Hosta, storkenebb og strå i september
Det har vært mye å gjøre på jobb i det siste, og det har vært en lang tid uten at jeg har orka være mye ute i hagen. I dag var det godt vær og mulighet for å se litt på hvordan september har satt farge på planter og trær, og selv om det ikke lenger er så mye som blomstrer, er det fremdeles masse farger rundt om i bedene. Det er riktignok mest nyanser av gult, men det lyser riktig så fint når sola skinner.
Det er fremdeles noen storkenebb som står i blomst, og de kommer til å blomstre fram til
September i Nedre Hage
frosten kommer – noe jeg håper er lenge til! Ellers er det en høstasters som lyser opp blå og flott nede i hagen, og jeg gleder meg over å ha fått tak i (takk, gode nabo) en asters som rekker å blomstre i min hage også. Den står like ved noen ringblomster som ikke har kasta inn håndkleet ennå. I fjor forsøkte jeg å tørke noen av kronbladene for å bruke til kakepynt, men de mugna likevel. Kanskje jeg rekker å prøve en gang til i år?
I Skyggebedet er det visst noe forvirring blant plantene; er varmen et tegn på høst eller vår? Det har resultert i at høstlyng og azalea står i blomst samtidig. I grunn en ganske vakker forvirring, må jeg si.
Jeg har tidligere vist bilder av høstanemone i blomst og skreiv at jeg håpa flere ville komme etter hvert. Det er nå en riktig så flott halvfylt variant i Ada Sofies bed som blomstrer rosa og søt. Tenk at naturen venter så lenge med å slippe fram noe så vakkert!
Høstanemone
Elsa Beskow skrev for nesten hunder år siden om Herr Tomat som spaserer inn i grønnsakshagen, rank og arrogant, slik at alle de andre grønnsakene mister pusten av beundring. Så flott og elegant er ikke mine tomater, men de er likevel velsmakende og verdt å lage noe godt av. For en stund siden så jeg et matprogram på tv, og tomatsuppa ho lagde ville jeg også prøve meg på!
Den finnes i flere forskjellige farger, og den finnes både som ganske lavtvoksende (20-30 cm) og som en høyreist staude (50 cm). I min hage tåler den både sol og halvskygge, og den liker helst å stå i litt fuktig jord. Høstanemone blomstrer fra juli til oktober, og det er det ikke mange andre plantene som gjør. Den er ikke så hardfør her i landet, men den ser ut til å ha klart seg fint hos meg så langt (men så er også Horten i sone 2). Jeg har lest at den kan være invasiv og utkonkurrere andre planter, men det tror jeg må være i helt andre strøk – det er i alle fall ikke noe far efor det hos meg.
Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!
Den lille larven aldrimetts fetter tok med seg store deler av familien sin til japanspireahekken i Øvre Hage. Der forynte de seg av de forlengst avblomstra plantene. Jeg vet ikke om aldrimetts fetter også blir til en stor og vakker sommerfugl, men jeg regner med at det uansett er noe som kan være bra å ha i hagen, og siden hekken uansett ikke kommer til å blomstre mer i år, gjør det ikke noe at de forsyner seg. Om noen har et forslag til hva fetteren blir når han blir stor, så er det bare å fortelle meg.
Jeg sier så kjekt at det er plass til alle insekter i hagen min, men det er noen jeg ikke liker at kommer for nærme meg. Edderkopper synes jeg er helt forferdelige! Men jeg vet at de ikke gjør noe galt – snarere tvert imot. Likevel får jeg helt fnatt dersom de skulle komme borti meg. Så lenge de holder seg på en taulengdes avstand, går det greit. Og egentlig – på avstand! – er jeg ganske imponert over hvor flotte nett de kan bygge. I Mellomhagen har 
det vært en edderkopp i flere uker nå. Ho (det er sikkert ei ho) har flytta litt på nettet innimellom, men ho holder seg ved de samme plantene. Det er tydelig at det er mat å finne der. Synd ho ikke spiser snegler!
Husets birøkter henta og skrudde sammen slynga og fant fram utstyr og drakter til seg selv og ungene; nå skulle årets høsting finne sted. Etter jeg fikk biestikk i begynnelsen av sommeren, har jeg fått vite av legen at jeg er allergisk for bier. Det er derfor ikke helt optimalt med bigård med sju kuber i egen hage… Kubene må flyttes i løpet av høsten, men hvor den nye bigården blir, er birøkterens jobb å finne ut. Jeg ble riktig så lei meg da jeg fikk beskjed om allergien; det var så hyggelig med bier i hagen vår! Men jeg skjønner også at det ikke er så lurt å ha dem her når jeg reagerer som jeg gjør. Sju kuber er uansett i meste laget, og i år har det vært så mye bier i hagen at ungene ikke har turt å gå ned i Nedre hage og selv har jeg vært ganske skeptisk. Flere av oss har fått stikk, og sånn kan det ikke være. Men vi vurderer likevel å beholde én kube i hagen. Det blir ikke så mye bier ut av én kube, og for hagens del er det fint med noen hjelpere.
Det er gøy når det etter mye styr og strev og venting og håping (godt norsk ord…) så kommer det endelig mat for strevet! Kanskje ikke til de mest bugnende fatene, men det var nok til middag i dag. Risotto Primavera med hjemmedyrkede squash, erter og tomater. (Jeg vet at ut fra navnet på retten er dette ment som en vårlig middag, men sånn er det ikke i mitt norske drivhus.) Agurkene skal jeg finne på noe gøy med – håper jeg…. Middagen ble riktig så god, og det er noe helt eget med mat man har stelt for selv!
Hagesumming 