Akkompagnert av klokkeklang fra snøklokker og fanfaresmell fra knopper som spretter kommer Våren nå i full marsj. Hun er kledd solskinn og fuglesang og anger av varm jord og klorofyll der hun danser på lette føtter langsmed hagens blomsterstier. Jeg sitter ute i hagen, med jord under negla og te i koppen, og kjenner hvordan kroppens solceller lades opp. Husets Bichon havanais tusler saktmodig rundt og lukter på hva Våren har tryllet fram; helt som Ferdinand som «luktar på blommorna» er han ikke, men det er tydelig at han elsker å være med ut der det grønnes – og der er vi samstemte, han og jeg!

dav

Rosa perleblomst (Muscari)

Tidlig krokus

Ivar Aasen er kan hende en omstridt mann, men jeg synes han hadde mye godt for seg. En av strofene i diktet «Nordmannen» fra 1875 synes jeg passer ekstra godt i disse dager:

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:

Giv eg var i eit varmare Land!

Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,

fekk han Hug til si heimlege Strand.

Jeg velger meg april

Ice king

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Som norsklektor er man jo innom Bjørnson av og til, og jeg synes også ellers han er en stor dikter, men som et barn av april faller selvsagt dette diktet ekstra i smak. Dessuten er det noe helt spesielt med våren, og det synes jeg han får godt fram i disse linjene. I følge SNL ble Bjørnson bedt om å skrive et vers til en dansk kalender i 1869, og det viste seg at alle andre måneder var tatt, så han kunne kun skrive om april. Selv syntes han det passa helt fint, men han starta altså diktet på humoristisk vis med «jeg velger meg april». Hihi.

Gullstjerne og scilla

Visst er april en flott tid på året! Og jeg tror noe av det beste ved måneden er vissheten om hva vi legger bak oss og håpet om alt som skal komme. Jeg pleier å si at våren er som fredags ettermiddag; arbeidsuka er bak oss og hele helga ligger foran oss (også her som norsklektor hender det at Bjørnson eller ymse annet må fram i løpet av helga, men det er en annen sak…). Og nå er det mye å glede seg over og å glede seg til. For hver dag kommer det noe nytt!

Jeg har i spenning venta på at alle krokusene jeg har planta i blomsterenga skal komme. Det har kommet opp en del, men jeg vet har satte noen hundre der i høst, så det burde ha kommet flere. Da jeg var nedom for å sjekke hvordan det stod til, skjønte jeg hvorfor knoppene ikke har slått ut i blomst; Bambi har allerede forsynt seg av lekkerbiskene. Sukk! De har heldigvis ikke tatt alt, men likevel ergelig! Kunne de ikke heller spist opp restene fra grønnkålen fra i høst?!

Bulder ser ut til å stortrives ute i hagen nå som det går an å løpe og hoppe og gjøre alt det en snart ettårgammel hund liker å gjøre. Etter full fart gjennom Øvre Hage noen runder, er det likevel deilig å flate ut under klokkebusken og bare slappe av. Han har tråkka ned det som var av stauder der (det var ikke så mye etter at krypfredløsen fikk komme til…), så bedet ble raskt døpt Bulders bed. Med tid og stunder skal det et vannelement dit, men det klarer jeg ikke ordne selv, så det tar nok litt tid.

I helga er det meldt sol! Da skal det bli litt seriøs haging!

Nedre Hage sett ut fra Juliane