Det er skrivd mye hyggelig om ymse former for svermerier, men når man har bier i hagen, er ikke sverming noe man har så lyst på. Det var derfor høyt tempo da det var storsverming på gang i helga. Det er særlig på denne tida av året at biene får det for seg at det hadde vært stas med en nye kube med en ny dronning et annet sted. På en varm dag (gjerne  en periode av flere varme dager etter hverandre) drar ei dronning fra kuben, og arbeidernes søsterskap følger etter henne (i alle fall store deler av dem). Hvis man som birøkter oppdager dette i tide, kan man klare å forhindre svermingen. Oppdager man det litt for seint men likevel ikke for seint, kan man fange inn igjen svermen (de flyr gjerne til et tre like ved der de samler seg i en stor klase for så å fly sammen til et nytt sted.) Dersom man er altfor sein, er svermen borte og kuben er nesten tom – og antagelig dronningløs og dermed også ute av stand til å skaffe seg en ny dronning som kan legge egg og føre søsterskapet videre.
Det kan se ganske skummelt ut med himmelen full av tusenvis av bier, og man kan få litt høy puls av å befinne seg midt i en hel bikube. Men det er egentlig ikke noen grunn til å bli så skremt; bier som svermer er så opptatte av dronninga si og sitt nye, fremtidige hjem, at de stort sett ikke bryr seg om andre rundt dem. Jeg turte derfor å stå veldig nær, og det var absolutt fascinerende hvor mye lyd de lagde! Tusenvis av bier som slår med vingene sine gjør at man må rope for å bli hørt!

Husets birøkter tok på seg verneutstyr (han skulle tross alt få dem over i en pappeske og helst inn i en ny kube – deres fremtidige hjem). I nærmere tretti grader i skyggen (de velger jo en varm dag), er det hett å være birøkter! Med en stokk forsøkte han å slå biene, som hadde samla seg i klaser/klynger, ned i en pappeske. Det er en del vekt i en slik klynge med bier, og siden operasjonen måtte gjentas mange ganger (det tok flere timer, det hele), er det en slitsom oppgave å samle inn igjen svermen.

Da biene var vel nede i esken, var det bare å prøve å få dem over i en av de ferdige bikubene. Først var det fint  forsøke å lokalisere dronninga; en bikoloni blir ingen koloni uten ei dronning! Dessuten blir ikke søstrene værende i kuben dersom dronninga ikke er der; da blir det bare ny sverming.

Biene helles så over i kubene. 

Og til slutt har man økt antallet kuber i hagen. I alle fall i teorien. Kubene som ble forlatt, er uten dronning. Og i vår Bigård ser det ut til at alle de fire kubene er uten dronning nå. Det er ikke bra! Vi får se hvordan Husets Birøkter løser det problemet. Men to «nye» kuber har vi i alle fall fått, så nå er det plutselig seks kuber i blomsterenga vår. Det starta med to høsten 2014… Mer enn seks har vi vel ikke plass til, selv om bienes summelyd er flott å høre på!