Note to self

Når sesongen nærmer seg slutten, er det på tide å se på hva man fikk til – og hva som ikke gikk helt etter planen. Det er forbausende hvor lite av dette jeg husker når jeg sitter våryr og overambisiøs i mars full av nye ideer. Nå skal jeg derfor lage en liten Note to self for å hjelpe mitt framtidige jeg  og mine framtidige grønne fingre til å kanskje få rydda opp i det som trengs neste sesong.

Neste sesong skal jeg:

– beskjære syrinhortensiene

– støtte opp store stauder (som nøkketunge, perleevigblom, knoppurt)

– sørge for at gresset i gangene blir klippet, samt kantene rundt bedene

– gjødsle rosene som i år

– dekke med bark i Skyggebedet

– beskjære bøkehekken

– gjøre noe med inngangen til drivhuset (høy prioritet)

– rydde i jordbærbedet

– fjerne bringebærbusker

– støtte oreganoene i Det blå bedet

Hm, det er kanskje nok punkter. Spennende å se hvilke jeg kan huke av neste år!

Liv i hagen

Riktignok er vi langt ute i august og sommeren er i det store og hele over for denne gang, men de siste dagene har det vært riktig så sommerlig i hagen her i Horten. Og for en bonus at dette skulle slå til akkurat når det er helg! Det har derfor vært mulig å nyte fullt – noe jeg selvsagt har gjort. Jeg har holdt på i hagen i timevis, så nå er det rydda og luka og beskjært i store deler av hagen. Og det har ikke bare vært jeg som har holdt på ute i hagen disse dagene; det summer og kravler og flagrer overalt. For et liv!

Jeg har tidligere hevdet at flox ikke ser ut til å inneholde mye nektar, for jeg hadde ikke sett insekter på dem. Jeg trekker tilbake denne påstanden, for det er masse liv i alle floxene mine denne sommeren. Jeg er usikker på hva dette er for et insekt. En dagsvermer, kanskje? Flott er den i alle fall. Fortell meg gjerne hva det er om du vet!

I min iver etter å rydde i hagen, løftet jeg på noen plankebord som lå i Nedre Hage, og godt var det, for der var det tre store klyser med sneglegg samt Sneglemor like ved (slett ikke sikkert det var henne altså). Jeg gjorde kort prosess og klippet mor i to og knuste eggene under skosålene mine. Meget godt mulig jeg burde hatt en annen angrepsplan for eggene (har hørt om kokende vann), men jeg har vanskelig for å se at de kan ha overlevd min støvel.

Heldigvis er det flest av dem i hagen som jeg ønsker skal være der, og noen av dem liker jeg godt nok til å også la få komme inn. Både husets hund og husets katt liker å følge med når jeg holder på, og det er hyggelig med selskap når jeg rusler rundt. Pus ble riktignok ikke med på noen runde denne gang; hun valgte å nyte seinsommeren på en av dynene som lå ute til lufting.

Hagedessert

IMG_20190817_111307

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

September i hagen

 Det er lite som lyser opp så flott i hagen som Westerland-roser i septembersola! Nå som så mye annet er på hell, gleder jeg meg ekstra over disse fargerike, vakre, lettstelte og remonterende rosene. De hilser velkommen ved hageporten, og jeg smiler fornøyd tilbake. Seinhøsten kan absolutt også være vakker!

Westerland-rose

Høstens anemoner

20160823_154657

Høstanemone

En av favorittblomstene mine (jada, jeg har ganske mange…) er av den seintblomstrende sorten. Jeg gjetter på at det er noe av grunnen til at jeg liker den så godt. Den er virkelig vakker, altså, men det som slår ut kronbladene sine nå, blir nesten stående i ensom majestet i bedene – i alle fall i mine. Blomsten jeg snakker om er høstanemone, også kjent som kinasymre (Anemone hupehensis).

Jeg har en del planter av sorten, for jeg har lett for å kjøpe dem når jeg kommer over dem på salg. Jeg venter på at de skal bli store og kraftige i bedene, men de vokser saktere enn jeg skulle ønske. Kanskje ligger det også i deres natur å ikke bli så altfor store; de skjøre blomstene ser ikke ut til å komme fra noe stort og prangende.

20160823_154736Den finnes i flere forskjellige farger, og den finnes både som ganske lavtvoksende (20-30 cm) og som en høyreist staude (50 cm). I min hage tåler den både sol og halvskygge, og den liker helst å stå i litt fuktig jord. Høstanemone blomstrer fra juli til oktober, og det er det ikke mange andre plantene som gjør. Den er ikke så hardfør her i landet, men den ser ut til å ha klart seg fint hos meg så langt (men så er også Horten i sone 2). Jeg har lest at den kan være invasiv og utkonkurrere andre planter, men det tror jeg må være i helt andre strøk – det er i alle fall ikke noe far efor det hos meg.

Jeg elsker de rene, klare blomstene på høye stilker. De er fantastisk vakre! Håper flere av dem slår ut i blomst snart!

Høstblomster

Det er august, og det er merkbart kortere – og kjøligere! – dager. Den tidligere så fargerike hagen, er ikke like full av farger lenger. Ikke dersom man ikke regner med varianter av nedvisnende stauder. Men selv om det ikke er like stort flor å skue, er det fremdeles en del stauder som holder stand. Heldigvis! Noen har faktisk venta helt til nå, før de står der strålende vakre. Og de er så velkomne, så velkomne!

20160823_154257_HDR

Asters

I det Blå bedet er det astersen (Astereae) jeg fikk av en god nabo for et par sesonger siden, som nå kommer til sin rett. Hva slags sort det er, vet jeg ikke, men det er av den fine sorten! Den har en vakker blåfarge, og jeg fryder meg over at den liker seg der jeg har planta den. Tidligere høstasters har ikke villet blomstre hos meg, men denne gjør som jeg ønsker. Neste sesong skal jeg gi den støtte tidlig i sesongen, slik at ikke greinene blir liggende langsmed bakken; som så mange av oss liker den tydeligvis ikke så godt et liv i oppoverbakke uten støttende venner.

20160823_154046

Storkenebb

Fremdeles er det liv i mange av storkenebbene jeg har rundt omkring i hagen. Mange av dem blomstrer helt til frosten tar dem, så de kan ennå stå i flere måneder. Etter hvert som alt annet visner bort, blir de seintblomstrende staudene enda vakrere; de har ingen å konkurrere mot. Denne storkenebben (Geranium) er vakker uansett årstid og konkurranse. For en fantastisk blåfarge!

20160823_154200_HDR

Duehode

Lenger nede i hagen, i Majas bed, står det en blomst som først nå synes det er på tide å lyse opp litt. Med litt rare, men likevel pene, blomster i rosa strekker den seg høyt på tå for virkelig å synes i bedet. Nå kommer endelig duehode (Chelone obliqua)! På engelsk heter blomsten ‘turtlehead’, og jeg antar det har med formen på blomstene å gjøre. Skilpaddehode er et morsommere navn enn duehode, synes jeg, men navnet skjemmer ingen, og det er riktig så hyggelig med en rosa fargeklatt nå som mye annet forsvinner. Lettstelt er planta også, og den blir stor og fin uten å ta for mye plass. Ikke trenger jeg binde den opp heller, og sneglene ser ikke ut til å være særlig glad i den. Det er all mulig grunn til å la den få en plass i hagen sin!20160823_154212Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!

 

 

Insekter i hagen

Det er nå midtveis i august, og sensommeren setter sitt preg på hagen. Det er ikke like yppig blomstring som tidligere, og jeg må stadig rydde opp i bed som er ferdige for sesongen – i alle fall deler av dem. Det betyr ikke at det ikke er liv i hagen. Det er massevis av små kryp som klatrer og kryper og åler og flyr rundt blant blomster og busker. Noen er jeg mer glad for at er det enn andre, men så lenge de ikke virkelig ødelegger noe (slik brunskogsneglene gjør), er jeg villig til å dele hagen min med dem. Den er heldigvis stor nok for oss alle.

20160814_185722Den lille larven aldrimetts fetter tok med seg store deler av familien sin til japanspireahekken i Øvre Hage. Der forynte de seg av de forlengst avblomstra plantene. Jeg vet ikke om aldrimetts fetter også blir til en stor og vakker sommerfugl, men jeg regner med at det uansett er noe som kan være bra å ha i hagen, og siden hekken uansett ikke kommer til å blomstre mer i år, gjør det ikke noe at de forsyner seg. Om noen har et forslag til hva fetteren blir når han blir stor, så er det bare å fortelle meg.

20160814_181828Jeg sier så kjekt at det er plass til alle insekter i hagen min, men det er noen jeg ikke liker at kommer for nærme meg. Edderkopper synes jeg er helt forferdelige! Men jeg vet at de ikke gjør noe galt – snarere tvert imot. Likevel får jeg helt fnatt dersom de skulle komme borti meg. Så lenge de holder seg på en taulengdes avstand, går det greit. Og egentlig – på avstand! – er jeg ganske imponert over hvor flotte nett de kan bygge. I Mellomhagen har 20160814_175321det vært en edderkopp i flere uker nå. Ho (det er sikkert ei ho) har flytta litt på nettet innimellom, men ho holder seg ved de samme plantene. Det er tydelig at det er mat å finne der. Synd ho ikke spiser snegler!

Venninna hennes holder til på kronbladene til en erteblomst. Tenk å kunne bo i en blomst! Det må da være Drømmen!

 

Selvsådd er velsådd

Nåja, det er vel en sannhet med modifikasjoner at det en sår selv nødvendigvis er så veldig bra; det skjer vel så ofte at det ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Antagelig er det derfor jeg da gleder meg ekstra mye over det som faktisk ble som planlagt og som kommer med kraftige planter og fargerike blomster. Det gir en helt egen tilfredsstillelse å kunne nyte sitt eget!

En av mine store sommerblomstfavoritter er cosmo. De er så yndige! Lange stilker, frynsete blader, klare farger. Ikke spises de av snegler heller, så det er bare å plante hvor en vil. De liker selvsagt sol og både vann og gjødsel, men ellers er de ikke så kravstore. Jeg har lært the hard way at de kan ha godt av oppbinding; i den sterke vinden i dag er det flere av de tjukke stilkene som har knekt rett av. Også de som var så fulle av knopper! Neste år skal jeg gjøre dette annerledes.

En annen av mine sommerfavoritter (det er bare fantasiløse mennesker som kan ha én favorittblomst!) er blomstererter. Tidligere år har de kommet så seint med blomster, men i år har jeg visst gjort noe riktig, for de har blomstra i flere uker allerede. Jeg tror det rette var å vente med å sette dem ut til det virkelig var varmt nok (rundt begynnelsen av juni). Da hadde de fått stå inne og vokse seg store og fine i vinduskarmen først. Nå blomstrer de stort sett alle sammen, og jeg elsker de florlette blomstene som strekker seg oppover og oppover. Godt lukter de også. Og de blomstrer helt til frosten tar dem. Fantastiske farger!

Jeg har også sådd mange tagetes. De har slitt med brunskogsneglene og mange har måttet

20160807_110920

Tagetes

bøte med livet i kampen for tilværelsen, men en tagetes i Dahliabedet synes jeg har klart seg temmelig bra. Den har kanskje ikke så mange blader og ser ikke så kraftig og flott ut, men den blomstrer likevel for fullt. Dét er pågangsmot det! Jeg skal sørge for å ta vare på noen frø fra den til neste års sommerblomstproduksjon.

20160807_111157

Anisisop, Golden Jubilee

I fjor kjøpte jeg frø til anisisop av typen «Golden Jubilee». Den har lilla blomster, limegrønne blader og lukter litt lakris. I fjor var det bare ett av frøene som ble til en plante, men den selvsådde seg deretter friskt rundt om i potten den stod i, så nå er det anisisop i hele potta. Både hagens humler og bier elsker planta, og den ser ut til å tåle både en kald vinternatt og en varm sommerdag, så den blir lett en krydderurt jeg setter pris på!

Jeg skal forsøke å plante om noen av nykomlingene og også forsøke å samle litt frø, for dette er en plante som skal få stå flere steder i hagen. Hvis noen er interesserte i frø, er det bare å si ifra.

 

 

Honninghøsting

Da var det på tide igjen; bienes sommerjobb skulle ut av kubene og over i glass. Det er en søt og klissete og til dels ubehagelig jobb – men med et riktig så hyggelig resultat!

20160807_110649Husets birøkter henta og skrudde sammen slynga og fant fram utstyr og drakter til seg selv og ungene; nå skulle årets høsting finne sted. Etter jeg fikk biestikk i begynnelsen av sommeren, har jeg fått vite av legen at jeg er allergisk for bier. Det er derfor ikke helt optimalt med bigård med sju kuber i egen hage… Kubene må flyttes i løpet av høsten, men hvor den nye bigården blir, er birøkterens jobb å finne ut. Jeg ble riktig så lei meg da jeg fikk beskjed om allergien; det var så hyggelig med bier i hagen vår! Men jeg skjønner også at det ikke er så lurt å ha dem her når jeg reagerer som jeg gjør. Sju kuber er uansett i meste laget, og i år har det vært så mye bier i hagen at ungene ikke har turt å gå ned i Nedre hage og selv har jeg vært ganske skeptisk. Flere av oss har fått stikk, og sånn kan det ikke være. Men vi vurderer likevel å beholde én kube i hagen. Det blir ikke så mye bier ut av én kube, og for hagens del er det fint med noen hjelpere.

I fjor var første år med birøktig på egen hånd, og da fikk vi ca. 50 kg fra fire kuber. Det var derfor med stor spenning vi satte igang Prosjekt Hente Honning i år. Sju kuber burde gi mer enn fjorårets høsting, og målet vårt var 100 kg. Spørs om ikke det var litt for urealistisk, men man må jo ha noe å jobbe mot!

20160807_124800

Først ble kubene tømt for honningtavler. Tavlene ble satt på brett inne på kjøkkenet. (I år var vi flinkere til å sikre at det ikke fulgte med så mye bier på lasset; det ble en del inne, men det var i alle fall mulig å bevege seg utendørs etter høstinga.)

20160807_131020

Tavlene måtte gjøres klare for slynginga. For å få til det, måtte alle honningcellene åpnes, og det gjøres ved å skrape av laget utenpå dem.

20160807_130348

Det er litt av en jobb å skrape av all voksen utenpå alle cellene. De som ikke skrapes skikkelig, slipper ikke ut honninga ved slynging, og det kan vi selvsagt ikke ha noe av!

20160807_154636

Ei tavle full av dryppende, søt og god honning klar til slynging.

20160807_131112

Tavler klare for slynging. Kan du høre hvordan honninga drypper mot bunnen?

20160807_132049

Under slynging presses honning ut av de åpnede cellene og renner ned i bunnen av slynga. Derfra kan den fylles over i bøtte.

20160807_155236

Honningen renner ut av en åpning i bunn av slynga. Den renner tykk og gyllen ned i en sil for å sile bort rester av voks.

Det lukter nå søtt og sommerlig i hele underetasjen (særlig på kjøkkenet, så klart), og det kleber over alt man trår. Det ble ikke 100kg, men 3 fulle bøtter fikk vi, så 60kg honning skal nå sukre seg før den helles over på glass. Hele prosessen så langt har blitt nøye smakskontrollert for å sikre god kvalitet, og jada, det er riktig så god honning i år også. Det blir litt slynging en gang til før vi gir oss for i år, så da får vi se hvor mye det ble til slutt. Mmmmm! Si ifra om det er interesse for et glass eller to.

Duften av mormor

Det er rart hvordan lukter kan fremkalle minner. Noen lukter minner meg om sommer, slik som jordbær og enkelte (slett ikke alle) solkremer. Noen lukter minner om jul; nellik, kardemomme, ribbe. Noen lukter får meg til å tenke på skogen der jeg vokste opp; grantrær, våt mose, blåbærlyng. Alle hus har en egen lukt, og når man kjenner den lukta, tenker man på dem som bor (eller bodde) i det huset.

DSC_0118Lukta som sprer minner i hagen nå, er lukta av min mormors hage. Det lukter søtt og krydder, og det er akkurat slik det lukta i hagen hennes på seinsommeren. Det er tid for høstflox!

Jeg har flere relativt store eksemplarer, og jeg elsker dem. Ikke bare er det slik at det ikke er så altfor mye annet som blomstrer nå, men de er virkelig flotte der de står, høye og ranke og fulle av farger og liv. Nåvel, liv er kanskje å overdrive. Det er ikke mange insektene som tiltrekkes av dem. Jeg har så langt ikke sett en eneste DSC_0140hverken humle, bie, veps eller sommerfugl på dem. Jeg har riktignok sett en flott blomsterflue, men den var ensom i sin søken. Det får meg til å gjette på at det ikke kan være mye nektar i blomstene, og det er jo synd, for biene hadde hatt bruk for noe med mye nektar nå.

DSC_0119Høstflox blir ofte beskjemmet med meldugg slik at de får stygge hvite blader og slett ikke ser så majestetiske ut lenger. Det har ikke skjedd med mine. Jeg har lest at meldugg på flox ofte skyldes tørr jord og mye vind, så kanskje jeg har planta mine riktig, for de har så langt klart seg bra.

Jeg lurer på hvilken lukt som vil minne andre om meg?