Krokusene begynner å visne ned etter å ha fylt hagen med farge og glede en stund nå. Det betyr likevel ikke at det er slutt på løkgledene; det spirer og blomstrer løk overalt i alle farger og fasonger. Fremdeles kommer det opp overraskelser på steder jeg slett ikke husker å ha planta noe, og det kiler litt ekstra i magen når det dukker opp noe helt nytt. Hva kan det være??
Ved inngangspartiet i Øvre Hage ble det i fjor lagd et krydderbed. Det har vokst seg til mye
raskere enn jeg hadde trodd, og jeg har et håp om kanskje å bygge litt på det i år for å gi krydderne litt mer plass – og muligens få plass til noen flere. Det er veldig mange spennende og flotte mynter jeg godt kunne tenke meg å ga til anskaffelse av! I øverste del av krydderbedet er det planta gressløk og kinesisk gressløk. De blomstrer selvsagt ikke ennå, men det er skinnende grønt det som kommer opp, og det smaker riktig så godt i omeletter. Jeg kjøpte en keramikksopp til pynt forleden. Den hadde så fin farge, og jeg liker morsomheter av keramikk. Det er sikkert de som synes det er harry, men det kan jeg leve med, kjenner jeg.
I Øvre Hage bygde vi også i fjor et høybed til mine dahlier – rett og slett Dahliabedet. Det er fylt med 90 tulipanløker samt noen snegleelskede stauder (det er jo her jeg prøver meg ut med sneglekobberbånd). Planen er å sette ut dahliene når tulipanene er avblomstra. Tulipanene er kjøpt i blandede poser, så det virker sannsynlig at de alle kommer til å blomstre samtidig. Likevel er det én som ikke helt har skjønt dette og som kommer i full fart nå. Fin er den absolutt, men det var jo ikke meninga at det skulle bli sånn.
Ellers er Øvre Hage antagelig den eldste delen av 
hagen vår – i alle fall om man skal bedømme etter mengden scilla. Jeg elsker de knallblå løkblomstene som villig sprer seg og danner hele tepper i gamle hager. Jeg husker det var mange av dem i mormors hage, og det begynner å bli en del hos oss også. Jeg gjetter på at tidligere eiere har vært for opptatte av plenklippen til å la scillaen få mulighet til å spre seg, for hos oss har den spredd seg en del i løpet av de årene vi har bodd her. Flott! (Og jada, vi har mer enn nok mose i plenen. Jeg har prøvd meg på å være flink til å gjødsle i år, så kanskje noe av gresset får bedre tak. Dessuten beskjærte vi kraftig naboens busker, så nå kommer det mer lys inn på tomta. Det burde hjelpe litt, håper jeg.)
I Nedre Hage oppdaga jeg nylig noe rosa og pent som stakk opp av joda i det rosa bedet. Jeg har lurt på hva dette kunne være for noe, for her kunne jeg slett ikke huske å ha planta noe. I dag slo de ut i full blomst, og de ser praktfulle ut i sin gammelrosa drakt og med stjerner i blikket! Jeg tror dette er noen rosa scilla som var nye for året i fjor høst.Håper de sprer seg like villig som den blå storebroren.
Hjem fra Hagemessa jeg var på i helga (det var like gøy i år som de tidligere årene!) hadde jeg selvsagt noen blomster; det har jeg hver gang. Noen av de jeg hadde med meg er noen flotte narcisser som smilte så pent i butikken. De var omtrent det eneste som hadde messepris (joda, alle hevda de hadde messepriser, men det var jammen meg dyrt nok der inne!), og 75% av oss kom hjem med et helt brett hver. Jeg er litt usikker på hvor jeg skal plante dem, men det skal vel gå greit, tenker jeg. Tenkte å ta med en opp til en god hagevenn i morra, og så finner jeg plass til de andre etter hvert.
Den ene krokusen etter den andre slår ut i blomst i hagen, og selv om Bambi med venner har forsynt seg, har jeg planta nok løker til at det er mye igjen å glede seg over. Jeg er håpløs på navn, så jeg husker ikke så godt hvilke jeg har planta og hvor, men jeg gleder meg like stort over alle som
Med så flott vær ble det flere timer hagestell i helga. Det er mye som må gjøres for å gjøre hagen klar til våren. Husets yngstemann hjalp til med opprydning, og det var supert å ha en til å klippe, bære og rykke opp ugress. Han dro blant annet opp siste rest av grønnkål (jeg fant i grunn aldri noen gode oppskrifter til å bruke kålen i, og de ble heller ikke spist av rådyr i løpet av vinteren…), og det krevde masse styrke å løsne dem fra jorda. Han hevda de var som trær, og jeg er ikke så uenig. Han gjorde en strålende innsats! Slikt er verdt en is eller to.
insekter som surra, krabba, klatra og fløy rundt i vårsola. Et av de hyggeligste innslagene var en neslesommerfugl som solte seg sammen med stemorsblomstene. Larvene til sommerfugler har en tendens til å spise mer enn jeg skulle ønske, men sommerfuglene er så vakre, at det må tåles litt svinn for å ha besøk av dem.
Jeg fikk penger til å kjøpe meg noe fint for da jeg nylig hadde bursdag, og da visste jeg med én gang hva jeg ville ha; jeg ville ha en god stol til drivhuset! Da jeg var innom et av mine favoritthagesentre (Rom i Tønsberg), fant jeg nettopp den jeg ville ha. Sammen med en god hagevenn gikk jeg dermed til innkjøp av stolen, og nå står den stor og flott i drivhuset. Det spørs riktignok om det er en herr Karaffelmann som kommer med saft og vann, men jeg er da en dame av vår tid, så jeg klarer helt fint å bære med meg en kopp te selv om det skulle være ønskelig – ja, sågar et glass vin skal jeg klare å ta med meg!
og det har vært en fryd å holde på med luking, rydding og avslapping i hagen. Biene var i full fart, og én satt en stund på hodet mitt og tok seg en hvil. Kanskje ikke så rart; jeg heter tross alt Lillia! De flyr rundt og gleder seg over tidligblomstrende vinterblom, krokus, selje og stemorsblomster. En del av dem forvilla seg inn i drivhuset, men det satser jeg på at ikke blir noe problem når vi etter hvert får innstallert de automatiske vindusåpnerene.
Andre dyr i hagen jeg ikke setter like stor pris på, er snegler. Jeg har foreløpig ikke sett noen, men jeg har finni en del egg. Æsj! De knuser jeg selvsagt umiddelbart. Rundt det store Dahliabedet mitt, har jeg prøvd meg på en miljøvennlig løsning på snegleproblemet (det hevdes i alle fall så utapå pakka – om det virkelig er en løsning får tiden vise…). Jeg har nå klebet 4 cm bred kobbertape rundt hele bedet, for da kommer visstnok ikke sneglene over. Jeg er spent på om det stemmer! Lakmustesten vil være nettopp Dahliabedet, for det er fullt av sneglesnadder: Dahlier, forglemmeieisøster, ridderspore. Jeg skal fortelle hvordan det gikk, jeg!
en snart ettårgammel hund liker å gjøre. Etter full fart gjennom Øvre Hage noen runder, er det likevel deilig å flate ut under klokkebusken og bare slappe av. Han har tråkka ned det som var av stauder der (det var ikke så mye etter at krypfredløsen fikk komme til…), så bedet ble raskt døpt Bulders bed. Med tid og stunder skal det et vannelement dit, men det klarer jeg ikke ordne selv, så det tar nok litt tid.
Jeg har for noen år siden satt jordskokk i ei tønne (jeg ble advart mot å plante dem i eget bed, da de visstnok er nærmest umulig å slutte å dyrke – man får sjelden opp alle knollene), fordi jeg både synes de småker godt og at de ser flotte ut når de blomstrer. Sorten jeg har anskaffa meg er ikke av den typen som setter noe særlig blomster, og de har så langt aldri blomstra en eneste gang. Jeg burde antagelig gjødsle noe mer – og muligens gå til anskaffelse av en type som blomstrer noe tidligere.
lagrer nøtter for vinteren; det er ikke like godt å huske hvor alle ble gravd ned. Jeg er heldigvis ikke avhengig av å huske hvor jeg satte spaden i jorda, og jeg blir like glad hver gang det kommer opp spirer – og konkurrerer med meg selv i å gjette riktig på hva det er som kommer opp. Og om jeg skulle tape og det er noe annet som kommer opp enn hva jeg gjetta, så vinner jeg likevel; det er alltid noe som ser flott ut.
Hagesumming 