrer avgårde. Vi har snakka om å sette opp port ved trappa til veien i Nedre Hage, og det ser ut til at vi bør få litt fortgang i de planene. Det hadde jo vært fint at han kunne være med meg ned i hagen mens jeg holder på.

DSC_0107Han løper i alle fall rundt i gresset og nyter livet som hund. Det ser ut til at han også liker blomster, for han spiser på alle han finner. Sånn sett er det kanskje greit å holde ham borte fra Nedre Hage en stund til…

Opprydningsarbeid

DSC_0019Det er deilig å være på ferie, men det er også riktig så deilig å komme hjem igjen. I dag var det endelig vær til å gå ut i hagen og prøve å få litt orden i kaoset der ute. Jeg synes det er urettferdig at jeg holder på i timesvis, flere dager i uka, flere måneder i strekk for å prøve å få hagen til å se fin ut, men når jeg har vært borte i to uker, så ser det ut som om jeg ikke har gjort noe i hagen i det hele tatt! Heldigvis tar det ikke så altfor lang tid å få orden på det verste.

Jeg måtte binde opp en del planter, for vinden i sommer har vært tøff for flere av dem. Kokardeblomstplanta har blitt skikkelig i stor og flott i sommer, men DSC_0123med en del vind, måtte jeg sette opp flere støtter for at den ikke skulle ligge utover hele bedet. Ellers var det en del klipping av visne stauder samt temmelig mye luking som måtte til. Tidligere i sommer var det en plante som dukka opp i store deler av hagen uten at jeg klarte å kjenne igjen hva det var. Jeg tenkte at det kan jo være noe jeg ville ha, så jeg ville derfor vente med å fjerne den til jeg var sikker. Nå vet jeg hva det er. Og jeg vil absolutt fjerne den; det er canadagullris i nesten alle bedene. Jeg tror jeg klarte å fjerne det meste, men vi får se, vi får se…

Nå er hagen stort sett rydda opp og det er bare å fortsette å nyte. Mmmmm!

Die Blaue Blume

storkenebb2Sola skinner og jeg er så glad.

Det er fordi jeg treffer deg i dag.

Sola skinner og jeg er så glad.

Jokke og Valentinerne sang vel ikke særlig ofte om hagevandringer, men at solskinn gjør en i godt humør, er det vel flere av oss som kan være enige i. Jeg synes det er spennende å se hvordan sola spiller med blomstenes farger og gjør de mer intense. Noen ganger blir de nesten strålende, andre ganger blir de mer blasse. Johnson’s Blue blir enda klarere blå enn ellers. Jeg ser i det hele tatt at selv om jeg tror jeg velger blomster helt på måfå, er det visst slik at de med blåtoner i er de jeg faller oftest for; det er absolutt flest blå og lilla blomster i hagen. Det er i grunn helt greit at slikt ordner seg av seg selv; jeg er tydeligvis mer opptatt av helhet og harmoni når jeg ikke tenker 😉

På slottstur

I år igjen dro vi på tur til London. Denne gang ble det ikke jentetur, da husets yngste ga beskjed om at i år ville han også være med, for tenk! Det ble derfor tre generasjoner på tur også i år, men denne gang var det to barn i følget. Vi skulle være nesten ei uke i storbyen, så det ble tid til masse gøy (blant annet så vi på kulissene til filmene til Harry Potter). Tradisjonen tro dro vi til Hampton Court Palace. Ungene ville veldig gjerne spise Lille Larven Aldrimetts lunsj, og de ville dessuten prøve seg på den trehundre år gamle hekklabyrinten. Jeg visste det var store deler av hagen jeg ikke fikk sett i fjor, så jeg var ikke så vanskelig å be.

DSCN0435I år som i fjor var det strålende vær da vi besøkte slottet. Rosehagen luktet mykt og søtt, og mor tilbragte store deler av besøket der, mens vi andre ruslet gjennom slottets mange spennende rom og ganger. Planen var at vi andre skulle avslutte dagen i rosehagen, men da vi nådde dette tidspunktet, var allerede metningspunktet nådd for en stund siden. Greit å ha en grunn til å komme tilbake også.

De stooore staudebedene langs slottsmurene var like imponerende i år som i fjor. Åh, den som hadde hatt plass til slike bed! Nytt for i år, for vårt vedkommende, var The Privy Garden som var restaurert til slik den muligens så ut for tre hundre år siden. Jeg likte virkelig ideen om å lage små vinduer i hekkene som omkranset de forskjellige delene av hagen, slik at man kunne se inn på det man ellers ikke fikk komme inn til. Det var supert å føle seg som en kikker!

DSCN0438Hagene innenfor hekkene var alle forskjellige. De var alle temmelig formelle og slik sett svært annerledes enn min cottage garden-stil hjemme, men det er flott å se formelle hager når det er størrelse på dem og de er velholdte. Her var DSCN0446de begge deler. Det var også her store, fargerikt bed med både stauder og sommerblomster, og det var et imponerende skue, det hele!

Yngstemann i flokken er definitivt en sønn av sin mor; da vi kom et stykke innover i hagene, utbrøt han: «Oj, se så fint drivhus, mamma!». Det var der The Great Vine var å se; en drueplante som har stått der i mer enn 240 år og som ennå bærer frukt. Den var, som seg hør og bør, gedigen. Min lille drueplante er ikke noe i forhold, men så har jeg heller ikke kongelige gartnere til å passe på den…DSCN0450

Jeg sa til ungene at det nok alltid er fint vær her på Hampton Court Palace, siden jeg aldri har sett det i dårlig vær. Ungene svarte snusfornuftig at det bare er en tilfeldighet og at det bare betydde at det har vært fint vær der når vi har vært der. Så mye til barnlig fantasi…

Det var i alle fall en riktig flott tur, og det er virkelig, virkelig flotte hager der som det er verdt å komme og se. Det er slik hagedrømmer blir til!

Sommergleder

Det er så frodig og grønt i hagen, at jeg nesten ikke klarer å gå inn igjen når jeg først har kommet meg ut dit. Ikke at det er så mye jobb å komme seg ut i hagen, men det føles uansett lengre ut å gå inn enn ut. Det er hele tiden noe nytt jeg skulle sett på. Hva er det som blomstrer der nå? Der er det visst noe ugress jeg må ta tak i. Er det noen modne jordbær borte ved rosene ennå? Er det mye lus å se? Hvordan går det med squashen? Osv., osv.

DSC_0015I fjor leste jeg i Hagetidend om roser som tåler en støyt, og jeg tenkte at dette måtte være noe for meg Jeg gikk derfor til innkjøp av blant annet en rose ved navn Rosa Mundi. Den er marmorert i flere rosanyanser og ser i grunn veldig annerledes ut en de fleste andre roser jeg kjenner til. Den lukter veldig godt, og den er godt besøkt av hagens bier og humler. Det ser ut til at rosa trives i hagen vår, for den har allerede i år vokst seg stor og fin, og jeg er spent på å se hvordan den blir etter hvert.

Noe annet jeg gikk til innkjøp av i fjor var en type pion. Den heter CoralDSC_0017 Charm og har helt fantastisk farge på blomstene; det er en slags rosaoransj farge om er mye penere enn det høres ut som. Blomstene er kjempestore og halvfylte, slik at det er fint mulig for insektene å også nyte dem. Slik skal det være! Jeg kan ikke huske når og hvor jeg kjøpte den, da stort sett hele hagen ble beplanta i fjor og jeg ikke klarer huske alt, men den trives i alle fall der den står, og jeg er strålende fornøyd med valget mitt den gang!

Ellers er det lettere å lokke ungene ned i hagen nå, for det er mengder av månedsbær og markjordbær å finne der nede. Det er i grunn så mye at vi ikke klarer å spise opp alt! Lite gir meg mer glede enn å se de to på huk foran hvert sitt bed og fryde seg over hva de kan finne der!DSC_0041

Nå reiser vi snart sørover for å besøke venner og familie på varmere breddegrader. Det skal bli veldig hyggelig å se alle igjen, men det er samtidig litt vemodig å reise fra hagen når den er så flott som nå!