Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.Helge Rode (1896)
I hagen skjer det svært lite spennende å fotografere for tida, men ute i naturen er det fremdeles masse spennende å ta bilder av. I dag var vi en 
liten tur på Karljohansvern, og ikke bare var det deilig å få litt frisk luft og bevegelse, men det var flott å se hvordan frosten hadde lagd fine mønstre på ellers (i mine øyne) ganske kjedelig ting. Jeg falt veldig for de fine tegningene tangen (jeg aner ikke hva sånn tang heter) fikk mot sandbakgrunnen.
Ada Sofie syntes også det var deilig å gå en tur og har lært at det man liker, det har man tommel opp for!
Ønsker alle en riktig god og fredelig juletid! Ta vare på hverandre!
Ich wünsche alle einen schönen Weihnachten! Passt auf einander auf!
Også i år fant jeg ut at det var like greit å ta saken i egne hender skulle det bli blomster i stua til jul. Derfor var jeg på blomsterinnkjøpstur i dag – og det var så absolutt den hyggeligste julehandelen jeg har gjort de siste dagene.
Siden det er så mildt ute, og det ser heller ikke ut til å bli veldig kaldt med det første, gikk jeg til innkjøp av ei julerose. Egentlig ville jeg ha ei som er rød, for jeg har allerede flere hvite ute i bedet, men det var ingen røde i noen av butikkene jeg var innom. Jeg valgte derfor en riktig søt med strålende hvite blomster og nesten uten blader. Husker ikke navnet på den, men den så i alle fall litt annerledes ut enn de jeg allerede har i bedet, så da er det bare å få den til å overleve fram til våren. Det burde gå helt fint, og dersom det blir skikkelig vinter igjen, så kan jeg bare grave den litt ned i jorda, så regner jeg med at den klarer dette. Den har vært ute ei vinternatt før 😉 Nå står den i alle fall i fin potte med rødt bånd utenfor døra, og jeg er riktig så fornøyd.
Jeg er ikke særlig glad i hverken julestjerner (i hvert fall ikke de røde) eller juleglede, og azalea får jeg sjelden til å holde seg særlig lenge (jeg har klart å holde liv i en siden oktober, men den er uten blomster). Derfor valgte jeg to buketter med røde tulipaner til å ha på stuebordet inne. For en gangs skyld er det nesten for varmt i stua vår til å ha tulipaner der, men med litt godt stell, skal jeg likevel få blomstene til å holde seg pene jula gjennom. Jeg leste flere ganger i høst om gode tips til å sette tulipanløker selv på høsten sånn at man kan få egenproduserte tulipaner (til en meget hyggeligere pris!!) til jul, og jeg har flere ganger tenkt at ja, det var en god idé. Men den gode idéen får vente til neste år. Da får jeg nemlig tid til alt jeg ikke rakk i år…
Og som den heldige Hortensboer jeg er, har jeg vært ute i epletreet og foretatt litt – strengt tatt riktig så ulovlig – beskjæring av Viscum album. Jeg er generelt veldig enig i at planter som er fredet, skal behandles med stor respekt. Det gjør jeg også med mistelteinen, men den tar snart over hele epletreet mitt nå (den har mer enn doblet seg både i størrelse og antall i løpet av de åtte årene vi har bodd her), så et par greiner er det slett ingen som legger merke til en gang. Dessuten er det jo slik med det meste annet som beskjæres, at man dermed forynger og trigger nyvekst, så jeg legger strengt tatt bare grunnlaget for enda flere fredede planter. Det henger i alle fall en fin kvist i hvitt bånd i stua, og utafor inngangsdøra (like ved julerosa) henger det en ganske stor grein i rødt bånd.
Bilde fra stanze på flickr. J
Islykter og lignende vinterpynt får vente til …. ja, til vinteren. For den kommer nok til slutt denne gangen også. Den kommer gjerne rundt Sindres bursdag, så om et par uker ser kanskje verden helt annerledes ut. Fram til da ønsker jeg alle en riktig god jul og alt, alt godt for det nye året!
Vinteren er en kjedelig tid for hagegale. Det er liksom ikke noe å finne på ute i hagen. Fram til nå nylig har det riktignok vært frostfritt ute, så jeg har vel strengt tatt kunnet luke litt, men det er ikke så gøy i november som i mars. (I mars er faktisk luking gøy!) Det er selvsagt ikke noe som blomstrer – og det er lenge til jeg kan begynne å glede meg til snøklokker og krokus.
Siden hagens gleder ikke er å finne ute, må jeg heller forsøke å finne dem inne. Jeg tråler derfor metervis med hagebøker og hageblader på utkikk etter nye ideer og spennende påfunn. Jeg har sett timesvis med Hageskolens dvd’er om hvordan roser, klatrebusker, stauder m.m. skal plantes og stelles, og jeg har lest på ymse sider på nettet om dyrking av gresskar og meloner, artiskokk og annet gøy i drivhus. Ingen skal si at ikke jeg har lest leksa mi før våren!
Jeg har selvsagt masse ideer. For hver av hagefilmene jeg har sett (det er ti av dem), har jeg en lang list eover ting vi kan, burde og må ordne i hagen. Husbonden tar det foreløpig med knusende ro – han håper vel noe av det roer seg litt når det endelig blir fysisk jord mellom hendene mine igjen. Som regel er det et fåtall av alle ideene som holder en hel sesong, så han gjør lurt i å ikke stresse så mye…
Det ligger i det minste an til en rosebue eller fire. Ikke bare roser forøvrig, men ymse klatreplanter skal få slynge seg rundt og opp i hagen. Tror jeg. Også ønsker jeg meg en levegg med klatreplanter under det gamle 
Gravensteintreet i Nedre Hage. Ungene støtter meg fullt, men birøkteren er litt redd biene kommer til å synes den står i veien. Det kan vi ikke ha noe av, så vi får se hvordan det går.
Åååå, jeg gleder meg til å kunne begynne igjen!!
Endelig var det sol igjen, og selv om hagen er et heller trist syn for tida ( så lange man ikke sitter klar med penn og papir for å legge nye planer), måtte vi ut på tur for å kunne glede oss over naturens skjønnhet.
Etter løfter om skattejakt, dro vi ut til Karljohansvern alle fire samt Bulder bulldoser. Det er utrolig hvor flotte de klare fargene i naturen blir når det aller meste går i brunt og grått! Noen knallrødorange rognebær lyste opp der de hang på et nakent tre. Jeg kan godt skjønne fuglene lar seg lokke til dem – selv om reven hevder de er sure.
Det var også noen sopp som stakk opp hattene sine i gresset. Jeg er slett ingen soppkjenner, så hva slags sopp det er, vet jeg ikke, men jeg synes de var søte der de klynget seg tett sammen og så ut som små sopphus.
Jeg husker jeg som liten tegna noen sopphus og lekte at det var noen som bodde i dem. Eksemplarene fra i dag hadde passa perfekt!
En dag i november finner pus ut at det er deilig å nyte siste rest av sol og varme. 
Siden bakken er våt og kald, finner ho seg heller et varmt og mykt sted med god oversikt over hvem som kommer og går; hagepotta med cosmo og høstlyng foran inngangsdøra. Her har ho allerede klemt lyngen helt flat – uten at det ser ut til at ho bryr seg nevneverdig om det. Bak den fremdeles blomstrende tagetesen har ho dessuten klart å gjemme seg for Bulder som ellers er et relativt stort forstyrrelsesmoment i hverdagen. Her ligger ho godt fornøyd over livet og maler slik bare enfornøyd pus kan. I mitt neste liv skal jeg bli en katt!
Det er oktober og på tide å rydde i bed og grønnsakshage. Jeg må innrømme at lysten til å holde på i hagen minker med varmegradene ute; det skal mer til å få meg ut nå enn ellers i hagesesongen.
Sommervarmen kom seint i år, og juni var heller begredelig. Det har derfor ikke blitt den helt store avlingen i grønnsakshagen (jeg har i alle fall noe å skylde på). Jordbærplantene jeg fikk i fjor har gitt mye glede, og nå er de på vei til å ta over hele høybedet de står i. Jeg vet at jeg burde rydde i dette, men jeg synes det ser så frodig ut der de finner vei mellom ringblomster og dill. Det er ikke noen andre grønnsaker jeg har planer om å ha der neste år, så det gjør liksom ikke så mye at de får spre seg. Jeg får se om jeg kommer til å angre neste år.
I det andre høybedet er det grønnkålen som råder. Den står der stor og grønn og 
frodig og venter på at jeg skal finne noe jeg kan bruke den til. Jeg har foreløpig bare sett oppskrift på en suppe (som så veldig ut som noe fra et skolekjøkken i forrige århundre) og på chips. Hm. Jeg får prøve å være litt mer kreativ selv. Det brukes jo mye grønnkål i Tyskland, så kanskje jeg kan finne noen spennende tyske oppskrifter. Er det noen som har noen gode oppskrifter, så tar jeg gjerne imot!
I fjor kjøpte jeg en staude som først blomster nå langt ut i oktober: ormedrue (Acatea simplex). Den har mørkt lillarøde blader og helt, helt hvite blomster på lange spir. Den ser fantastisk ut! Ikke bare elsker jeg blomster med flotte blader, og da gjerne i 
purpurfarger, men også de flotte spirene er et skue! Tett i tett med små lysende hvite blomster.
Det er fantastisk at naturen er innretta sånn at når det meste annet visner ned og forsvinner, så er det noe så vakkert som står i full blomst. Ormedrue anbefales på det sterkeste.
J
eg har lenge sukka over at høsten har kommet og at hagen ikke lenger er like flott som den var, og det stemmer at det er noe helt annet enn blomsterfloret i juni. Likevel er det en del som blomstrer ennå. Det er ikke det store floret, men mange av staudene forsøker seg på en ny runde – om enn bare med noen få blomster. Siden resten rundt ser så trist ut, blir det som blomstrer nå, liksom dobbelt så fargesprakende! Det er ingen som unngår å legge merke til dem nå!
Storknebbene blomstrer fremdeles villig. Det er mange av dem, og noen har gitt opp for i år, men mange av dem er fremdeles i nærmest full blomst. Rozanna i bedet til Sindre står i en fantastisk blåfarge! Og like ved er det en annen (med ukjent navn) som skinner så flott i rosa.
Lenger ned i hagen blomstrer det ivrig i rosa. Jeg husker ikke helt hva slags staude det er (kan det være en type 
blodtopp??), men den er veldig villig, og den har blomstra hele sesongen og vel så det. Først syntes jeg ikke den var noe særlig, for den ble liksom borte blant alle de andre større staudene, men nå synes den veldig godt der den står og dominerer alene i bedet.
I Sindres bed er det ikke bare storknebb som 
blomstrer; også knoppurten har finni det for godt å komme tilbake en gang til i høst. Det er ikke mange blomstene på den, men de er virkelig vakre i sin knallblåhet der de vaier høyt over de andre studene (det er jo ikke så mye høyde der i oktober).
Astersen jeg fikk av en god nabo blomstrer for fullt nå. Den er ennå ikke så stor, og den bærer preg av å være en avlegger, men den blomstrer fint og har gode muligheter ti lå vokse seg stor og kraftig i hagesesongene som kommer.
Som seg hør og bør har jeg selvsagt kinasymr
e i hagen – mange. Noen har klart seg bedre enn andre, og noen står allerede i blomst, mens andre er jeg usikker på om rekker det før kulda tar dem. Det er nesten rart at noe så vakkert venter helt til slutten av høsten med å springe ut. Jeg gleder meg over de som blomstrer nå, og så håper jeg de andre rekker det innen sola forsvinner.
Hagesumming 