Når sesongen nærmer seg slutten, er det på tide å se på hva man fikk til – og hva som ikke gikk helt etter planen. Det er forbausende hvor lite av dette jeg husker når jeg sitter våryr og overambisiøs i mars full av nye ideer. Nå skal jeg derfor lage en liten Note to self for å hjelpe mitt framtidige jeg og mine framtidige grønne fingre til å kanskje få rydda opp i det som trengs neste sesong.
Neste sesong skal jeg:
– beskjære syrinhortensiene
– støtte opp store stauder (som nøkketunge, perleevigblom, knoppurt)
– sørge for at gresset i gangene blir klippet, samt kantene rundt bedene
– gjødsle rosene som i år
– dekke med bark i Skyggebedet
– beskjære bøkehekken
– gjøre noe med inngangen til drivhuset (høy prioritet)
– rydde i jordbærbedet
– fjerne bringebærbusker
– støtte oreganoene i Det blå bedet
Hm, det er kanskje nok punkter. Spennende å se hvilke jeg kan huke av neste år!
Den finnes i flere forskjellige farger, og den finnes både som ganske lavtvoksende (20-30 cm) og som en høyreist staude (50 cm). I min hage tåler den både sol og halvskygge, og den liker helst å stå i litt fuktig jord. Høstanemone blomstrer fra juli til oktober, og det er det ikke mange andre plantene som gjør. Den er ikke så hardfør her i landet, men den ser ut til å ha klart seg fint hos meg så langt (men så er også Horten i sone 2). Jeg har lest at den kan være invasiv og utkonkurrere andre planter, men det tror jeg må være i helt andre strøk – det er i alle fall ikke noe far efor det hos meg.
Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!
Den lille larven aldrimetts fetter tok med seg store deler av familien sin til japanspireahekken i Øvre Hage. Der forynte de seg av de forlengst avblomstra plantene. Jeg vet ikke om aldrimetts fetter også blir til en stor og vakker sommerfugl, men jeg regner med at det uansett er noe som kan være bra å ha i hagen, og siden hekken uansett ikke kommer til å blomstre mer i år, gjør det ikke noe at de forsyner seg. Om noen har et forslag til hva fetteren blir når han blir stor, så er det bare å fortelle meg.
Jeg sier så kjekt at det er plass til alle insekter i hagen min, men det er noen jeg ikke liker at kommer for nærme meg. Edderkopper synes jeg er helt forferdelige! Men jeg vet at de ikke gjør noe galt – snarere tvert imot. Likevel får jeg helt fnatt dersom de skulle komme borti meg. Så lenge de holder seg på en taulengdes avstand, går det greit. Og egentlig – på avstand! – er jeg ganske imponert over hvor flotte nett de kan bygge. I Mellomhagen har 
det vært en edderkopp i flere uker nå. Ho (det er sikkert ei ho) har flytta litt på nettet innimellom, men ho holder seg ved de samme plantene. Det er tydelig at det er mat å finne der. Synd ho ikke spiser snegler!
Husets birøkter henta og skrudde sammen slynga og fant fram utstyr og drakter til seg selv og ungene; nå skulle årets høsting finne sted. Etter jeg fikk biestikk i begynnelsen av sommeren, har jeg fått vite av legen at jeg er allergisk for bier. Det er derfor ikke helt optimalt med bigård med sju kuber i egen hage… Kubene må flyttes i løpet av høsten, men hvor den nye bigården blir, er birøkterens jobb å finne ut. Jeg ble riktig så lei meg da jeg fikk beskjed om allergien; det var så hyggelig med bier i hagen vår! Men jeg skjønner også at det ikke er så lurt å ha dem her når jeg reagerer som jeg gjør. Sju kuber er uansett i meste laget, og i år har det vært så mye bier i hagen at ungene ikke har turt å gå ned i Nedre hage og selv har jeg vært ganske skeptisk. Flere av oss har fått stikk, og sånn kan det ikke være. Men vi vurderer likevel å beholde én kube i hagen. Det blir ikke så mye bier ut av én kube, og for hagens del er det fint med noen hjelpere.
Hagesumming 