I år er det Hageår i mye større grad enn hva det var i fjor. Joda, det var fantastisk deilig å slikke sol på stranda i Norge og nesten tro man var i Syden, men hagemessig var det katastrofalt – for ikke å snakke om for alle bønder, gartnere og andre som skulle leve av det jorda produserer. Nei, i år får man heller slikke sol de dagene det er sol og heller glede seg over at brunsvidde (hamne)hager ikke er et problem i vår del av verden.
I natt kom det regn i bøttevis, og det som var av roser i blomst, ble slått i bakken. Det var et temmelig trist syn å gå rundt i hagen og se på alle rosebladene som lå strødd rundt på bakken.

Rosa Mundi

Kryprosa «Tommelise»

I tillegg var flere av de høye staudene slått utover til nå ha blitt mer bunndekkende enn egentlig ønsket.
Perleevigblom (Anaphalis margaritacea) ligger nå utover store deler av Det Blå Bedet og mitt forsøk på å luke unna slik at den ikke skal ta for stor plass, ble ikke tatt hensyn til. Jeg får forsøke å finne noe å støtte dem opp med igjen – både perleevigblom og oregano. De er riktignok svært lette å ha med å gjøre, begge to, selv om de til tider nesten er litt for villige. De har også en lei tendens til å bli mer liggende enn stående i min skrånende hage, og det er et problem jeg hver sesong tenker at jeg skal håndtere bedre neste sesong. Plutselig finner jeg en god løsning, men foreløpig er plantene villere enn jeg skulle ønske.

Roxette var antagelig min første musikkjærlighet. Jeg elsket sangene deres – lenge før jeg var god nok i engelsk til å forstå hva de sang om. Nå er det vel ikke så stor poesi det er snakk om i sangene, og det var stort sett tragisk kjærlighet det ble sunget om, så det gjorde ikke så mye om tekstene ikke ble forstått. I en av sangene synger de om Queen of Rain. «Dream about the sun, you Queen of Rain», lyder refrenget. Også her er det ulykkelig kjærlighet det er snakk om, men i hagesammenheng velger jeg å ta det mer bokstavelig; drøm om sol etter regnet. Og når hageturen etter styrtregn er litt nedslående, er det heldigvis en del som vitner om at det er bedre dager i vente, og jeg ser at yr lover sol allerede i morgen. Da er det håp!

I Dahliabedet i Øvre Hage (det burde absolutt døpes om, da det ikke går an å ha dahlier der i det hele tatt, siden de blir spist opp av snegler lenge før de får kommet med en eneste blomst) har jeg for et par år siden planta noen selvdyrkede blomkarser (Tropaeolum majus). Jeg er ikke noe god på å så blomkarse; de vil liksom ikke bli til noe særlig hos meg. Men de jeg planta i tidligere nevnte bed, har sådd seg selv etter hvert, og nå er bedet ganske fullt av disse fantastiske fargeklattene. Ikke ser det ut til at sneglene liker dem heller, så det er all mulig grunn til å juble!