Vinterferien var fylt av sol og varme. Det dryppet fra takrennene, og det var etter hvert store bare flekker i hagen. det var ikke lenge til det hagingen kunne begynne. Fantastisk deilig!
Og så kom mars. Vårmåneden. Men var det vårlig varme den hadde med seg? Slett ikke! 1. mars lavet det ned med snø, og det har lagt seg som et vått, klissete teppe over hele hagen, og vi er tilbake til start igjen. Sukk! Også jeg som var så klaaar…!
Men det smelter vel det som ligger der denne gangen også. Og det blir vår også i år. Imens leser jeg i bibliotekets hagebøker om drivhus i alle fasonger, ser til hvordan pelargoniaene jeg har satt i vinduskarmene skyter nye, lysegrønne skudd, og gleder meg over at chili og flere runder med artisjokker spirer villig. Det vil komme bedre dager. Det er jeg sikker på.
Pus vil også være med når sesongens frø og planter skal kjøpes inn. Ho er glad i å være i hagen og holder meg gjerne med selskap under luking og stell. Tenk så heldig jeg er som ikke må være alene hverken i hageplanlegginga eller hagestellet! Nå gjelder det bare å lære henne å luke – eller å jakte på snegler!
langstilkede, røde roser eller lignende på en dag som dette, men jeg fryder meg langt mer over det som spirer og gror av egne frø! For ei ukes tide siden sådde jeg chili og artisjokker, og jeg kunne jublende se at det er spirer i halvparten av artisjokkene allerede. Jippi!! Jeg har prøvd å lese meg opp på hvor de bør plantes, hvordan de bør stelles, hvordan de skal høstes, hvordan de skal oppbevares over vinteren osv, men jeg har ikke blitt særlig mye klokere. Først må jeg riktignok se om det blir noen planter ut av spirene – jeg har gleda meg for tidlig før! – før jeg planlegger framtida, men jeg liker å vite hva jeg driver med (i alle fall late som om jeg vet det…). Siden frøene er fra Tyskland, er det ikke så mye hjelp på frøpakka heller. Planteforhold der nede er selvsagt noe helt annet enn her hos meg. Spennende er det i alle fall, og jeg gleder meg masse til å begynne å så flere av frøene jeg har. Hurra!!
En stakket stund så det ut til at vinteren var på hell og at våren var kommet for å tine kalde bed og sjeler. Men sånn ble det ikke; kulda er tilbake, og det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente en stund til. Særlig god på tålmodighet er jeg ikke, og aller helst skulle jeg sett at jeg kunne gått ut i hagen og gravd og 
planta og nytt. I stedet får jeg se tilbake på gode solskinnsdager og glede meg til det som kommer. For det kommer! Og det er sikkert sunt for kropp og sjel å måtet vente og glede seg til noe også, trøster jeg meg med. Jeg gleder meg!!
Det har vært en kald januar med grader helt ned mot minus 20. Det merkes godt i et gammelt hus som vårt, men enda bedre merker Johanne det der ho står alene og forlatt på nordsiden av huset. Riktignok var ho dekka med snø i store deler av januar, så det må ha varma noe, men det så likevel temmelig kaldt ut. Ja, vi lurte rett og slett på om ho var gått fra varm til kald og begynte å diskutere hva vi skulle gjøre med maten vår resten av sesongen. Men jammen meg har ho klart å holde varmen likevel! Og i dag i flere grader pluss og deilig sol (synd å ikke kunne tilbringe hele dagen ute i hagen – det er jo bart langsmed huskantene, så det er faktisk muligheter til å få ekte jord under neglene) var jeg ute med ny forsyning til henne. Ho gløda av glede og tok imot mine ofre med en varm takk.
I solveggen ved inngangsdøra står ei stor tønne med blant annet en klematis, en gåseblom jeg fikk på et hagemarked for noen år siden, og en stadig større blåveis (hentet i egen hage!). Egentlig burde ikke blåveisen trives der; det er altfor mye sol og altfor varmt om sommeren, men det 
ser ikke ut til å bekymre planta det aller minste. Den sprer om seg med både glede og frø, så jeg tror ikke den har fått med seg at den egentlig skal mistrives. Ennå er det ingen blomster der, men siden bladene også er grønne om vinteren, ser det riktig så fint og vårlig ut nå når sola skinner på de flotte leverformene!
har latt seg knekke av snø og is i løpet av januar. Sukk! Rådet om å holde oss til enkelt glass var ikke så godt, skulle det vise seg. Nå må vi bytte ut store deler av taket samt noen plater langs bakken. Vi satser denne gangen på å kjøpe herda glass til taket. Litt usikre på hvor vi kan få tak i der, men håper det fungerer å ta kontakt med en glassmester her i byen. Så får vi se om det lar seg gjøre å fikse det.
Å være hagemenneske om vinteren kan være ganske kjedelige greiene, hvis man da ikke velger å bruke tida til å drømme om bedre tider. Ute ligger det massevis av hvit snø, men om ikke så mange månedene skal dette forvandle seg til et blomstrende flor i all verdens farger og lukter. Det blir som i Prøysens vise «Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel» der snøen nå er de hvite arkene som jeg i mine planer kan fylle med farger fra alle frøposene jeg har. Jeg har nemlig ganske mange frøposer- både nyinnkjøpte og de av god, gammel årgang (som dessverre ikke er noe å hige etter når det er snakk om frøposer…).
Hagesumming 