Mens resten av familien lærer å programmere og å fly med droner, har jeg hus og hage for meg selv. Den nyinnkjøpte batteridrevne gressklipperen vi gikk til anskaffelse av i juni, har mer eller mindre vært på reparasjon siden da, og nå var gresset i Øvre Hage så høyt at hundene nesten ble borte i det. Jeg brettet derfor opp ermene og fant fram den gode, gamle klipperen som drives av muskelkraft og pågangsmot. Siden gresset var så høyt, var det også ganske vått, så det ble en kamp mot naturkreftene å i det hele tatt få klipt noe. Selve plenbiten er ikke så stor, ikke særlig mer enn 60 kvm vil jeg tro, men det tok i underkant av to timer å få det til å se greit ut. Da må det være på sin plass å tilbringe resten av ettermiddagen i en hagestol med beina høyt, med te og hageblad. Puh, det er jammen meg trening i å ha en hage!