Det skal liksom være allment kjent at «man høster som man sår», og med det menes at dersom man har lagt godt til rette, så vil det går bra med en her i livet, og det motsatte dersom man ikke forbereder seg på hva som kan komme. Man kan altså skylde seg selv dersom det ikke gikk som ønska; man hadde selv lagt opp til det slik. Jeg vil hevde at dette uttrykket ikke er lagd av noen amatørgartner, for selv sår jeg mengder med frø hvert år, og hvert år gleder jeg meg til å kunne høste og nyte, men det er jammen ikke sånn at såinga står i samsvar med høstinga! Likevel, jeg prøver meg i år også. For i år, ja, i år skal alt bli så meget bedre. I år skal det bli massevis av tomater på tomatplantene mine. I år skal det bli nok agurker til både å knaske, å ha på børdskiva og å ha på glass. I år skal det bli squash i masse farger, og i år skal jeg ikke trenge å kjøpe noen sommerblomster, for jeg har sådd masse flotte eksemplarer selv. Joda…
Jeg trenger i alle fall ikke kjøpe noen pelargonia, for de fleste jeg overvintra har klart seg veldig bra. Både de jeg overvintra i (nesten) kald kjeller og de jeg overvintra i vinduskarmen inne (det er vel i grunn like kaldt der som i kjelleren…). Jeg fikk dessuten noen små, søte avleggere av en hagevenn i fjor, og de har klart seg fint. De ble riktignok ikke så mye å skryte av i løpet av fjorårets sesong, men i år tror jeg dette skal bli riktig så fint. Og i år skal jeg huske på at pelargonia ikke liker å stå i regn, så jeg skal ordne plass til dem i drivhuset (som forøvrig er døpt Juliana).
Jeg har prøvd meg på å bidra til matauk i huset, så det står noen store og flotte artisjokker i vinduskarmen. De har vokst seg fine, synes jeg, og jeg lurer på hvor jeg etter hvert skal plante dem. Jeg visste ikke at de blir så store planter som jeg i ettertid har sett på nettet at de blir, så jeg er usikker på om jeg rett og slett har plass til alle plantene jeg nå har. I verste fall kan jeg gi bort noen. Det er alltid noen gode hagevenner som gleder seg over andres selvsådde planteoverskudd (jeg gleder meg alltid stort når naboen kommer med tomatplanter til meg – og skammer meg hvert år fordi jeg ikke klarer stelle dem som jeg burde. Men i år blir det jo mye bedre!).
Jeg har også sådd egne tomater i år. To sorter foreløpig. Egentlig kunne jeg tenke meg et 
par sorter til, men jeg mangler frø. Jeg har et lite håp om at noen venner vil bytte planter med med etter hvert. Ellers vet jeg de har mange fine ferdigplanter i butikkene også… De jeg har sådd spirer i alle fall fint, og det begynner å komme flere blader på dem. Jeg er usikker på når de skal over i større potte, og håper det er en liten stund til ennå; det er begrensa med plass i vinduskarmene våre. På sikt skal de selvsagt ned til Juliana, men det er en del uker til ennå.
I dag har jeg sådd tre forskjellige typer tagetes samt agurker og squash. Dette blir bra! Så får vi se da, om det blir høsting som man har sådd denne sesongen.
Jeg har tidligere hatt første strofe av diktet til Topelius, og nå er det endelig på tide å ha neste strofe, for nå vil jeg at spirene skal komme! Og i Solbedet er det full fart i løkene. Det er litt liv ellers i bedene også, men ikke så veldig overraskende er det bedet med mest sol og varme som våkner tidligst på våren. Og noen av løkene som har våkna, er noen flotte krokus. Jeg husker selvsagt ikke hvilken type, men det er av den vakre sorten 😉 Jeg kan nesten ikke vente til det springer ut mer. Og i dag tror jeg det kommer mye fram, for i dag skal det være sol, sol, sol. Hurra!
Nytt for dagen var også snøklokkene som jeg plutselig oppdaga under plommetreet i Øvre Hage. De har riktignok vært store og grønne, men det var først i dag at de stod med store, hvite tårer på blomsterstilkene sine. Fantastisk at de kan komme opp sånn rett gjennom snøen. Jeg regner med at de i morra slår ut i blomst; de er så vakre!
Jeg rydda litt i solbedet, for der var snøen gått helt. Det var så bart i bedene at flere puser har sett sitt snitt til å gjødsle bedet mens jeg venter på grønnere dager. Jeg er svært glad i katter, men slik gjødsling synes jeg ikke noe særlig om – særlig ikke når jeg har en tendens til å luke uten hansker! I fjor dekka jeg de verste partiene med litt granbar, for det likte ikke kattene å tråkke på. Mulig jeg må gjøre noe av det samme i år… Men under litt kvist og kvast fra fjorårets stauder, dukka det også opp hyggelige overraskelser; noen riktig så flotte tulipanknopper stod rødmende i sola. Fantastisk!
og søstrene hennes kunne fly ut av kuben. De har vært inne i kuben i hele vinter for å holde den og dronninga varm, så nå var det nok deilig med en tissepause (de kan jo ikke gjøre slikt inne i selve kuben!). De fløy rundt i hagen og likte seg svært godt i sola der Bulder og jeg slappa av. Det ble faktisk litt mye surring til tider, og jeg var sikker på at han skulle få et stikk på nesa, siden han ikke kunne holde den unna disse uidentifiserte flyvende objektene som var å finne i umiddelbar nærhet. Det gikk heldigvis bra – både for Bulder og Maja. Ho og søstrene slikket sol og ladet helt tydelig batteriene, klare til nok en sesong. Imponerende!
ekstra flott skue! Sola lyste opp både blader og kronblader, og lite er så blått som blåveis i mars. Jeg har tidligere nevnt at vårblomster ligger mitt hjerte nærmest, og det har sikkert mye med det å gjøre at vinteren endelig forsvinner og noe flott og fargerikt kommer fram og gir løfter om bedre tider. Blåveisens løfter tar jeg imot med åpne armer! Nå er det vår!
Vinterferien var fylt av sol og varme. Det dryppet fra takrennene, og det var etter hvert store bare flekker i hagen. det var ikke lenge til det hagingen kunne begynne. Fantastisk deilig!
Hagesumming 