Joda, snøen ligger fremdeles utenfor vinduet, og det ser ikke ut til at vinteren forsvinner med det første. Riktignok er det ikke så mye snø det er snakk om, det er i grunn mest is, men vårstemningen som hersket i slutten av januar, har måttet ta en (forhåpentligvis liten!) pause. Men selv om det er snø og is og frost og kaldt og langt til frodig jord mellom fingrene, så er det noe som spirer i hagen! De så større ut før snøen dekka dem, men under plommetreet i Øvre Hage dukker de første snøklokkene fram. Hurra! Hvite og vakre og skjøre og uendelig mye tøffere enn de gir inntrykk av. Hva mer kan et hagehjerte begjære?! Er det lov å si at vi nærmer oss vår??

Snøklokke (Galanthus nivalis)