Anne Grete Preus synger om snøen som «himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer», og slik velger jeg også å se det når jeg kikker utover den hvite hagen. 2017 ble ikke det store hageåret for min del. Det ble i grunn ikke det store året på noen som helst måte. Men nå er det mulig å begynne på nytt igjen, med hvite ark så og si. Og pus titter ut av vinduet og ser ut til å glede seg over at det snart går an å gå ut i hagen igjen. For om ikke 2017 ble så bra, så er det all mulig grunn til å tro at 2018 skal bli et godt hageår!