You have been my friend. That in itself is a tremendous thing. I wove my webs for you because I liked you. After all, what’s a life, anyway? We’re born, we live a little while, we die. A spider’s life can’t help being something of a mess, with all this trapping and eating flies. By helping you, perhaps I was trying to lift up my life a trifle. Heaven knows anyone’s life can stand a little of that.

Da barna var små, husker jeg vi hørte på E. B. Whites Charlottes tryllevev som lydbok i bilen. Barna elsket den, og jeg lot meg fascinere av at de fikk medfølelse for et vesen jeg ellers misliker på det sterkeste – edderkopper. Selv husker jeg vagt fra egen barndom en tegnefilm basert på boka, og jeg husker jeg gråt og gråt på slutten da Charlotte døde, så det er tydeligvis noe i måten historien formidles på.
Nå ser det ut til at Charlotte eller en av hennes venner har fått årets edderkoppkull ved inngangsdøra vår. En hel generasjon småttinger kravler rundt ringeklokka og sørger for at ingen kommer på besøk med det første. Jeg forsøkte meg på å si at de var søte, men husets tenåring, ho som elsket Whites fortelling som liten, mente bestemt at det var en overdrivelse. Kule, ja. Søte, nei. Hva synes du?