Amerikanske tilstander

28. juli 2021 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Kaliforniavalmue (Eschscholzia californica)

I vinter gikk jeg til innkjøp av en hel del poser med blomsterfrø, og i år skulle jeg satse stort på valmuer. Jeg strødde derfor flere tusen forskjellige valmuefrø rundt i hagen i påvente av en overdådig blomstring. Jeg vet ikke hva som gikk galt, antagelig flere ting, men noen overdådig blomstring ble det altså ikke. Den eneste sorten som har kommet opp, er kaliforniavalmuen (Eschscholzia californica). Det var denne jeg var mest opptatt av at skulle komme, så sånn sett er jeg ikke så misfornøyd med resultatet.

Kaliforniavalmue ser egentlig ikke så like ut som valmuer ellers. Plantene blir omtrent 30 -40 cm høye, og de har fire tydelige kronblader som åpner seg opp for fullt når det er sol og ruller seg pent sammen igjen når det er kveld eller det er regn. (De finnes også i fylte versjoner, men dem har jeg ingen av i hagen.) De kanskje vanligste fargene er oransje og hvit (valmuene er ensfargede), men i år har jeg også lysegule og røde. Bladene er flotte! De er grønne og flikete og kan minne litt om dill, og de pynter opp i bedet enten planten er i blomst eller ikke. Kaliforniavalmue blomstrer fra juli til september og er en sommerblomst som krever svært lite stell.

Plantene kommer, som navnet tilsier, fra Nord-Amerika, og den er nasjonalblomsten til delstaten California. Den er ettårig, men sprer seg lett med frø, og den kan visstnok også være flerårig der det er spesielt godt klima. Det er uansett en ganske enkel plante å så selv, så det er bare å ta vare på frøene etter blomstring og ha dem klare til neste sesong. Insektene liker også blomstene godt, så dette er en sommerblomst som kan deles med flere hageinteresserte.

Dersom du ikke har kaliforniavalmue i hagen din, anbefaler jeg absolutt å skaffe seg det til neste sesong!

Framtidstro

17. januar 2021 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Når hagen ligger hvit og kald foran meg, er det ikke så mye haging jeg får bedrevet. Det går derfor i planer, ideer og tanker om alt jeg kan komme til å kunne gjøre når bare årstiden er på vår hagefolks side igjen. Og som alltid har jeg massevis av planer! Noen er blanke og nye av året, mens andre videreføres fra tidligere lister. Hagesesongen pleier å vise seg for kort for lista over alt som skal gjøres. Jeg er spent på hva som blir resultatet i år!

Noen av planene er det lettere å gjøre noe med allerede; jeg har bestilt masse frø og gleder meg til å begynne så smått med chili inne i vindusbenken. Ellers har jeg tenkt til å satse stort på valmuer i år for å skape et frodig og vilt inntrykk i hagen. Håper det blir som tenkt.

Ellers får jeg heller bruke tida på å se tilbake på hva som var i hagen i fjor, mens jeg gleder meg til hva som kommer. Jeg har troa på at det blir bra!

Lyspunkter i februar

16. februar 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Åh, februar er ikke min favorittmåned. Ikke bare er jeg ikke særlig glad i vinter (og slett ikke snø!), men det føles ennå så lenge til våren. Jeg vil ut i hagen! I år har snøen glimret med sitt fravær, slik at det som kommer fra oven, kommer i dråpeform og ikke stjerneform. Takk for alt som kommer ferdig måka, men jeg skulle så gjerne sett litt sol innimellom. Da hadde det nemlig vært mulig å begynne så smått der ute. For selv om det klør i grønne fingre, frister det ikke så mye å luke og rydde i sprutregn… Så da må man bare smøre seg med tålmodighet, noe jeg ikke er særlig god på, og vente på bedre tider. For selv når det er på det verste, vet jeg jo at det kommer bedre tider etter hvert. Og så får man bare glede seg over de små hagelyspunktene som er å finne på en regntung og forblåst søndag i februar.

1. lyspunkt: blåveisen i det mest klimavennlige hjørnet vi har i hagen har allerede stått i blomst noen dager. Det er lite som gleder meg mer enn når de lyser klare og blå mot meg når jeg kommer hjem fra jobb.

2. lyspunkt: litt høyere opp i Nedre Hage står en klynge snøklokker og ringer våren inn. Foreløpig er de ikke helt utsprunget og kan minne om hvite tårer i alt det mørke. Jeg hadde også følt meg ganske trist om jeg hadde måttet stå ute i det været her.

3. lyspunkt: løftet om bedre tider er lettere å innfri når det spirer fra frøene jeg har sådd. Cosmosen er allerede blitt ganske høy, og jeg gleder meg til å kunne plante dem ut om noen måneder. De må nok få et mellomstopp i drivhuset før det, for her i vinterhage pleier det å bli veldig fullt etter hvert.

4. lyspunkt: husets yngstemann og hobbyhageassistent kom hjem fra skolen før jul og viste bilde av en blomst han hadde finni på nett som han gjerne ville ha: petunia night sky. Jeg hadde ikke hørt om den før, men var enig i at den var flott. Dessuten er det noe med det når tiåringen ber om blomster som smelter et mammahjerte og gjør viljen myk og føyelig. Etter en del research fant jeg ut at vi fikk bare håpe planten er mulig å kjøpe til sommeren, for den er ikke frøekte, så jeg får ikke tak i frø. Småplanter fantes bare i utlandet, og det får jeg jo ikke kjøpe. Gleden var derfor stor da Botanisk verden sendte ut sin sommerkatalog, for på forsiden var bilde av akkurat den petuniaen vi ville ha. Nå skal det bestilles flere til en ampel foran huset, og både yngstemann og jeg er godt fornøyde.

Tja, til tross for regn og vind og februarkorte dager, er det altså grunner til å glede seg. Jeg visste det jo. Og til uka er det meldt sol. Så da så.

Hagedessert

17. august 201922. september 2019 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

Cosmo, pyntekorg

Kransvakkerøye, Coreopsis verticillata

Buskrosen Aicha

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

Bonica

Augustflor

9. august 201922. september 2019 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Og så ble det plutselig august og det er bare timer igjen til årets sommerferie er historie og hverdagen puster meg i nakken igjen. Olav H. Hauge skrev at «det gjeng an å leve i kvardagen òg», og det er tross alt dem det er flest av, så det er bare å brette opp ermene og stå på. For hagens del gjør det ikke så stor forskjell om det er hverdag eller ferie – kanskje bortsett fra hvor mye tid jeg tilbringer i den. I dag rakk jeg en liten tur rundt i hagen, før feriedagen skulle tilbringes med familiegøy i fornøyelsespark. På mange måter er det vel så fornøyelig i hagen.

August er ikke måneden det er mest blomster i hagen hos oss, men det er fremdeles mye som blomstrer, og det er ennå mye som kommer. Sommeren er ikke over ennå!

I fjor gikk jeg til innkjøp av en flott, ny staude på det lokale gartneriet. Jeg var godt fornøyd med nyinnkjøpet mitt og så fram til å finne en plass til den i Majas bed – bare for å oppdage at jeg allerede hadde den fra før i nettopp Majas bed. Men det gjør jo ingenting å ha to flotte – dobbel glede! Og i år står begge i blomst, og jeg kjenner jeg kan leve godt med at det er to av dem. Stauden heter Værhane (Crocosmia) og tilhører sverdliljefamilien. Den har derfor lange, flotte blader som minner om iris, og den får høye blomsterstengler med masse blomster i sterk rødoransj farge. Kjempeflott!

I Solbedet i Mellomhagen står nå en egensådd Cosmo i blomst – den eneste fra frøposen som overlevde til tross for at jeg sådde mange. Jeg elsker cosmo (pyntekorg på norsk) og har mange av dem rundt omkring i hagen, men kun denne har fylte blomster. De ser virkelig ut som små kurver og passer dermed godt til navnet sitt. Ingen andre sommerblomster er så yndige som disse! Lettstelte er de også, og om man er flink til å plukke av visne blomster, kommer de med nye knopper helt til frosten er her.

I Øvre Hage har en av rosene fra i fjor slått ut i blomst, og den er nydelig! Det er klaserosa Fellowship («Ringenes herre» er en favoritt her i huset), og den har en helt fantastisk farge på blomstene. Minner egentlig litt om Westerland som står i samme bed, men blomstrer altså på et helt annet tidspunkt og blir antagelig heller ikke like stor. Gleder meg til å se den i videre vekst!

Fellowship

Regn og sol

21. juli 2019 / Lillia / 2 kommentarer

I år er det Hageår i mye større grad enn hva det var i fjor. Joda, det var fantastisk deilig å slikke sol på stranda i Norge og nesten tro man var i Syden, men hagemessig var det katastrofalt – for ikke å snakke om for alle bønder, gartnere og andre som skulle leve av det jorda produserer. Nei, i år får man heller slikke sol de dagene det er sol og heller glede seg over at brunsvidde (hamne)hager ikke er et problem i vår del av verden.
I natt kom det regn i bøttevis, og det som var av roser i blomst, ble slått i bakken. Det var et temmelig trist syn å gå rundt i hagen og se på alle rosebladene som lå strødd rundt på bakken.

Rosa Mundi

Kryprosa «Tommelise»

I tillegg var flere av de høye staudene slått utover til nå ha blitt mer bunndekkende enn egentlig ønsket.
Perleevigblom (Anaphalis margaritacea) ligger nå utover store deler av Det Blå Bedet og mitt forsøk på å luke unna slik at den ikke skal ta for stor plass, ble ikke tatt hensyn til. Jeg får forsøke å finne noe å støtte dem opp med igjen – både perleevigblom og oregano. De er riktignok svært lette å ha med å gjøre, begge to, selv om de til tider nesten er litt for villige. De har også en lei tendens til å bli mer liggende enn stående i min skrånende hage, og det er et problem jeg hver sesong tenker at jeg skal håndtere bedre neste sesong. Plutselig finner jeg en god løsning, men foreløpig er plantene villere enn jeg skulle ønske.

Roxette var antagelig min første musikkjærlighet. Jeg elsket sangene deres – lenge før jeg var god nok i engelsk til å forstå hva de sang om. Nå er det vel ikke så stor poesi det er snakk om i sangene, og det var stort sett tragisk kjærlighet det ble sunget om, så det gjorde ikke så mye om tekstene ikke ble forstått. I en av sangene synger de om Queen of Rain. «Dream about the sun, you Queen of Rain», lyder refrenget. Også her er det ulykkelig kjærlighet det er snakk om, men i hagesammenheng velger jeg å ta det mer bokstavelig; drøm om sol etter regnet. Og når hageturen etter styrtregn er litt nedslående, er det heldigvis en del som vitner om at det er bedre dager i vente, og jeg ser at yr lover sol allerede i morgen. Da er det håp!

I Dahliabedet i Øvre Hage (det burde absolutt døpes om, da det ikke går an å ha dahlier der i det hele tatt, siden de blir spist opp av snegler lenge før de får kommet med en eneste blomst) har jeg for et par år siden planta noen selvdyrkede blomkarser (Tropaeolum majus). Jeg er ikke noe god på å så blomkarse; de vil liksom ikke bli til noe særlig hos meg. Men de jeg planta i tidligere nevnte bed, har sådd seg selv etter hvert, og nå er bedet ganske fullt av disse fantastiske fargeklattene. Ikke ser det ut til at sneglene liker dem heller, så det er all mulig grunn til å juble!

Hagepost

7. februar 2018 / Lillia / 1 kommentar

For en liten stund siden bestilte jeg hagegleder i form av frø, og i dag kom det endelig post til meg. Hurra! Den som kunne trykke fast forward og være i mai nå!!

Selvsådd er velsådd

8. august 20168. august 2016 / Lillia / 2 kommentarer

Nåja, det er vel en sannhet med modifikasjoner at det en sår selv nødvendigvis er så veldig bra; det skjer vel så ofte at det ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Antagelig er det derfor jeg da gleder meg ekstra mye over det som faktisk ble som planlagt og som kommer med kraftige planter og fargerike blomster. Det gir en helt egen tilfredsstillelse å kunne nyte sitt eget!

En av mine store sommerblomstfavoritter er cosmo. De er så yndige! Lange stilker, frynsete blader, klare farger. Ikke spises de av snegler heller, så det er bare å plante hvor en vil. De liker selvsagt sol og både vann og gjødsel, men ellers er de ikke så kravstore. Jeg har lært the hard way at de kan ha godt av oppbinding; i den sterke vinden i dag er det flere av de tjukke stilkene som har knekt rett av. Også de som var så fulle av knopper! Neste år skal jeg gjøre dette annerledes.

En annen av mine sommerfavoritter (det er bare fantasiløse mennesker som kan ha én favorittblomst!) er blomstererter. Tidligere år har de kommet så seint med blomster, men i år har jeg visst gjort noe riktig, for de har blomstra i flere uker allerede. Jeg tror det rette var å vente med å sette dem ut til det virkelig var varmt nok (rundt begynnelsen av juni). Da hadde de fått stå inne og vokse seg store og fine i vinduskarmen først. Nå blomstrer de stort sett alle sammen, og jeg elsker de florlette blomstene som strekker seg oppover og oppover. Godt lukter de også. Og de blomstrer helt til frosten tar dem. Fantastiske farger!

Jeg har også sådd mange tagetes. De har slitt med brunskogsneglene og mange har måttet

Tagetes

bøte med livet i kampen for tilværelsen, men en tagetes i Dahliabedet synes jeg har klart seg temmelig bra. Den har kanskje ikke så mange blader og ser ikke så kraftig og flott ut, men den blomstrer likevel for fullt. Dét er pågangsmot det! Jeg skal sørge for å ta vare på noen frø fra den til neste års sommerblomstproduksjon.

Anisisop, Golden Jubilee

I fjor kjøpte jeg frø til anisisop av typen «Golden Jubilee». Den har lilla blomster, limegrønne blader og lukter litt lakris. I fjor var det bare ett av frøene som ble til en plante, men den selvsådde seg deretter friskt rundt om i potten den stod i, så nå er det anisisop i hele potta. Både hagens humler og bier elsker planta, og den ser ut til å tåle både en kald vinternatt og en varm sommerdag, så den blir lett en krydderurt jeg setter pris på!

Jeg skal forsøke å plante om noen av nykomlingene og også forsøke å samle litt frø, for dette er en plante som skal få stå flere steder i hagen. Hvis noen er interesserte i frø, er det bare å si ifra.

Selvgjort er velgjort

19. juni 201619. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Tidlig i sesongen skrev jeg om å høste som man sår, og jeg var usikker på utfallet av egen såing. Om det blir så veldig stor matauk av såinga mi (selv om det har blitt store planter av både agurker, tomater og squash) er jeg ikke så sikker på. Men sommerplantene har i alle fall kommet som jeg ville. Riktignok blomstrer ikke bomsterertene

Tagetes

ennå, men de er alltid seine i hagen min – uansett til hvilken tid jeg sår dem. Det er i hvert fall blitt mange av dem, og jeg tror det kommer til å bli flotte fargeklatter i hagen på seinsommeren.

Tagetes

Som liten syntes jeg Tagetes (Fløyelsblomst på norsk. Studentenblume på tysk; de må ha vært billige frø før også) var ekle planter. De lukta ekkelt, og jeg syntes frøene så ut som brente fyrstikker. Ikke var det noen fine farger på dem heller. Men for noen år siden ble jeg klar over at de finnes i mange andre sorter enn jeg var klar over, og de kan bli til ganske store busklignende planter i løpet av sommeren med blomstring til frosten kommer. Riktignok elsker sneglene dem, men jeg vil heller at de spiser Tagetesene mine enn en del av de andre plantene jeg har i hagen. De er også fine å plante i grønnsakshagen, for de lukter så sterkt at insekter blir forvirra og ikke går til angrep på grønnsakene – dersom ikke sneglene har spist dem opp allerede, da…

Tagetes

Jeg har sådd en del forskjellige sorter jeg både har kjøpt og fått av gode hagevenner, og det blir fargerike flekker av alle sammen.

Noe annet jeg har sådd og som

Blomkarse

allerede er kommet så vidt i blomst er blomkarse (Tropaeolum majus). I år var jeg ganske tidlig ute med å så dem, så det har blitt tre fine planter ut av frøene. Jeg planta en del flere enn tre, men selv om blomkarse går for å være en barnevennlig såplante, vil den ikke helt hos meg – jeg er kanskje for stor?? Jeg håper de blir store nok til at jeg kan bruke noen av blomstene i salat uten å få dårlig samvittighet for det. Det skal visstnok smake godt, men jeg har ikke prøvd ennå. I fjor ble (jeg måtte bite i gresset og kjøpe ferdige planter) angripi av så mye lus, at de ble ganske ekle og innbød slett ikke til å putte i salaten. Jeg håper å unngå det i år. Vi får se, vi får ser.

En av favorittplantene mine er Cosmos (Pyntekorg på norsk). De er så flotte med sine fjærlette blader og de fargerike blomsterhodene høyt svevende over annet i bedet. De ser ut som Ekte Blomster (sånn de ser ut når jeg skal tegne blomster); det gir seg ikke ut for å være noe annet enn det de er. Jeg elsker dem! Frøene jeg har sådd er fra to forskjellige pakker, og det har vist seg at den ene sorten er mye, mye kraftigere enn den andre. Den blir nesten til en busk med skikkelig tjukke grunnstengler.Blomstene er helt like, men den er mer robust ut. Jeg har selvsagt glemt hva jeg sådde hvor, og da er det sånne overraskelser som man plutselig kan oppleve i hagen.

Cosmos

Priklerier

4. april 20163. april 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det kan gå så som så når man skal så, men ingen skal kunne si at jeg ikke forsøkte i alle fall! Nå i helga var det regn og overskya, kaldt og guffent, så da var det bare å tenne i ovnen, lage seg en kanne te og finne fram såjord, frø og hagedrømmer. Nå skulle vinduskarmer fylles!

Først måtte jeg sjekke hvordan det gikk med dahliaene mine. De har visst ikke hatt det

Dahlia

helt optimalt i vinter (jeg frykter det var for varmt), så det er ikke alle knollene som klarte seg. Jeg har putta alle i potter for å se hvor det var liv laga, og der hvor det ennå ikke synes noe (eller det har begynt å mugne), har jeg kasta herlighetene og putta en ny drøm i potta i stedet. Det ser ut til at det er tre dahliaer som har overlevd, og det synes jeg ikke er så ille med tanke på at dette er første gang jeg prøvde meg på overvintring. Jeg er usikker på hvilke av sortene det er (jeg vet om noen det ikke er), så det blir spennende å se utover sommeren.

Tomater

Ellers har tomatplantene vokst seg relativt store, og jeg regna med at det var på tide å få dem over i noen større potter. Det er begrensa hvor mange vinduskarmer vi har, så jeg fikk ikke satt alle tomatplantene i egne potter (noe de helt sikkert burde vært), men de fikk i alle fall mye bedre plass i de relativt store pottene jeg fant. Jeg får se hva jeg gjør med alle etter hvert. På sikt skal de selvsagt ned til Juliane, men det er en stund til det er varmt nok der ennå. Det blir enda verre når alle agurkplantene må pottes om, for det ble fryktelig mange av dem; jeg hadde ikke forutsett at alle kom til å begynne å spire. Det er

Agurkspirer

nok gode muligheter for å gi beskjed om noen ønsker seg en tomatplante eller agurkplante om en måneds tid!

Og så har jeg selvsagt sådd. Masse hagedrømmer er nå putta ned i jord, vanna forsiktig og satt i en lys vinduskarm i påvente av å spire seg stor og fin. Det er cosmo, flere typer erteblomster, blomkarse, flere typer tagetes, squash og annet moro. Jeg gleder meg veldig og håper det i alle fall blir nok til at jeg får beplanta noen av krukkene utafor huset.

Jeg er ikke et tålmodig menneske, så det er god øvelse for kropp og sjel å vente på spirene; jeg er helt overbevist om at haging er sunt!

Hagesumming

Med jord under negla

frø

Amerikanske tilstander

Framtidstro

Lyspunkter i februar

Hagedessert

Augustflor

Regn og sol

Hagepost

Selvsådd er velsådd

Selvgjort er velgjort

Priklerier