Egentlig er jeg ikke så glad i tulipaner. Da vi først flytta hit til Horten, var tulipaner noe av det første jeg planta. Det er liksom forventa at man har tulipaner og at man synes det er flott. Jeg kjøpte røde og gule enkle sorter; de jeg synes er mest typisk Tulipaner. Men jeg ble i grunn ikke så overbevist. Ikke var de spesielt vakre der de sto i små klynger av fem rundt omkring i bedene, og da de så var avblomstra og skulle visne ned for å få kraft til neste års blomstring, var det nesten så jeg dro opp hele greiene; det var virkelig ikke særlig pent! Og jeg visste med meg selv, at tulipaner det var for andres hager.
Men så har det seg sånn at når løkkatalogene kommer i posten på høsten (og jeg får jo flere, for jeg bestiller fra flere leverandører), så klør det i fingrene likevel. De er jo flotte der de er avbilda i alle mulige farger og fasonger. Og høsten 2015 kasta jeg inn håndklet og kjøpte et par hundre løker i ymse farger – stort sett ikke røde og gule. dermed er det planta et eget bed for den lilla blandingen som katalogen lovet meg (hvordan alle de gule tulipanene ble en del av denne blandingen, er jeg usikker på), og siden jeg har planta noen av dem i løkpotter, kan de få visne ned et annet sted enn i bedet og heller byttes ut med dahlia (som vårens kataloger overbeviste meg om). Og selv om det ikke ble helt slik som på bildene, ble det likevel ganske så flott. Tulipanene i Øvre Hage blir heller ikke spist av Bambi med venner, noe som gjør det mulig å faktisk glede seg over et rikt flor.
Jeg har prøvd å lete opp navnet på noen av sortene, men siden de ble solgt som «Mischung», så står det kun oppgitt at det er både fylte og enkle, liljeaktige og frizzy. Og det kunne jeg vel i grunn sagt selv også…
En av sortene jeg vet hva er, er en som jeg har planta i egen potte. Den var ny av året i fjor
Tulipan «Ice Cream»
hos Poetschke, så jeg følte meg dristig som prøvde meg. Sorten heter Ice Cream og skal etter sigende ligne på bringebæris med krem på. Om det stemmer er jeg ikke så sikker på, men de er fine, selv om bare fire av fem kom opp. Mulig de må suppleres med en pakke til i september.
For et par uker siden mente jeg at hagens vakreste ugress stod i blomst. Det var før jeg kom på at jeg hadde gravveronika i hagen. Makan til flott ugress! Det spres seg til store tuer, men foreløpig er det ingen fare for noen andre blomster, så jeg lar den stå. Den virker heller ikke umulig å luke bort, så jeg ser an situasjonen før jeg fjerner den. Den er nydelig der den velter seg utover bakken med små lysegrønne blader og lyse, lyse blå blomster som speiler himmelen. Fryktelig trist navn på dem, synes jeg, men det kan jo ikke blomstene noe for!
opp over alt i hagen; de sprer seg verre enn ugress! Jeg må faktisk luke plommetrær. Noen ganger er jeg for seint ute, og det er vanskeligere å få opp det nye vidunderet. Og ett av vidunderene som har fått stå, er et som har sådd seg inn i ripsbusken. Det kommer nemlig gule plommer på treet, og det er de som er best. Men jeg vil ikke ha flere plommetrær nå!
Bare navnet i seg selv er vakkert: Magnolia. Og treet er desidert hagens vakreste når det står med overdådige blomster på (nesten) bare kvister. At jeg fikk treet i morgengave gjør det bare enda mer elsket.
Den lenge fryktede Monstermarihøna er nå observert på et hagesenter nær deg! Ikke bare er den mange hundre ganger større enn de vanlige marihøneartene vi har blitt så glade i; den har også store horn i panna! Pass på hva du får med deg hjem fra hagesenteret neste gang du er innom!
Hagesumming 