Lørdagsmorgener er deilige; ikke noe haster og man kan sove lenge. Men i morges ropte Våren så høyt, ja hun jublet, så da måtte jeg bare stå opp og nyte solstrålene og de stadig større grønne flekkene i hagen. Med støvler og (ull)nattkjole, akkompagnert av morgenfuglers fuglesang, ruslet jeg rundt i hagen og så alt som stikker opp, presser seg fram og springer ut – og alt bærer løfter om det som skal komme; bare vent litt, vær tålmodig, det kommer til å skje i år også. Det er magisk! Jeg simpelthen elsker våren!
Ja, det er helt fantastisk å se alle de små tegnene til at våren kommer.