Hagens dronninger

29. juni 201625. juli 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

New Dawn

Tja, når man skriver om hagens prinsesser i blomst (nå avblomstra), så er det jo på sin plass å skrive om hagens dronninger også: Rosene. Jeg har tidligere lagt ut bilder av noen av de tidligblomstrende sortene. Nå kommer de som blomstrer noe seinere, og også de er flotte å se på og har en god lukt (jeg er nøyere på lukt enn at de er remonterende).

Ny av året er New Dawn. Den ble kjøpt inn i fjor og er planta sammen med drueplanta i Solbedet for å kunne dele klatrestativ med den. Rosa er ikke så stor ennå, men med riktig stell, tror jeg dette kan bli bra. Jeg har forstått det som at dette er en rose også for oss som ikke er Rosemennesker, så da er det håp i min hage også. Den lukter godt, har skinnende og blanke blader, og den har en hvitfarge som går litt over i rosa noen ganger. Jeg gleder meg til den blir stor og flott oppover veggen! Rett ved

Mdm. de coeur

siden av New Dawn står en av de første rosene jeg kjøpte meg , og det er hagens eneste stilkose, Mdm. de coeur – den gang visste jeg ikke det var noe forskjell på stell og vanskelighetsgrad på rosene. Den trives bedre i Solbedet i år etter at det ble lagt svetteslange der, så kanskje den får litt størrelse etter hvert!

Det er altså rosene i Mellomhagen som står i blomst nå. Det var her det var planta roser av tidligere eiere, og jeg fortsatte med å plante mine nykjøpte roser i denne delen av hagen, for alle vet jo at bedene langs husveggene er ypperlige til nettopp roser. Det vil si alle som ikke kan noe særlig om roser, vet at det er her de skal plantes…. I ettertid har jeg forsøkt å gjøre det tøffe livet i solsteika noe enklere, og nyinnkjøpte roser plantes langt unna tørre husvegger. Jeg har også vært noe bedre til å gjødsle, og i år har jeg sprøyta med brenneslevann for å unngå lus, og det ser ut til å ha fungert bra. Hurra!

For en del år siden fikk jeg velge meg ei rose da svigermor var på besøk. Jeg valgte meg ei sitrongul med forlengst glemt navn. Den liker visst ikke helt stedet der den er planta, for den har ikke vokst stort i løpet av de årene jeg har hatt den, men jeg gir meg ikke. Med litt bedre stell nå de siste årene, vil det kanskje bli bedring å spore. Den har fylte blomster og lukter kjempegodt. Det hadde vært gøy om den begynte å trives litt bedre!

Litt lenger bort i 1913-bedet (bedet over muren som ble bygd i 1913) står det ei rose som har
blitt flytta på flere ganger. Det er litt lite sol der den står, men den ser ut til å takle det helt fint. Også her har navnelappen forsvinni for lenge siden, og jeg kan ikke engang huske når jeg gikk til innkjøp av den. Den er i alle fall blitt fin der den står nå, og jeg elsker formen og fargen på blomstene. Hvis noen vet hva den heter, er det bare å gi beskjed!

Nå kommer grønnsakene!

26. juni 201626. juni 2016 / Lillia / 1 kommentar

Sol, regn og varme resulterer i små eksplosjoner av spiselige godsaker i hagen. Hagens jordbær – både de vanlige hagejordbærene og ungenes månedsbær – har vi allerede spist massevis av. Det er faktisk så mye at det ikke er mulig å spise alt. Neste sesong skal jeg forsøke å rydde opp i markjordbærene og månedsbærene, for det blir rett og slett for mye.

Gul squash

I grønnsaksbedet er det ellers tid for squash. Plantene så en tid ganske små og puslete ut, men det har de tatt igjen nå! De er store og breier seg ut over bedets bredder med slyngende blader og store frukter. Nam! Squash er virkelig supert! lett å dyrke, masse å høste, og godt på smak. Jeg har to typer i år: Gul og grønn.

Grønn squash

De gule er fremdeles litt eksotiske i vårt kjøkken, og det er litt ekstra stas å lage retter med disse.

Chili – høyt henger de, og sterke er de

Hos Juliane begynner det også å modnes. Chiliplantene er fulle av frukter. De er mørke fram til de er modne; da skal de visst bli røde. Jeg gjetter på at de allerede er sterke nok for meg, og jeg gleder meg til å teste dem ut!

Agurkene har så vidt begynt å

Agurknytt

komme, og for et par dager siden så jeg også at tomatplantene begynner å svulme opp. Jeg gleder meg veldig til egendyrkede tomater og drømmer om alt det spennende som skal kokkeleres etter hvert. Jeg er spent på hvilke sorter jeg har i drivhuset, siden merkinga forsvant etter prikling….

Tomat

Sindre the Slug Slayer!

24. juni 201624. juli 2016 / Lillia / 4 kommentarer

Da jeg var liten, var Torhild Torstad Haugers Sigurd Drakedreper en av mine favoritter (jeg likte riktignok boka om halvsøsteren hans, Ravnejenta, enda bedre); ei historie bygd på en myte om helten Sigurd som dreper dragen Fåvne. Det er ikke de helt store heltedådene som utøves her i heimen, vi er mer på hverdagsheltnivået, men yngstemann er de siste dagene blitt til selveste Sindre Snegledreper. Utstyrt med kappe, saks og stort mot går han til angrep på alle husløse snegler. Det er supert å få hjelp av en Skikkelig Helt når udyr skal jages bort fra jordbæråker og squashplanter!

Helten Sindre Snegledreper legger ut på farlig tokt -kun utstyrt med kappe, saks og clogs.

Han trosser farer uten frykt! Hva er vel en mørk og skyggefull trapp for en helt som Sindre?!

Fienden oppdages raskt, og vår helt drar hurtig våpen og setter nådestøtet.

Igjen og igjen slår vår helt til mot fienden – utrettelig til det siste.

Og så, når fienden er beseiret for i dag, jubler Sindre Snegledreper over seieren! For en helt!

Hagens prinsesser

23. juni 201622. juni 2016 / Lillia / 1 kommentar

Det er vel opplest og vedtatt hvem som er Hagens Dronning: Rosene. Men hvem er da Hagens Prinsesser? Jeg går for pionene (Paeonia)! Av utseende minner de veldig på roser (de heter forøvirg Pfingstrosen på tysk, pinseroser, så der har man tatt likheten på alvor), men jeg synes de er lettere å ha med å gjøre.Ikke blir de fulle av lus, ikke får de soppsykdommer eller snyltevepsbesøk, og ikke må de beskjæres. De vil selvsagt ha stell en kongelig verdig, men det er av enklere sort enn rosenes; de vil helst ha basisk jord, de vil gjerne få litt kalk i løpet av sesongen (jeg ga dem litt aske i våres), og de vil gjerne bindes opp mot kraftig vind og regn. Dessuten vil de ikke ha våte føtter om vinteren, for da råtner de rett og slett bort. Plantes de for dypt, slik jeg frykter noen av mine har blitt, kommer de bare med blader og ingen blomster. De vil helst ikke flyttes så mye på, og de liker å få stå i fred uten å deles. Ellers krever de ikke så mye.

Jeg har et relativt stort utvalg av pioner, men de er stort sett alle av den navnløse sorten. Da vi overtok hagen for snart 10 sesonger siden, var det aller meste av fordums hageplanter vekk, men et par pioner hadde overlevd. De er nok ganske gamle, men jeg vet ikke hvor gamle. Muren de er planta over ble bygd i 1923, men det er usikkert når det ble bed over muren. Jeg tror uansett ikke noe har overlevd fra den gang, skjønt det hadde vært moro om noe hadde det! Pionene i bedet er hvite, fylte og av sorten «typisk pion». Det kraftige regnet her om dagen slo dem litt i stykker, men en del av dem er fremdeles flotte.

I Nedre Hage har jeg flere pioner som nå står i blomst. Den ene av dem er den eneste jeg vet navnet på: Coral Charm. Den har vokst litt fra i fjor og har i år hele fire store blomsterknopper. Den blir ganske høy, men siden den ikke er fylt, blir den ikke så tung, så den ble ikke like skadd av regnet som kom. Helt fantastisk farge!

Like nedenfor Coral Charm har jeg en annen enkel pion. Den er hvit med et lillaskjær i seg.
Jeg kan ikke huske når jeg gikk til anskaffelse av den, men den ser flott ut i alle fall. Den har ikke stått der så lenge, så den er ikke blitt så stor, men med riktig stell skal nok dette gå bra. Jeg har hørt at pollinerende insekter liker enkle blomster, så derfor forsøker jeg å skaffe pioner som ikke er fylte. Det ser riktignok ikke ut til at humlene bryr seg om å slåss litt for å komme inn til herlighetene, men siden det også finnes nydelige, enkle pioner (som ikke må bindes opp like godt), ser jeg ingen grunn til å ikke å gå for disse.

På selveste St.Hansaften, da alle blomstene blir levende og har egen fest i følge Elsa Beskows over hundre år gamle historie, er det pionene som holder fest i hagen min!

Dekket av nelliker

22. juni 2016 / Lillia / 4 kommentarer

Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker stukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringerbærhækken!

Wergeland oversatte det kjente tyske barnerimet på 1800-tallet, og selv om det med belegg kan sies at diktet handler om den evige søvn (altså døden, for hvor ellers kryper man under en dyne som er dekket med blomster?), så synes jeg det er et nydelig dikt!

Og blomstene selv er også fantastiske! Imorges da jeg stod og så utover hagen (jeg gjør

En Gullbasse med et dekke av nellik

gjerne det med en kopp te i hånda når jeg har tid på morgenen), så jeg at det er rosatoner som dominerer Nedre Hage for tida. Det er sart rosa, knallrosa, rosa og hvitt… Det er nemlig busknelliken (Dianthus barbatus) som har fått formere seg og spre seg som den ville. Og at den vil er det ikke tvil om! Den er jo helt vill! Spørs om ikke jeg må fjerne noe av den etter blomstring, sånn at ikke også 2017 trenger å bli Busknellikens år.

Busknelliken er en toårig staude som ofte er å finne i gamle hager. At den er toårig vil si at den det første året kommer opp som bare grønne og

Yndige nesten kniplingaktige kanter på busknellikens kronblader

frodige blader. Neste år kommer det et flor av blomster i (i alle fall meg bekjent) rosa og rødtoner, ca 40 cm høye. Etter blomstring setter de frø som sprer seg lett i hagen og gjør at det om to år igjen kommer opp flotte fargeklatter på steder man ikke visste om, mens morsplanten selv visner bort og forsvinner. Jeg elsker i prinsippet blomster som klarer seg selv, og jeg synes selvsåing er morsomt, for det skaper spenning og variasjon i bedene. Jeg ser riktignok at det er litt vel mye av dem i år, så man kan med fordel luke bort noen av de grønne bladene første sesong (eller hva med å gi dem til godehagevenner?) dersom man ikke vil ha for mange av dem. Ugress blir de uansett ikke.

På vei til å springe ut.

Hvorfor plantene heter busknellik, vet jeg ikke.Særlig buskaktige er de ikke. På tysk heter de Bartnelke, noe som betyr Skjeggnellik dersom man oversetter direkte. Jeg vet ikke helt hvor det angivelige skjegget skal dukke opp, men det viser kanskje til de litt stikkete, spisse bladene under blomsterkrona. Noen som har bedre forslag?

Noen av blomstene jeg har er ensfarga, andre er tofarga. Noen er mer frynsete i kantene enn andre. Noen er enkle, mens andre igjen ser fylte eller halvfylte ut. Siden de krysser seg med hvem som helst, slik også akeleier gjør, vet man ikke hvordan blomstene kommer til å se ut før de begynner å blomstre. Man kan derfor ikke, i alle fall ikke med min form for haging, bestemme seg for kun én fargekode. Men hvem vil da ha sånt?

Frodig hage

21. juni 201619. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Juni er en flott hagemåned. Strengt tatt er alle blomstrende måneder flotte hagemåneder, men juni er flott fordi det foreløpig ikke er for tørt eller for mange skadedyr eller for mye som må gjøres. Juli er mer stress i så måte. Og hagen er full av blomster!

Sommeren 2015 kjøpte jeg meg ei rose (jeg tror faktisk jeg bare kjøpte ei den sommeren): Westerland. Den har klart vinteren bra og har allerede vokst ganske mye siden jeg planta den for temmelig nøyaktig ett år siden. Fantastiske farger på blomstene – og de lukter akkurat så søtt og sommerlig som roser skal. Mmmm!

Westerland

Pion

Pionene er også store og flotte. Jeg har et tosifret antall sorter, men det er ikke alle som står i blomst ennå – det er ikke alle som har tenkt til å blomstre heller. Mulig jeg må gravde dem opp og plante dem litt grunnere; de liker ikke å stå for dypt. Pioner lukter utrolig godt, og de er fine å ta inn i vase – selv om jeg stort sett aldri har samvittighet til å plukke dem. Siden blomsterhodene er så store og tunge, må man sørge for støtte dem opp. Da blir de ranke og staselige og akkurat de rette blomstene for en Cottage Garden.

Naboen katt Elsa er visst også glad i hage og var med på en runde rundt for å sjekke om alt var som det skulle være. Ho er så kjælen og like søt å se på som blomstene er.

Aldri så galt….

20. juni 201619. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er ikke så mange av oss som jubler når vi finner brennesle i hagen. Personlig synes jeg det er kjempevondt å brenne meg på dem, og jeg reagerer såpass på giften deres, at jeg klør på stedet jeg ble brent i opptil ei uke etterpå. Ungene synes heller ikke det er særlig stas, og jeg gjør det jeg kan for å fjerne de plantene som av seg selv plutselig innfinner seg i hagen vår – fullstendig ubedt!
For et par år siden var jeg på Biomangfoldsdagen like ved Fornebu. Der var Nyttevekstforeningen, og de sa om ugresset vårt: «If you can’t beat them, eat them!» Nå er jeg ikke så klar for neslesuppe, men vi driver jo økologisk hage som ikke skal gjødsles eller sprøytes med noe som ikke er fra naturen selv, og da har jeg lest hos flere pålitelige kilder at brennesle kan komme til nytte likevel; man kan lage både sprøytemiddel mot lus samt gjødsel for blomstene av det! Brenneslevann skal være bra for plantene fordi det hjelper dem å få tak i nitrogen i jorda, dessuten inneholder det bakterier som hjelper til med nedbrytingen av organisk materiale i jorda. Det skal visstnok også motvirke soppsykdommer, så det er bare fryd og gammen egentlig.

Slik gjør man det:

Man tar på seg hansker og bruker saks, slik at man forhåpentligvis slipper å komme for mye i nærkontakt med plantene.
Man plukker en stor bukett brennesle. Det er visstnok mest næring å hente i de nyutsprungne plantene, men dersom det, som i mitt tilfelle, også skal fungere som luking, tar man det man finner.
Dette klippet jeg i mindre biter og putta ned i en
stoffpose. Jeg putta det i en pose, for da er det lettere når det skal tas ut av bøtta seinere. Da slipper man å sile væska.
Til slutt putta jeg posen i ei bøtte med vann. Der skal det ligge og godgjøre seg i to uker. Det bør røres i det hver dag, og det kan gjerne etterfylles med vann dersom det fordamper mye. Etter noen dager kan blandingen brukes ufortynnet som lusemiddel på roser m.m. Etter to uker lukter det helt fryktelig, og da er det ferdig og kan brukes som gjødselvann på plantene i hagen. Det må blandes i forholdet 1:10 (altså, en del brenneslevann og ni deler vann). Og så har man helt eget gjødsel!

Selvgjort er velgjort

19. juni 201619. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Tidlig i sesongen skrev jeg om å høste som man sår, og jeg var usikker på utfallet av egen såing. Om det blir så veldig stor matauk av såinga mi (selv om det har blitt store planter av både agurker, tomater og squash) er jeg ikke så sikker på. Men sommerplantene har i alle fall kommet som jeg ville. Riktignok blomstrer ikke bomsterertene

Tagetes

ennå, men de er alltid seine i hagen min – uansett til hvilken tid jeg sår dem. Det er i hvert fall blitt mange av dem, og jeg tror det kommer til å bli flotte fargeklatter i hagen på seinsommeren.

Tagetes

Som liten syntes jeg Tagetes (Fløyelsblomst på norsk. Studentenblume på tysk; de må ha vært billige frø før også) var ekle planter. De lukta ekkelt, og jeg syntes frøene så ut som brente fyrstikker. Ikke var det noen fine farger på dem heller. Men for noen år siden ble jeg klar over at de finnes i mange andre sorter enn jeg var klar over, og de kan bli til ganske store busklignende planter i løpet av sommeren med blomstring til frosten kommer. Riktignok elsker sneglene dem, men jeg vil heller at de spiser Tagetesene mine enn en del av de andre plantene jeg har i hagen. De er også fine å plante i grønnsakshagen, for de lukter så sterkt at insekter blir forvirra og ikke går til angrep på grønnsakene – dersom ikke sneglene har spist dem opp allerede, da…

Tagetes

Jeg har sådd en del forskjellige sorter jeg både har kjøpt og fått av gode hagevenner, og det blir fargerike flekker av alle sammen.

Noe annet jeg har sådd og som

Blomkarse

allerede er kommet så vidt i blomst er blomkarse (Tropaeolum majus). I år var jeg ganske tidlig ute med å så dem, så det har blitt tre fine planter ut av frøene. Jeg planta en del flere enn tre, men selv om blomkarse går for å være en barnevennlig såplante, vil den ikke helt hos meg – jeg er kanskje for stor?? Jeg håper de blir store nok til at jeg kan bruke noen av blomstene i salat uten å få dårlig samvittighet for det. Det skal visstnok smake godt, men jeg har ikke prøvd ennå. I fjor ble (jeg måtte bite i gresset og kjøpe ferdige planter) angripi av så mye lus, at de ble ganske ekle og innbød slett ikke til å putte i salaten. Jeg håper å unngå det i år. Vi får se, vi får ser.

En av favorittplantene mine er Cosmos (Pyntekorg på norsk). De er så flotte med sine fjærlette blader og de fargerike blomsterhodene høyt svevende over annet i bedet. De ser ut som Ekte Blomster (sånn de ser ut når jeg skal tegne blomster); det gir seg ikke ut for å være noe annet enn det de er. Jeg elsker dem! Frøene jeg har sådd er fra to forskjellige pakker, og det har vist seg at den ene sorten er mye, mye kraftigere enn den andre. Den blir nesten til en busk med skikkelig tjukke grunnstengler.Blomstene er helt like, men den er mer robust ut. Jeg har selvsagt glemt hva jeg sådde hvor, og da er det sånne overraskelser som man plutselig kan oppleve i hagen.

Cosmos

Musikalsk hage

16. juni 2016 / Lillia / 1 kommentar

I det Blå bedet har hagens muligens flotteste rose starta blomstringa: Rhapsody in blue. Den er så blå som ei rose kan bli og ser flott ut med blått prydgress (Festuca) i bakgrunn. Rhapsody in blue er ei moderne buskrose som tåler en del skygge. Jeg flytta min til mer sol i fjor, og den ser ut til å like det også. Den vokser fint uten å bli gedigen, og det har foreløpig vært en enkel rose å stelle. Sånt liker jeg! Også er den så vakker i tillegg!

Jeg leser på nettet at rhapsody in blue er et musikkstykke komponert av Gershwin i 1924. Det kombinerer klassisk musikk og jazz. Morsomt at det er akkurat de to musikktypene mannen min og jeg liker hver for oss. Hadde vært fint om andre uoverensstemmelser kunne forenes i noe så vakkert som denne rosa! 20160616_111622

Blomster for late hager

13. juni 201611. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Jeg vet jeg tidligere har skrivd at det er akeleier som er min favorittblomst, og det mener jeg fremdeles. Det betyr jo ikke at det ikke er flere sorter som står høyt i kurs. På en klar annenplass kommer storkenebb, og jeg kommer stadig hjem med nye utgaver av dem. De er helt supre planter for oss som liker at blomster skal klare seg i størst mulig grad selv (jeg holder mer enn gjerne på i timevis i hagen, men jeg synes det er et pes med blomster det må lirkes og lures med for å få til å komme; livet er for kort for slikt!). De tåler stort sett å plantes i alle typer jordsmonn og stort sett i både sol og skygge. De fleste av dem blomstrer stort sett hele sommeren eller kommer i det minste igjen på høsten. De har vakre blader. Og, dette er avgjørende for en enklere hagehverdag!, de blir ikke spist av snegler! Ikke pleier de å bli angripi av andre skadedyr heller (det har i alle fall ikke mine blitt), og det er derfor bare fryd og gammen. At de i tillegg er vakre gjør dem til en vinner i min hage (nest etter akeleiene altså).

Jeg har svært mange typer storkenebb, og jeg er, som tidligere nevnt, ikke så god til å huske navn på alle. Merkelappene som følger med fra gartneriet, har en tendens til å forsvinne i løpet av vinteren, og de jeg kjøper på plantemarkeder er uten sortsnavn. Men det er ikke så farlig.

Jeg vet jeg har rosestorkenebb flere steder i hagen, og de er lette å kjenne igjen på sine (vel)duftende blader. De tåler sol og tørke, og de tåler mer skyggefulle plantiger. De vokser seg raskt (!) store og dekker dermed bunnen dersom det er ønskelig. Til tross for at de vokser raskt, blir de ikke ugressaktige, og biene i hagen er godt fornøyd med alle tuene jeg har.

Brunstorknebb har jeg i flere varianter – både de med tegninger på bladene og de uten, og de mørk, mørk lilla samt de helt hvite. De ser ut som små knapper på sine høye blomsterstilker høyt over bladene der de vrenger kronbladene bakover og smiler i sola. Riktig så vakre synes jeg de er! I år skaffet jeg meg et eksemplar på plantemarkedet. Blomstene der er nesten grålilla. Håper de danner en stor tue raskt!

Av de blå sortene jeg har i hagen er det Johnson’s Blue om vokser raskest. Jeg har flere store tuer av den, og den har en fantastisk blåfarge når sola skinner på den. Den blir relativt høy, og den krever støtte, ellers velter den utover det som ellers er i bedet. Jeg kjøpte også Himalayastorkenebb fra Garden Living for et par sesonger siden. Den har intenst blå blomster ( i alle fall når den står i skyggen) og ser fantastisk ut!

I tillegg har jeg masse storkenebb i nyanser av rosa. Noen av dem er hvite i midten, andre er gulgrønne. Noen har tydelig kontrastfarge på nervene i kronbladene, noen har kronbladene så enkeltvis at de nesten ikke berører hverandre, mens andre har kronbladene så tett at de minner mer om en rose. Og så er det en hvit sort i Ada Sofies bed som bare er helt, helt hvit. Den heter visstnok blodstorkenebb, men der må lappen stå feil, for de er, så vidt meg bekjent, dypt rosa. Og enda er det flere i hagen som ikke er i blomst ennå!