Juli og Juliana

De siste dagene har det vært hetebølge her i (deler av) landet, noe som betyr merarbeid for alle som liker haging – både for oss med føtter og de med vinger. Heldigvis er det dette vi venter på hele vinteren og lever for hele sommeren (for noen av oss mer bokstavelig enn andre). Livet er godt for oss som liker hage!

I Juliana grønnes og rødnes og blånes (?) det, og det er like moro hver gang å kunne knaske på stedet eller å ta med til salaten. Og tenk! Jeg har til og med en egen drivhusassistent!

Lillebror er Drivhusassistent

Lillebror er Drivhusassistent

Lillebror tok også humlebilde:IMG_20190728_180137

Summing

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

ei! wir thun dir nichts zu Leide,

flieg’ nun aus in Wald und Heide!

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

I 1835 skrev August Heinrich Hoffman von Fallersleben  (imponerende navn!) barnesangen om bienes innsats i skog og hage. Og de gjør definitivt en kjempeinnsats i hagen min! Sammen med andre hardtarbeidende insekter flyr de rundt fra blomst til blomst og etterlater seg lykkelige blomster i sine fotspor, eller kanskje heller vingespor. Overalt summer det så det er en fryd! Takk for alt arbeidet dere gjør! Jeg skal fortsette å legge til rette for hyggelige hagebesøk videre framover.

 

Insekter i hagen

Det er nå midtveis i august, og sensommeren setter sitt preg på hagen. Det er ikke like yppig blomstring som tidligere, og jeg må stadig rydde opp i bed som er ferdige for sesongen – i alle fall deler av dem. Det betyr ikke at det ikke er liv i hagen. Det er massevis av små kryp som klatrer og kryper og åler og flyr rundt blant blomster og busker. Noen er jeg mer glad for at er det enn andre, men så lenge de ikke virkelig ødelegger noe (slik brunskogsneglene gjør), er jeg villig til å dele hagen min med dem. Den er heldigvis stor nok for oss alle.

20160814_185722Den lille larven aldrimetts fetter tok med seg store deler av familien sin til japanspireahekken i Øvre Hage. Der forynte de seg av de forlengst avblomstra plantene. Jeg vet ikke om aldrimetts fetter også blir til en stor og vakker sommerfugl, men jeg regner med at det uansett er noe som kan være bra å ha i hagen, og siden hekken uansett ikke kommer til å blomstre mer i år, gjør det ikke noe at de forsyner seg. Om noen har et forslag til hva fetteren blir når han blir stor, så er det bare å fortelle meg.

20160814_181828Jeg sier så kjekt at det er plass til alle insekter i hagen min, men det er noen jeg ikke liker at kommer for nærme meg. Edderkopper synes jeg er helt forferdelige! Men jeg vet at de ikke gjør noe galt – snarere tvert imot. Likevel får jeg helt fnatt dersom de skulle komme borti meg. Så lenge de holder seg på en taulengdes avstand, går det greit. Og egentlig – på avstand! – er jeg ganske imponert over hvor flotte nett de kan bygge. I Mellomhagen har 20160814_175321det vært en edderkopp i flere uker nå. Ho (det er sikkert ei ho) har flytta litt på nettet innimellom, men ho holder seg ved de samme plantene. Det er tydelig at det er mat å finne der. Synd ho ikke spiser snegler!

Venninna hennes holder til på kronbladene til en erteblomst. Tenk å kunne bo i en blomst! Det må da være Drømmen!

 

Selvsådd er velsådd

Nåja, det er vel en sannhet med modifikasjoner at det en sår selv nødvendigvis er så veldig bra; det skjer vel så ofte at det ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Antagelig er det derfor jeg da gleder meg ekstra mye over det som faktisk ble som planlagt og som kommer med kraftige planter og fargerike blomster. Det gir en helt egen tilfredsstillelse å kunne nyte sitt eget!

En av mine store sommerblomstfavoritter er cosmo. De er så yndige! Lange stilker, frynsete blader, klare farger. Ikke spises de av snegler heller, så det er bare å plante hvor en vil. De liker selvsagt sol og både vann og gjødsel, men ellers er de ikke så kravstore. Jeg har lært the hard way at de kan ha godt av oppbinding; i den sterke vinden i dag er det flere av de tjukke stilkene som har knekt rett av. Også de som var så fulle av knopper! Neste år skal jeg gjøre dette annerledes.

En annen av mine sommerfavoritter (det er bare fantasiløse mennesker som kan ha én favorittblomst!) er blomstererter. Tidligere år har de kommet så seint med blomster, men i år har jeg visst gjort noe riktig, for de har blomstra i flere uker allerede. Jeg tror det rette var å vente med å sette dem ut til det virkelig var varmt nok (rundt begynnelsen av juni). Da hadde de fått stå inne og vokse seg store og fine i vinduskarmen først. Nå blomstrer de stort sett alle sammen, og jeg elsker de florlette blomstene som strekker seg oppover og oppover. Godt lukter de også. Og de blomstrer helt til frosten tar dem. Fantastiske farger!

Jeg har også sådd mange tagetes. De har slitt med brunskogsneglene og mange har måttet

20160807_110920

Tagetes

bøte med livet i kampen for tilværelsen, men en tagetes i Dahliabedet synes jeg har klart seg temmelig bra. Den har kanskje ikke så mange blader og ser ikke så kraftig og flott ut, men den blomstrer likevel for fullt. Dét er pågangsmot det! Jeg skal sørge for å ta vare på noen frø fra den til neste års sommerblomstproduksjon.

20160807_111157

Anisisop, Golden Jubilee

I fjor kjøpte jeg frø til anisisop av typen «Golden Jubilee». Den har lilla blomster, limegrønne blader og lukter litt lakris. I fjor var det bare ett av frøene som ble til en plante, men den selvsådde seg deretter friskt rundt om i potten den stod i, så nå er det anisisop i hele potta. Både hagens humler og bier elsker planta, og den ser ut til å tåle både en kald vinternatt og en varm sommerdag, så den blir lett en krydderurt jeg setter pris på!

Jeg skal forsøke å plante om noen av nykomlingene og også forsøke å samle litt frø, for dette er en plante som skal få stå flere steder i hagen. Hvis noen er interesserte i frø, er det bare å si ifra.

 

 

«Juli har ferie, kom igjen!»

Nå er det jammen frodig og flott ute i hagen! Regnet som kom forrige uke og som slett ikke passa meg noe særlig, passa visst hagen og blomstene helt utmerket. Det er bare å glede seg over alt blomsterfloret mens man spiser jordbær, squash og annet morsomt.

20160703_141346

Nedre Hage sett fra Juliane

Når jeg står utenfor Juliane og ser utover hagen, gir det en utrolig god følelse. Det er som balsam for sjelen! Det surrer og summer og dufter og vaier, og alt er fryd og gammen og vakkert og godt. At haging er godt for kropp og sjel er jeg helt overbevist om, for hvem kan vel stresse når alt i hagen vitner om at Ting Tar Tid?!

Majas bed står fremdeles i Busknellikens tegn, og det blir spennende å se hvordan dette

20160703_181023

Majas bed

bedet kommer til å se ut neste år, siden busknelliken visner ned og dør etter blomstring. Jeg er spent på hvor godt den har spredd seg for neste år allerede. Jeg har luka bort en del vortemelk som villig har fordelt seg utover bedet. Jeg liker dem godt, men det er hyggelig at det er plass til flere planter også! Foran i bedet står noen nykjøpte stauder fra Garden Living (for en fantastisk hage de har!!), og jeg gleder meg til det blir litt størrelse på dem i løpet av sesongen.

20160703_181421

Anemone i Ada Sofies bed

I Ada Sofies bed står en fantastisk blomst i flor nå. Jeg tror det er en form for en anamone (rett meg gjerne dersom jeg tar feil!); jeg satte i alle fall en del anemoneknoller der i våres, så det ser ut til at  alle fall én kom opp. Håper det kommer flere, for denne er vakker!

Øverst i Majas bed står veronicaen høy og rank og vakker og blå – og full av insekter. Den har spredd seg villig allerede, så jeg ser jeg kan bidra med avleggere til plantemarkedet vårt om et par år – eler gi bort til gode hagevenner. Si ifra om du vil ha. For en vakker blåfarge!

Action i hagen

Det skjer mye i hagen for tida, og noe av det som settes mest ris på, er all jordbæra som nå20160629_124224 er modne. Det er mengder av alle typer vi har (både markjordbær, månedsbær og vanlige hagejordbær), så det er bare å fylle neven og kose seg! Vi har nok til å ha jordbær til dessert stort sett hver dag, og i alle fall månedsbærene kommer til å fortsette med dessertbidrag til langt utpå ettersommeren. Mmmm!

20160629_134129Ellers skjer det spennende ting som vi tobeinte ikke får med oss. Her om dagen lå bare skjelettet igjen av en stor løpebille; resten var blitt spist av maur eller lignende (plutselig litt usikker på hva det er som spiser løpebiller…). Her har det vært skikkelig slåsskamp for en stund siden!

Hagens prinsesser

Det er vel opplest og vedtatt hvem som er Hagens Dronning: Rosene. Men hvem er da Hagens Prinsesser? Jeg går for pionene (Paeonia)! Av utseende minner de veldig på roser (de heter forøvirg Pfingstrosen på tysk, pinseroser, så der har man tatt likheten på alvor), men jeg synes de er lettere å ha med å gjøre.Ikke blir de fulle av lus, ikke får de soppsykdommer eller snyltevepsbesøk, og ikke må de beskjæres. De vil selvsagt ha stell en kongelig verdig, men det er av enklere sort enn rosenes; de vil helst ha basisk jord, de vil gjerne få litt kalk i løpet av sesongen (jeg ga dem litt aske i våres), og de vil gjerne bindes opp mot kraftig vind og regn. Dessuten vil de ikke ha våte føtter om vinteren, for da råtner de rett og slett bort. Plantes de for dypt, slik jeg frykter noen av mine har blitt, kommer de bare med blader og ingen blomster. De vil helst ikke flyttes så mye på, og de liker å få stå i fred uten å deles. Ellers krever de ikke så mye.

20160617_163141_HDRJeg har et relativt stort utvalg av pioner, men de er stort sett alle av den navnløse sorten. Da vi overtok hagen for snart 10 sesonger siden, var det aller meste av fordums hageplanter vekk, men et par pioner hadde overlevd. De er nok ganske gamle, men jeg vet ikke hvor gamle. Muren de er planta over ble bygd i 1923, men det er usikkert når det ble bed over muren. Jeg tror uansett ikke noe har overlevd fra den gang, skjønt det hadde vært moro om noe hadde det! Pionene i bedet er hvite, fylte og av sorten «typisk pion». Det kraftige regnet her om dagen slo dem litt i stykker, men en del av dem er fremdeles flotte.20160622_103139_HDR~2

I Nedre Hage har jeg flere pioner som nå står i blomst. Den ene av dem er den eneste jeg vet navnet på: Coral Charm. Den har vokst litt fra i fjor og har i år hele fire store blomsterknopper. Den blir ganske høy, men siden den ikke er fylt, blir den ikke så tung, så den ble ikke like skadd av regnet som kom. Helt fantastisk farge!

Like nedenfor Coral Charm har jeg en annen enkel pion. Den er hvit med et lillaskjær i seg.
Jeg kan ikke huske når jeg gikk til anskaffelse av den, men den ser flott ut i alle fall. Den har ikke stått der så lenge, så den er ikke blitt så stor, men med riktig stell skal nok dette gå bra. Jeg har hørt at pollinerende insekter liker enkle blomster, så derfor forsøker jeg å skaffe pioner som ikke er fylte. Det ser riktignok ikke ut til at humlene bryr seg om å slåss litt for å komme inn til herlighetene, men siden det også finnes nydelige, enkle pioner (som ikke må bindes opp like godt), ser jeg ingen grunn til å ikke å gå for disse.

På selveste St.Hansaften, da alle blomstene blir levende og har egen fest i følge Elsa Beskows over hundre år gamle historie, er det pionene som holder fest i hagen min!

Sommersvermerier

Det er skrivd mye hyggelig om ymse former for svermerier, men når man har bier i hagen, 20160605_132459er ikke sverming noe man har så lyst på. Det var derfor høyt tempo da det var storsverming på gang i helga. Det er særlig på denne tida av året at biene får det for seg at det hadde vært stas med en nye kube med en ny dronning et annet sted. På en varm dag (gjerne  en periode av flere varme dager etter hverandre) drar ei dronning fra kuben, og arbeidernes søsterskap følger etter henne (i alle fall store deler av dem). Hvis man som birøkter oppdager dette i tide, kan man klare å forhindre svermingen. Oppdager man det litt for seint men likevel ikke for seint, kan man fange inn igjen svermen (de flyr gjerne til et tre like ved der de samler seg i en stor klase for så å fly sammen til et nytt sted.) Dersom man er altfor sein, er svermen borte og kuben er nesten tom – og antagelig dronningløs og dermed også ute av stand til å skaffe seg en ny dronning som kan legge egg og føre søsterskapet videre.
Det kan se ganske skummelt ut med himmelen full av tusenvis av bier, og man kan få litt høy puls av å befinne seg midt i en hel bikube. Men det er egentlig ikke noen grunn til å bli så skremt; bier som svermer er så opptatte av dronninga si og sitt nye, fremtidige hjem, at de stort sett ikke bryr seg om20160605_132039 andre rundt dem. Jeg turte derfor å stå veldig nær, og det var absolutt fascinerende hvor mye lyd de lagde! Tusenvis av bier som slår med vingene sine gjør at man må rope for å bli hørt!

Husets birøkter tok på seg verneutstyr (han skulle tross alt få dem over i en pappeske og helst inn i en ny kube – deres fremtidige hjem). I nærmere tretti grader i skyggen (de velger jo en varm dag), er det hett å være birøkter! Med en stokk forsøkte han å slå biene, som hadde samla seg i klaser/klynger, ned i en pappeske. Det er en del vekt i en slik klynge med bier, og siden operasjonen måtte gjentas mange ganger (det tok flere timer, det hele), er det en slitsom oppgave å samle inn igjen svermen.

Da biene var vel nede i esken, var det bare å prøve å få dem over i en av de ferdige 20160605_132150bikubene. Først var det fint  forsøke å lokalisere dronninga; en bikoloni blir ingen koloni uten ei dronning! Dessuten blir ikke søstrene værende i kuben dersom dronninga ikke er der; da blir det bare ny sverming.

20160605_133342Biene helles så over i kubene. 20160605_142104_HDR

Og til slutt har man økt antallet kuber i hagen. I alle fall i teorien. Kubene som ble forlatt, er uten dronning. Og i vår Bigård ser det ut til at alle de fire kubene er uten dronning nå. Det er ikke bra! Vi får se hvordan Husets Birøkter løser det problemet. Men to «nye» kuber har vi i alle fall fått, så nå er det plutselig seks kuber i blomsterenga vår. Det starta med to høsten 2014… Mer enn seks har vi vel ikke plass til, selv om bienes summelyd er flott å høre på!

Bristepunkt

«Ja visst gör det ont när knoppar brister», hevdet Karin Boye en gang. Ho mente vel den gang ikke blomster i konkret form, det var snarere ment som en metafor for noe større, men setningen kom meg i Hug da jeg rusla gjennom hagen forleden og så alle blomstene på bristepunktet.

Orientvalmuene (Papaver orientale) spruter snart ut i rødt og oransje; de bryter seg ut av sine hårete hylstre og bretter sine tynne og fargerike kronblader ut lik en sommerfugl på vei ut av puppen. Jeg vet at mange ikke synes disse blomstene har livets rett i hagen; at de er vulgære i fargene og sprer seg for lett. Jeg for min del liker dem godt. Ikke bare synes jeg blomstene er flotte og minner om mormors hage, men de har også et fantastisk bladverk. At de er enkle å ha med å gjøre, anser jeg som en bonus!

En annen av de riktig så villige plantene i hagen er knoppurten ( Centaurea) som snart slår ut i mørkeblått flor. I fjor ble den tatt litt av vinden og la seg ned i bedet, så i år skal jeg sørge for å gi den litt støtte, så får vi se om det hjelper. Vi kan da alle trenge litt støtte når det blåser som verst.

Jeg har tidligere nevnt at hagen er full av løker, og nå er kirgisløkene i ferd med å åpne seg. Store, lilla kuler svever høyt i bedet og er en magnet for pollinerende insekter. Jeg elsker dem og har store planer om å sette enda flere løker til høsten!