Jubileumshagevandring

I disse dager feirer Hagesumming fem år, og da er det hyggelig at det kan feires med strålende solskinn ute i hagen! Siden jeg selv hadde bursdag i går, er det til og med kakerester å feire med etterpå. Hurra! I løpet av de fem årene har jeg publisert 231 innlegg på bloggen, og 3776 besøkende har vært innom for å se hvordan hagen ser ut. Veldig hyggelig! Og så er det gøy for egen del å kunne se på utviklingen av hagen, for det har vært en utvikling der. Så gøy at du titter innom iblant!

Og hva var det jeg fant ute i hagen i dag? Jeg skal føre deg rundt, jeg!

I Nedre Hage er det krokusen som lyser mest opp der de står i klynger rundt omkring. Jeg vet jeg har tatt mange bilder av dem allerede, men jeg blir liksom ikke lei. Særlig liker jeg de stripete (tror de heter Pickwick). Jeg tror jeg skal sette enda flere av dem til høsten.

Jeg har tidligere lagt ut bilde av hvor flott blodripsen (Ribes sanguineum) blomstrer. Denne gang tenkte jeg å vise et bilde av hele busken, selv om det er de enkelte klasene i blomst som er flottest. Etter blomstring skal jeg beskjære den litt, sånn at den blir litt fyldigere. Det gjør bare så vondt å skjære av de lange, fine greinene, men jeg ser det hadde vært fint å få litt mer fylde på busken.

cof

Bulder

Bulder er også med på hagevandring. Han sitter et lite øyeblikk rolig i sola og hviler, før han ser sitt snitt til å lure seg vekk blant buskene. Ikke lenge etter måtte han opp i Øvre Hage, for der er det inngjerda; han har selektiv hørsel og synes jeg er fryktelig streng som ikke lar ham få gå over i naboens hage for å snuse, så han vil heller furte i fred foran huset i tilfelle noen kommer ut for å trøstekose litt. Snart kommer det kaffebesøk, så da er det håp for et fang å hvile på.

cof

Fersken

Hos Juliana har det så vidt begynt å blomstre. Ferskentreet har slått ut i blomst, og det er lite som er så vakkert som ferskenblomster! I fjor blomstra treet fantastisk, men så ble det så kraftig angrepet av lus, at det måtte stå ute hele sommeren. Jeg ville ikke at det skulle spre seg til resten av plantene i drivhuset. Det så likevel ut til at det gikk greit med treet (jeg frykta en stund at det kom til å dø i løpet av sesongen), og det kom til og med noen fersken. I år håper jeg lusene holder seg unna, sånn at det får bli stående inne i drivhuset. Det er mye finere der inne, og dessuten er det ganske tungt å flytte det ut og inn mange ganger. Det holder med sitrontreet vi har i stua hele vinteren.

En av hagens vakreste blomster er nå i blomst: Julerosa. Jeg vet jeg burde kunne si hva slags type det er, men det husker jeg rett og slett ikke. I hageprogrammet «Min hage» velger de å navngi den ene fuchsiaen som «Vakker fuchsia», så da navngir jeg min julerose til «Hagens vakreste julerose». Det må være lov! Og har du sett noe så flott! Dyp burgunderrød med et dryss av gult i midten. De lukter ikke noe spesielt, og de er svært giftige, men jammen er de flotte! Den har dessuten vokst seg ganske stor i løpet av de årene den har stått der (jeg tror det er tredje sesong nå), så jeg må gjøre noe rett. Håper den etter hvert blir så stor at jeg kan dele den. Da blir det muligheter for skjønnheter flere steder i egen og andres hager.

sdr

Hagens vakreste julerose

dav

Flekklungeurt (Pulmonaria saccharata)

I Solbedet i Mellomhagen har flekklungeurten (Pulmonaria saccharata) kommet med en eneste blomst. Det kommer flere etter hvert, så det er bare å glede seg. I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle flytte litt på den, for den liker visst mer skygge enn hva Solbedet gir den, men det glemte jeg i løpet av sesongen. Kanskje jeg husker det i år.  Flott er den i alle fall i sin klare blå farge og de flotte grønne bladene som det ser ut som at noen har holdt en tesil over da de malte med hvitt. Anbefales!

Og I Øvre Hage står nå tulipanene jeg tidligere viste knoppene til, i blomst. De åpnet seg samme dagen som jeg la ut bilde av dem – akkurat som jeg sa de ville. Og de er flotte!

sdr

Årets første tulipanen

Kost og losji til alle små kryp!

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

IMG_20200330_135529

«Hva heter du, da?»

Solskinnsoptimist

Litt enkel filosofi en vårdag i mars: Det er utrolig hvor stor påvirkning noen solstråler kan ha på et ellers dystert sinn! Ikke at jeg er så dyster, men sånn dagene er nå, er det litt ekstra godt å kjenne sola varme og våren synge. deLillos skrev en sang om hvordan været påvirker oss, og jeg må si meg enig der jeg rusler rundt i hage og omegn.

At været hadde så mye å si
Trodde jeg var noe lureri
For å ha noe å prate om
Men sol og vind og regn og sne
Er inni alle menneskene
Som en slags helligdom

For jeg husker ingenting
Av det som er så trist
Når solen holder sin tale
Som en morgenidealist
Tror vi alt går bra til sist

Husets yngste og jeg tok gymtimen ute og gikk en tur med husets firbente. Fantastisk deilig å kjenne sola varme i ansiktet! Og vi var ikke de eneste som var ute i finværet. Litt lenger borte i gata var det noen små lubne Hestehover som også strakte seg opp mot lyset, og under en hagtornhekk var det himmelblåe fioler å se. Vi kom også forbi en god hagevenn som har flyttet blomsterbutikken sin til egen hage i disse strenge holde-avstand-dager. Jeg har tenkt meg innom henne senere for å skynde litt på våren i egen hage (jeg setter alltid en stor mengde løk på høsten, men på våren har jeg aldri tålmodighet til å vente på egne løker, så det suppleres gjerne med fargeklatter fra butikken).

Selv om jeg føler for å supplere vårhagen, er det mye som allerede er i blomst, og da særlig krokus. Noe så vakkert! Og siden det har vært så mildt i år (jeg regner i alle fall med at det er grunnen), så har rådyrene stort sett latt løkene være, og da er det blomstring også der det tidligere bare pleier være noen få.

 

Rundt i hagen er det flere gode grunner til å være i godt humør. Det er blå scilla, gule narsisser og burgunderfargede juleroser. Sistnevnte står ennå ikke i blomst, men det er like før de springer ut nå. Jeg gleder meg!

Og hva ser jeg ute på tur nå? Ei lita marihøne; hell og lykke kledt i rødt. Vi går bedre tider i møte!!

dav

Marihøne (Coccinellidae)

Happy i hagen!

 

Det blomstrer i Dahlia-bedet!

20160607_190908

Twyning’s Smartie

De første dahliene i hagen har slått ut i blomst, og det er bare å fryde seg! Først ut i Dahlia-bedet er en sort jeg har hatt lyst på i flere år, men som jeg ikke har hatt i hagen før nå; Twyning’s Smartie. To flotte planter på minst 50 cm står side om side, men foreløpig er det bare den ene som

20160610_095952

Happy – Pretty Woman

blomstrer. Jeg synes det er så morsomme blomster, siden kronbladene er i forskjellig farge; det ser nesten ut som om det er en feil med dem, men det er det jo selvsagt ikke. Flotte, hva?

Siden dahlier er sneglesnadder, er det forbundet en viss fare med  å plante dem i hagen. I fjor ble de så oppspist at de nesten ikke blomstra – enkelte døde til og med (men det kan være annet enn sneglene alene som stod for det…). Jeg har fått høre at dahlier med mørke blader ikke så lett blir spist av sneglene, og derfor har jeg gått til innkjøp av en del av disse. Sorten heter Happy, og man må jo bli i godt humør når de slår ut i blomst, slik Pretty Woman har gjort allerede. Og foreløpig ser det ut til at det kan være noe i det som sies om mørke blader, for de er ikke angripi av snegler ennå. Bare dét alene er grunn til å bli happy!

Noe annet som gir en grunn til å bli happy er Bulder i godt humør. Han sitter i sola foran den blomstrende klokkebusken og synes livet er helt ålreit. Og det må det jo være når man er en liten vofs og får være ute i grønt gress og solskinn hele dagen!

20160610_081335

Og så kom snøen

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.

Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode (1896)

Bygg reis deg!

Seint fredag kveld kom to hyggelige karer med lastebil og drivhuset vårt i flatpakka bilde 1 (4)
esker; helga var redda! Vi begynte glade og ved godt mot på lørdag morgen med tegninger, ullundertøy og skrutrekker. Nå skulle huset opp!

Det skulle vise seg å være et vesentlig større prosjekt enn jeg trodde. Jeg er dessverre ikke særlig realistisk når det gjelder tid, og det stemte også denne gangen. Vi har jobba absolutt hele helga, bilde 3 (3)og kan nå glede oss over at reisverket står (i vater!!) og inngangspartiet er også innglasset.

Det blir kjempefint! Også så stort det virker! Jeg skjønner at når det blir satt inn hyller og planter og redskap og stoler og bord osv, så vil det virke mindre igjen, men akkurat nå ser det ut til å være danseplass der inne. Tenk om det hadde vært mulig å danse mellom tomater og agurker! Det hadde vært kjempegøy!bilde 3 (2)

Det er ennå noen timers jobb igjen, før vi kan sjekke ut danseplassen der inne. Siden det blir så tidlig mørkt på kveldene, er det begrensa hva vi får gjort etter jobb. Jeg er spent på når huset står ferdig. Og jeg gleder meg masse til å flytte inn! Ada Sofie mente det var plass til seng der inne og ser for seg å sove der. Det gir vel ordet «flower beds» en ny mening 😉

Seinsommer i hagen

Det er langt ut i august, og det gleder meg at det fremdeles blomster masse i hagen. Ikke like intenst og flott som tidligere i sommer, men det er absolutt en del farger nå også.

DSC_0128Ringblomstene i grønnsakshagen er store, mange og knall oransje. De sådde seg selv sammen med dillen fra i fjor, og jeg ser at de fint kan ta over hele bedet om jeg ikke legger andre planer. Jeg er ikke noe flink til å bruke dem i mat, men jeg synes de er DSC_0127virkelig flotte der de står i sine knallfarger. De skinner virkelig når sola skinner på dem! Og insektene liker dem også. Både sommerfugler og sågar gresshopper er å finne blant kronbladene. Slikt må man jo bare bli i godt humør av!

DSC_0116

Blåbærene jeg planta i fjor høst har klart seg fint der de står. De er fulle av bær, noe jeg er ganske stolt av, selv om jeg strengt tatt ikekhar gort så mye for dette selv. De står i umiddelbar nærhet til bikubene, og jeg er helt sikker på at det har hatt en betydning for mengden bær etter så kort tid i hagen. Hageblåbær er ikke på langt nær så godt som skogsblåbær (ekte blåbær!), men det er likevel et morsomt innslag i hagen. Dessuten er de mye enklere å plukke.

I fjor høst kjøpte jeg masse løker flere steder på netttet. Så kjøpte jeg enda litt flere i DSC_0124Amsterdam. Og så var det salg på løker hos de samme leverandørene på nettet, så jeg kjøpte enda flere løker. Det betyr at jeg temmelig raskt mista oversikten over hva jeg har kjøpt og hvor jeg har planta det… I det rosa bedet dukka det for ikke så lenge siden opp noen flotte rødkløveraktige blomster sammen med perleevigblom. Jeg tror det er Allium spaerocephalon det er snakk om. De er kjempefine og blomstrer lenge. Jeg gjetter på at de tilhører impulskjøpet mitt på slutten av hsten, men det var i alle fall et godt kjøp.

DSC_0144Bulder hjelper meg gjerne i hagen. Vel, hjelper er kanskje å overdrive, men han er i alle fall gjerne med meg. Han løper gjennom blomsterbedene, hopper i kjøkkenhagen og drar opp gress. Men han stortrives, og det er hyggelig å ha med seg noen når jeg holder på ute. Tenk å ha fått en hageinteressert hund!

Som hund og katt

DSC_0108Det er liv i hagen når familiens nye medlem våkner. Han løper rundt i full fart og vil aller helst spise opp buksebeina våre. Det får han selvsagt ikke lov til, men det er jammen ikke lett å få ham til å skjønne at det ikke er opp til ham hva han skal bite på og ikke.DSC_0120

Han er også veldig klar for at Nala skal leke med ham, men ho er ikke så interessert. Ho er riktignok ikke sinna på ham, men ho ser på ham med overbærende tålmodighet, før ho hopper over gjerdet og går sin vei. Han har prøvd å lure henne med i eken ved å logre, bjeffe og til og med bite henne i halen, men det ser ikke ut til at det har slått helt an ennå. Spent på hvor gode venner de kommer til å bli etter hvert.

DSC_0117Han er i alle fall en skikkelig kosebamse, så når han får løpt fra seg, ligger han gjerne lenge og koser. Det er en berikelse å ha en familiehund i huset!

Bulder og brak

DSC_0105Endelig var tida kommet til å hente vårt nye familiemedlem hjem! Mens ungene ble passa av mormor, dro vi en snartur over Hardangervidda for å hente den vesle krabaten like utenfor Karmøy. Dermed fikk husets herre satt ny rekord for distanse med bil: 400 mil i løpet av to og ei halv uke. Puh!

Ada Sofie hadde lenge før det noen gang var klart at det skulle bli en hund i vår familie bestemt seg for hva den skulle hete: Bulder. Da det etter hvert ble klart at joda, vi skulle ha en firebeint til i familien (i tillegg til katten Nala), ble det derfor bestemt at han skulle få navnet ho hadde finni. (Heldigvis var det ikke noe Disneynavn slik som da ho kom med forslag til katten. Snøhvit og Skjønnheten er ikke like velklingende etter man har nådd en viss alder…)

Bulder er en bichon havanais og har akkurat blitt tolv uker gammel. Han er svart med hvite poter og en skikkelig DSC_0100hjerteknuser. Ungene elsker ham, og han er tillitsfull og både kjælen og leken. Det var litt krise et øyeblikk da han beit høl i Ada Sofies favorittkjole, men ellers har det stort sett vært meg og mine ting han har knagd på (tøflene mine får jeg sikkert ikke tilbake før etter jul).

Ute i hagen har han bare vært på forsiden. Der er det inngjerdet, slik at vi ikke trenger være så redde for at han vandrer avgårde. Vi har snakka om å sette opp port ved trappa til veien i Nedre Hage, og det ser ut til at vi bør få litt fortgang i de planene. Det hadde jo vært fint at han kunne være med meg ned i hagen mens jeg holder på.

DSC_0107Han løper i alle fall rundt i gresset og nyter livet som hund. Det ser ut til at han også liker blomster, for han spiser på alle han finner. Sånn sett er det kanskje greit å holde ham borte fra Nedre Hage en stund til…