Strålende sol og ekte aprilvarme. For en fantastisk dag å ha bursdag på! Årets første påskelilje (gartneridrevet) slo ut i blomst i vårsola, og i Juliana står ferskentreet fullt av rosa løfter om blomstrende dager. Jeg velger meg definitivt april!
Akkompagnert av klokkeklang fra snøklokker og fanfaresmell fra knopper som spretter kommer Våren nå i full marsj. Hun er kledd solskinn og fuglesang og anger av varm jord og klorofyll der hun danser på lette føtter langsmed hagens blomsterstier. Jeg sitter ute i hagen, med jord under negla og te i koppen, og kjenner hvordan kroppens solceller lades opp. Husets Bichon havanais tusler saktmodig rundt og lukter på hva Våren har tryllet fram; helt som Ferdinand som «luktar på blommorna» er han ikke, men det er tydelig at han elsker å være med ut der det grønnes – og der er vi samstemte, han og jeg!
Det er så deilig når vårsola virkelig varmer en fredag man er tidlig ferdig på jobb, og vipps har man full energi til raking og luking og klipping. Og til rett og slett å nyte! I tillegg til krokus og snøklokker og vinterblom i fargerikt felleskap rundt omkring i hagen, er flere av julerosene (Helleborus) i ferd med å slå ut i blomst nå. De står der store og svulmende og nesten sprekkferdige av vår og glede. Jeg har ganske mange av dem rundt om i hagen etter at jeg for ikke så mange år siden oppdaget at de vakre blomstene som selges til jul, faktisk er hardføre stauder til tidlig vårblomstring. Noen ser ut til å like seg bedre i hagen enn andre, mens enkelte vil rett og slett ikke blomstre igjen. Heldigvis har de også dekorative blader, og ikke blir de spist av hverken rådyr eller snegler, så de pynter opp uansett. Men aller vakrest er selvsagt blomstene, og jeg synes særlig de dyp røde er flotte. Slår de ut i blomst i morgen, tro? Jeg venter i spenning! 
Våren lar visst vente på seg i år også, og hun er i kraftig kamp mot Kong Vinter som gang på gang legger planene hennes under dyp snø. For ikke lenge siden, tittet krokus opp i Solveggen, og det begynte å bli bart i hagen. Nå er det helt hvitt der ute, og drømmen om litt søndagshaging kan jeg bare glemme. Jeg får heller bedrive litt haging fra innsiden av vinduene – hagelitteratur, repriser av hageprogram og frøposer med vårtegn. Heldigvis er det mulig å få kjøpt ferdig drevne blomster i hagebutikken! 
Det finnes mange fine ord i vårt språk, og som språknerd har jeg sikkert tenkt mer over dette enn andre. Mens ‘angstskrik’ er morsomt med sine sju konsonanter på rad (slett ikke lett å uttale for en som ikke har snakket språket vårt en stund), er ‘saueøyaeier’ fascinerende med hele ni vokaler på rad (et ord TV-programmet «Typisk norsk» introduserte meg for). Også er det selvsagt alle verb for alle hyggelige ting man kan gjøre: å elske, å danse, å le osv. Men jeg tror likevel at det verbet jeg liker aller best er knytta til årstiden vi nå er på full fart inn i: å våres. For nå våres det ute, og det er lite som fyller meg med mer kribling i magen enn akkurat det! Hurra!!
Det blomstrer (også et bra verb!) så smått i noen bed, og i dag var stort sett hele husholdet delaktige i beskjæring av ymse i hagen. Jeg gleder meg enormt til ny hagesesong!!
Ivar Aasen er kan hende en omstridt mann, men jeg synes han hadde mye godt for seg. En av strofene i diktet «Nordmannen» fra 1875 synes jeg passer ekstra godt i disse dager:
Fram paa Vetteren stundom han tenkte:Giv eg var i eit varmare Land!Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,fekk han Hug til si heimlege Strand.
Joda, det er sikkert mye moro å hageblogge om på vinteren også, men det er jo først nå det virkelig begynner. Denne helga har det dryppet smeltende vinter fra hustakene, og sola var deilig og varm på dagen. Yngstemann og jeg hjalp Våren i hagen ved å spa fram potter og høybed og plass til te og hagebøker i sola. Yngstemann gikk for Legobok og påskeklisje i form av Kvikk lunsj og Solo. Og vi nøøøt solstrålene i felleskap. Nå begynner snart moroa!! Regner med du er like klar som meg?
En tysk folkevise datert tilbake til minst så tidlig som 1530 begynner med linjene «Wie schön blüht uns der maien, der Sommer fährt dahin». Det er en nydelig kjærlighetsvise med vakker melodi, og den passer særlig fint til maimåned som er vel så nydelig og vakker. Riktignok tok det litt tid i år før det blomstra slik maimåned pleier, men nå har varmen kommet tilbake igjen, så nå spruter det fram nye blomster for hver dag.
Det er ennå en del løkplanter som kommer fram, og det er så deilig å se dem. For første gang i år blomstrer tulipanene i Ada Sofies bed; de har alltid blitt spist av rådyrene før de i det hele tatt fikk vist fargen sin (og jeg hadde for lengst glemt hvilken farge det skulle være på dem, siden de ble planta for sikkert tre år siden). De er
Hvit løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis, alba)
riktig så søte i lys rosa, og Ada Sofie er godt fornøyd over at det endelig er tulipaner i hennes bed også!
Den hvite varianten av løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis alba) som jeg gikk til innkjøp av i 2015, står nå høy og rank og hvit og vakker i Majas bed. Det er en av de staudene man absolutt må ha i hagen sin – enten i den ene eller den andre varianten. Og særlig når man bor i et hus fra 1850! Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er den tradisjonelle tofarga eller denne nyere hvite som er vakrest. På en måte er den helhvite reinere og sånn sett finere, men jeg liker også godt de tradisjonelle staudene fra oldemors hage. Hva synes du?
Humleblom (Geum, Mai Tai)
Litt lenger ned i Majas bed står det en vakker humleblom (Geum, av typen Mai Tai) i blomst for første gang i min hage. Den ble kjøpt som barrotsstaude våren 2016, og selv om den var ganske unnselig i fjor sommer, har den nå blitt kraftig og flott og gir løfter om god blomstring denne sesongen. Jeg håper den vokser seg riktig stor, sånn at jeg kan dele den med andre hagevenner, for denne burde få plass i flere hager. Se så nydelige farger! Jeg skjønner etter å ha sett litt rundt i hagen at jeg liker godt blomster i litt ferskenfarge (joda, jeg er glad i fersken også). Det er noe så sart over dem, synes jeg.
Egentlig er jeg ikke så nøye på fargene blomstene har; jeg klarer aldri å bli enig nok med meg selv om én farge, så det blir hele spekteret i bedene mine. Jeg har selvsagt lest at man skal holde seg til farger innen samme nyanse for å skape helhet og en følelse av ro, men jeg klarer rett og slett ikke sånt! Skal jeg da liksom vrake en vakker blomst fordi den ikke har den rette fargen til bedet? Nei, vet du hva! Her er det plass til alt! Og når den gule Marianøkleblom (Primula veris) nå blomstrer i flere bed rundt i hagen, kjenner jeg det kiler litt i magen. Finnes det noe mer yndig enn disse gule blondeklokkene som nikker så fint med hodene?
Når jeg rusler rundt i hagen og ser på det som titter fram, slår det meg at det er en fellesnevner i naturens fargebruk; det skal visst være gult. Det er sikkert en god grunn for at de tidligste blomstene gjerne er gule eller hvite, men jeg er ingen botaniker, så jeg kan ikke noe om dette. Jeg gjetter på at det har med sollys å gjøre, men jeg har altså ikke egentlig peiling. Og det gjør ingen ting, for jeg trenger heldigvis ikke kunne dette for å kunne nyte vårtegnene. Og nyyyter er nettopp det jeg gjør!
Anisisop (Agastache foeniculum)
I den ene krukka utenfor inngangsdøra lyser anisisopen opp. Den har en fantastisk farge på bladene, lukter deilig lakris, selvsår seg lett og er enkel å ha med å gjøre. Hva mer kan man ønske seg? Jeg vet at den er mulig å bruke i maten, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Kanskje jeg finner på noe moro med bladene i år. Te, kanskje?
I Den trinne damens bed står det noen vakre påskeliljer i full blomst. Jeg er usikker på hva sorten heter, men jeg falt fullstendig for dem i påska i fjor da de stod ferdig utsprunget i potte i butikken. Potta fikk være med meg hjem, og blomstene var visne, satte jeg løkene i et bed jeg visste jeg ville se dem lett. Dette er en sort som er en fryd for øyet!
Og nå har vi kommet så langt ut på våren at nå er også vårkålen slått ut i blomst. Jeg vet
Vårkål (Ficaria verna)
dette går for å være et irriterende ugress som tar over for annet man gjerne vil ha, men i vår hage er det absolutt plass til den. Den utkonkurrerer lett mosen (hurra!) og ser ut til også å takle skvallerkålen ganske bra (dobbelthurra!). Også er den flott, da, der den står knallgul og liksom smilende mot alle som kommer forbi. Nei, den skal sannelig få lov til å bo i hagen min!
Julerose (Helleborus niger)
Jeg er litt usikker på om jeg synes Julerose er et særlig treffende navn, for mine har så langt aldri blomstra til jul – hvis ikke de kjøpes i butikken rundt juletider, da. Men jeg lærte nylig at julesangen «Det hev ei rose sprunge» («Es ist ein Ros entsprungen») refererer til nettopp julerosa. Så det så!
Mine blomstrer i alle fall først nå. Ikke av de tidligste sortene, tydeligvis, men herlighet så vakre de er der de står! De har ikke fått plass i noen av solbedene, for der liker de seg ikke om sommeren, men de har heller fått plass i Skyggebedet. Som navnet tilsier, er det ikke stekende sol et problem her… Dette er muligens grunnen til at de blomstrer seinere enn andre jeg har sett, men det kan jeg leve med. Det er faktisk første gang de blomster skikkelig etter at jeg planta dem der, og det er all grunn til å glede seg!
Julerose (Helleborus niger)
Jeg har ved flere anledninger kommet hjem med juleroser fra plantemarkedene vi har hver vår, men jeg har lest at de i grunn ikke liker å flyttes særlig på, så det kan jo være en grunn til at de har brukt litt tid på å finne seg til rette i hagen. Hvis de liker seg, så selvsår de seg visstnok villig, så jeg venter i spenning!
Bladene på juerosa skal fjernes på våren, slik at de nye blomsterknoppene og bladene får komme fram. Dessuten er det en måte å sørge for at ikke soppsporer eller andre uhumskheter får for gode kår, og slikt er greit å passe på! De store, flotte blomsterknoppene minner nesten litt om en pion, til tross for at de ikke er i samme slekt.
Julerosene finnes i flere farger, og jeg har både hvite og røde. De hvite tror jeg sågar jeg har i litt forskjellige typer – de mer reine hvite og de litt mer grønnaktige. Jeg vet ikke hvem jeg liker best; vakre er de alle sammen!
Har du kanskje noen spesielt vakre sorter i din hage?
Hagesumming 