Nåja, det er vel en sannhet med modifikasjoner at det en sår selv nødvendigvis er så veldig bra; det skjer vel så ofte at det ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Antagelig er det derfor jeg da gleder meg ekstra mye over det som faktisk ble som planlagt og som kommer med kraftige planter og fargerike blomster. Det gir en helt egen tilfredsstillelse å kunne nyte sitt eget!

En av mine store sommerblomstfavoritter er cosmo. De er så yndige! Lange stilker, frynsete blader, klare farger. Ikke spises de av snegler heller, så det er bare å plante hvor en vil. De liker selvsagt sol og både vann og gjødsel, men ellers er de ikke så kravstore. Jeg har lært the hard way at de kan ha godt av oppbinding; i den sterke vinden i dag er det flere av de tjukke stilkene som har knekt rett av. Også de som var så fulle av knopper! Neste år skal jeg gjøre dette annerledes.

En annen av mine sommerfavoritter (det er bare fantasiløse mennesker som kan ha én favorittblomst!) er blomstererter. Tidligere år har de kommet så seint med blomster, men i år har jeg visst gjort noe riktig, for de har blomstra i flere uker allerede. Jeg tror det rette var å vente med å sette dem ut til det virkelig var varmt nok (rundt begynnelsen av juni). Da hadde de fått stå inne og vokse seg store og fine i vinduskarmen først. Nå blomstrer de stort sett alle sammen, og jeg elsker de florlette blomstene som strekker seg oppover og oppover. Godt lukter de også. Og de blomstrer helt til frosten tar dem. Fantastiske farger!

Jeg har også sådd mange tagetes. De har slitt med brunskogsneglene og mange har måttet

Tagetes

bøte med livet i kampen for tilværelsen, men en tagetes i Dahliabedet synes jeg har klart seg temmelig bra. Den har kanskje ikke så mange blader og ser ikke så kraftig og flott ut, men den blomstrer likevel for fullt. Dét er pågangsmot det! Jeg skal sørge for å ta vare på noen frø fra den til neste års sommerblomstproduksjon.

Anisisop, Golden Jubilee

I fjor kjøpte jeg frø til anisisop av typen «Golden Jubilee». Den har lilla blomster, limegrønne blader og lukter litt lakris. I fjor var det bare ett av frøene som ble til en plante, men den selvsådde seg deretter friskt rundt om i potten den stod i, så nå er det anisisop i hele potta. Både hagens humler og bier elsker planta, og den ser ut til å tåle både en kald vinternatt og en varm sommerdag, så den blir lett en krydderurt jeg setter pris på!

Jeg skal forsøke å plante om noen av nykomlingene og også forsøke å samle litt frø, for dette er en plante som skal få stå flere steder i hagen. Hvis noen er interesserte i frø, er det bare å si ifra.