Da var det på tide igjen; bienes sommerjobb skulle ut av kubene og over i glass. Det er en søt og klissete og til dels ubehagelig jobb – men med et riktig så hyggelig resultat!

Husets birøkter henta og skrudde sammen slynga og fant fram utstyr og drakter til seg selv og ungene; nå skulle årets høsting finne sted. Etter jeg fikk biestikk i begynnelsen av sommeren, har jeg fått vite av legen at jeg er allergisk for bier. Det er derfor ikke helt optimalt med bigård med sju kuber i egen hage… Kubene må flyttes i løpet av høsten, men hvor den nye bigården blir, er birøkterens jobb å finne ut. Jeg ble riktig så lei meg da jeg fikk beskjed om allergien; det var så hyggelig med bier i hagen vår! Men jeg skjønner også at det ikke er så lurt å ha dem her når jeg reagerer som jeg gjør. Sju kuber er uansett i meste laget, og i år har det vært så mye bier i hagen at ungene ikke har turt å gå ned i Nedre hage og selv har jeg vært ganske skeptisk. Flere av oss har fått stikk, og sånn kan det ikke være. Men vi vurderer likevel å beholde én kube i hagen. Det blir ikke så mye bier ut av én kube, og for hagens del er det fint med noen hjelpere.

I fjor var første år med birøktig på egen hånd, og da fikk vi ca. 50 kg fra fire kuber. Det var derfor med stor spenning vi satte igang Prosjekt Hente Honning i år. Sju kuber burde gi mer enn fjorårets høsting, og målet vårt var 100 kg. Spørs om ikke det var litt for urealistisk, men man må jo ha noe å jobbe mot!

Først ble kubene tømt for honningtavler. Tavlene ble satt på brett inne på kjøkkenet. (I år var vi flinkere til å sikre at det ikke fulgte med så mye bier på lasset; det ble en del inne, men det var i alle fall mulig å bevege seg utendørs etter høstinga.)

Tavlene måtte gjøres klare for slynginga. For å få til det, måtte alle honningcellene åpnes, og det gjøres ved å skrape av laget utenpå dem.

Det er litt av en jobb å skrape av all voksen utenpå alle cellene. De som ikke skrapes skikkelig, slipper ikke ut honninga ved slynging, og det kan vi selvsagt ikke ha noe av!

Ei tavle full av dryppende, søt og god honning klar til slynging.

Tavler klare for slynging. Kan du høre hvordan honninga drypper mot bunnen?

Under slynging presses honning ut av de åpnede cellene og renner ned i bunnen av slynga. Derfra kan den fylles over i bøtte.

Honningen renner ut av en åpning i bunn av slynga. Den renner tykk og gyllen ned i en sil for å sile bort rester av voks.

Det lukter nå søtt og sommerlig i hele underetasjen (særlig på kjøkkenet, så klart), og det kleber over alt man trår. Det ble ikke 100kg, men 3 fulle bøtter fikk vi, så 60kg honning skal nå sukre seg før den helles over på glass. Hele prosessen så langt har blitt nøye smakskontrollert for å sikre god kvalitet, og jada, det er riktig så god honning i år også. Det blir litt slynging en gang til før vi gir oss for i år, så da får vi se hvor mye det ble til slutt. Mmmmm! Si ifra om det er interesse for et glass eller to.