Søndagsstemning

Det har vært en strålende solskinnsdag i dag – en slik jeg håper det blir mange av framover. Det har vært tilnærma sommerlige temperaturer, og det er bare å nyte fullt ut!

Yngstemann og jeg har ordna litt på en hageflekk vi skal forsøke å så gress på i morgen (må kjøpe frø først) samt litt sånne småting som gjerne kan fikses en søndag uten store planer. I morgen er planen å så gress, som nevnt, samt å anlegge et nytt rosebed. Jeg skal legge ut bilder i morgen. Gleder meg!

Over oss klar blå himmel med strålende gul sol, under oss mykt grønt gress med solgule blomster. Nå er vårkålen på sitt vakreste! Jeg vet det visstnok er ugress, men jeg liker det likevel. Jeg liker det faktisk veldig godt! Tidligere ble vårkålens blader spist for å få i seg c-vitaminer, så det var en plante man satte pris på. Det gjaldt dog å ikke sette for stor pris på den, for ved stort inntak er den giftig. Jeg tror jeg nøyer meg med å se på den, jeg.

I Den trinne damens bed er det mer i gult som blomstrer. Noen narcisser, hvis navn er glemt,  gleder seg over adelig besøk. Jeg er ganske sikker på at jeg satte flere av løkene i bedet, men det er bare to som kommer opp. Hm, sånn er det ofte med løker, og da særlig de litt mer spesielle. Jeg får glede meg over de som kom, og så får jeg huske å fylle på til høsten.

dav

Ei blomsterdronning med rumpa til!

Det er flere navn som er glemt; Hagens vakreste julerose har ei lillesøster oppe i Skyggebedet, og ho er så vakker der ho står! Ho er litt slankere enn storesøster, men til gjengjeld tør ho løfte hodet mer sånn at vi kan se hennes vakre ansikt. Har du sett så flott farge?

IMG_20200417_170221

Julerose (Helleborus)

Og snart, snart kommer magnoliatreet til å begynne å blomstre. Jeg tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe vakrere!

IMG_20200419_100752

Magnolia i knopp

Aprilmorgen

IMG_20200402_084915_1

Gjennom nedgangen til Nedre Hage kan man se at det ennå ikke er helt grønt der nede, men jeg vet at det bare er dager, uker til det grønnes som best.

April kom i går med kalde vinder og tungt skydekke, men allerede noen timer inn i aprils andre dag er det strålende sol og vår i alle hagehjørner. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: April må være min favorittmåned. Nå er det Vår for alvor, og det nærmest spruter ut i grønt hvor enn jeg ser. Og jeg ser! I motsetning til Obstfelder (som forøvrig hadde et veldig poetisk navn dersom man oversetter det til norsk) tenker jeg at jeg er på riktig klode; jeg lar meg forundre og glede over magien som kommer til syne!

Sammen med pus har jeg gått en liten morgentur blant det nyspirende. Det er som jeg fylles med ekstra energi når jeg ser hva som presser seg opp og ut og fram, og jeg skulle ønske jeg kunne male av fryd som pus gjør. Bladene er ekstra grønne i begynnelsen av sesongen, en friskhet som blir mer matt utover sommeren. Hvis jeg hadde trodd plantene hadde følelser, ville jeg påstått at det de viser nå er glede. (Jeg vet det er de som hevder planter har følelser, og det er sikkert mulig å finne forskning som understøtter dette, men jeg er fremdeles ikke overbevist. Jeg tar meg likevel i å snakke med dem og dulle med dem, men om det er mest for min egen del eller plantenes er jeg ikke så sikker på.)

Endelig, etter noen år uten å vise seg fra sin fineste side, er blodripsen (Ribes sanguineum) i ferd med å slå ut i full blomst nå. Jeg oppdaget busken i en hage i nabolaget for noen år siden og ble fullstendig betatt av den kraftigblomstrende busken som stod skinnende rødrosa i sola. En slik ville jeg også ha! Noen år etter fant jeg den i et hagesenter (den er ikke så vanskelig å få tak i), og nå står den i Nedre Hage og er i ferd med å bryte ut i rødrosa rakler til glede for alle som ser den. Selv om den ellers av året kun er en grønn busk uten engang å komme med bær, veies dette opp av det fantastiske skuet nå på våren. Jeg anbefaler alle å ha en blodrips i hagen sin!

Pus synes det er deilig i vårsola og ser ut til å synes det er hyggelig å kunne ta morgenrunde i hagen sammen med meg. Hun inspiserer plantene og syntes det var ekstra stas i sjekke hvordan det var bak eføyen som henger ned over 1913-muren. Kanskje det er der agens småmus gjemmer seg? Hun vil ikke se på meg når jeg tar bilder av henne, men det må være lov, tenker jeg. Når man er en malende, kosende, myk og bløt pus, er det lov å ha sine særegenheter.

Og hva ser jeg i bedet i Øvre Hage? Der er det jammen kommet noen tidlige tulipaner i blomst! Tror ikke jeg har sett det så tidlig før. Riktignok har de ikke åpnet seg helt ennå, men det tror jeg de kommer til å gjøre i løpet av dagen. De står sammen med de lilla og rosa tulipanene mine og burde derfor være like lilla og rosa som selgeren lovte, men løkfargene har en tendens til å overraske. Fine er de uansett, så det får være det samme om de ikke holder det som ble lovt.

dav

Tulipan

Gul skal våren være!

Når jeg rusler rundt i hagen og ser på det som titter fram, slår det meg at det er en fellesnevner i naturens fargebruk; det skal visst være gult. Det er sikkert en god grunn for at de tidligste blomstene gjerne er gule eller hvite, men jeg er ingen botaniker, så jeg kan ikke noe om dette. Jeg gjetter på at det har med sollys å gjøre, men jeg har altså ikke egentlig peiling. Og det gjør ingen ting, for jeg trenger heldigvis ikke kunne dette for å kunne nyte vårtegnene. Og nyyyter er nettopp det jeg gjør!

20170429_140255

Anisisop (Agastache foeniculum)

I den ene krukka utenfor inngangsdøra lyser anisisopen opp. Den har en fantastisk farge på bladene, lukter deilig lakris, selvsår seg lett og er enkel å ha med å gjøre. Hva mer kan man ønske seg? Jeg vet at den er mulig å bruke i maten, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Kanskje jeg finner på noe moro med bladene i år. Te, kanskje?

20170429_140356_HDRI Den trinne damens bed står det noen vakre påskeliljer i full blomst. Jeg er usikker på hva sorten heter, men jeg falt fullstendig for dem i påska i fjor da de stod ferdig utsprunget i potte i butikken. Potta fikk være med meg hjem, og blomstene var visne, satte jeg løkene i et bed jeg visste jeg ville se dem lett. Dette er en sort som er en fryd for øyet!

Og nå har vi kommet så langt ut på våren at nå er også vårkålen slått ut i blomst. Jeg vet

20170429_140437

Vårkål (Ficaria verna)

dette går for å være et irriterende ugress som tar over for annet man gjerne vil ha, men i vår hage er det absolutt plass til den. Den utkonkurrerer lett mosen (hurra!) og ser ut til også å takle skvallerkålen ganske bra (dobbelthurra!). Også er den flott, da, der den står knallgul og liksom smilende mot alle som kommer forbi. Nei, den skal sannelig få lov til å bo i hagen min!

20170429_140423

Morgenstund i hagen

DSC_0004Å av og til ha tid til å rusle en liten tur gjennom hagen en vårmorgen gir stor glede. Noen ganger er gleden stor over en utsprunget påskelilje eller alle de smilende knallgule fjesene til vårkålen (som jeg slett ikke synes er noe ugressproblem), og av og til ligger gleden i å vente på det som skal komme. Se knoppen vokse seg større og fyldigere. Når vil den slå ut i blomst? Kanskje i løpet av dagen? Kanskje i morgen? Jeg må ut igjen for å se!DSC_0002

Både clematis «Multi Blue» og den flotte Magnoliaen jeg fikk i morgengave står nå sprekkferdige av vår. Jeg venter i spenning! Det er lite som er så spennende som å gå på skattejakt i egen hage! DSC_0017

Gjennom den blomstrende Fuchsiaen går det ned til den Nedre Hagen. Fuchsiaen lider litt av dårlig beskjæring, men jeg har ikke hjerte til å beskjære disse greinene. Jeg liker inntrykket den gir av en inngang til en hemmelig hage, så den får nok stå slik den er. DSC_0006