Det er liv i hagen når familiens nye medlem våkner. Han løper rundt i full fart og vil aller helst spise opp buksebeina våre. Det får han selvsagt ikke lov til, men det er jammen ikke lett å få ham til å skjønne at det ikke er opp til ham hva han skal bite på og ikke.

Han er også veldig klar for at Nala skal leke med ham, men ho er ikke så interessert. Ho er riktignok ikke sinna på ham, men ho ser på ham med overbærende tålmodighet, før ho hopper over gjerdet og går sin vei. Han har prøvd å lure henne med i eken ved å logre, bjeffe og til og med bite henne i halen, men det ser ikke ut til at det har slått helt an ennå. Spent på hvor gode venner de kommer til å bli etter hvert.

Han er i alle fall en skikkelig kosebamse, så når han får løpt fra seg, ligger han gjerne lenge og koser. Det er en berikelse å ha en familiehund i huset!