Solskinnsoptimist

Litt enkel filosofi en vårdag i mars: Det er utrolig hvor stor påvirkning noen solstråler kan ha på et ellers dystert sinn! Ikke at jeg er så dyster, men sånn dagene er nå, er det litt ekstra godt å kjenne sola varme og våren synge. deLillos skrev en sang om hvordan været påvirker oss, og jeg må si meg enig der jeg rusler rundt i hage og omegn.

At været hadde så mye å si
Trodde jeg var noe lureri
For å ha noe å prate om
Men sol og vind og regn og sne
Er inni alle menneskene
Som en slags helligdom

For jeg husker ingenting
Av det som er så trist
Når solen holder sin tale
Som en morgenidealist
Tror vi alt går bra til sist

Husets yngste og jeg tok gymtimen ute og gikk en tur med husets firbente. Fantastisk deilig å kjenne sola varme i ansiktet! Og vi var ikke de eneste som var ute i finværet. Litt lenger borte i gata var det noen små lubne Hestehover som også strakte seg opp mot lyset, og under en hagtornhekk var det himmelblåe fioler å se. Vi kom også forbi en god hagevenn som har flyttet blomsterbutikken sin til egen hage i disse strenge holde-avstand-dager. Jeg har tenkt meg innom henne senere for å skynde litt på våren i egen hage (jeg setter alltid en stor mengde løk på høsten, men på våren har jeg aldri tålmodighet til å vente på egne løker, så det suppleres gjerne med fargeklatter fra butikken).

Selv om jeg føler for å supplere vårhagen, er det mye som allerede er i blomst, og da særlig krokus. Noe så vakkert! Og siden det har vært så mildt i år (jeg regner i alle fall med at det er grunnen), så har rådyrene stort sett latt løkene være, og da er det blomstring også der det tidligere bare pleier være noen få.

 

Rundt i hagen er det flere gode grunner til å være i godt humør. Det er blå scilla, gule narsisser og burgunderfargede juleroser. Sistnevnte står ennå ikke i blomst, men det er like før de springer ut nå. Jeg gleder meg!

Og hva ser jeg ute på tur nå? Ei lita marihøne; hell og lykke kledt i rødt. Vi går bedre tider i møte!!

dav

Marihøne (Coccinellidae)

Orden på våren

Det er rare dager vi er inne i. Skoler er stengte, folk isolerer seg hjemme, besteforeldre skal ikke besøkes, barnehagene står tomme. Et potensielt dødelig virus sprer seg i befolkningen. Det er unntakstilstand i land etter land. Dette er jo nok til å skremme de tøffeste av oss. Da er det godt for kropp og sjel å gå ut i hagen og våren og se at der er alt som det skal være. Et eller annet mobilabonnement for en del år siden hadde slagordet «så har du i hvert fall orden på noe«. Det er litt sånn jeg føler det når jeg rusler rundt og ser knoppene svulme, spirer stikke opp av jorda og krokusene lyse opp i bedene. Javel, så gikk ikke undervisningen via nettet sånn jeg hadde tenkt i dag. Og vennetreff må skje via samtaler i Teams. Men hagen våkner som den skal, og sola skinner, og livet går videre.

Ikke bare blomstene viser tegn til liv i dag. Det var også flere småkryp å finne ute i sola. Lite gjør meg så glad som årets første humledronning i hagen. Ho var lubben og rund og tok seg god tid på perleblommen foran inngangsdøra. Kanskje hadde hun akkurat våkna opp? Da valgte ho i alle fall en god dag, for dette er den varmeste vårdagen vi har hatt så langt i år.

Og hvilken farge er det våren kom med i dag? Blått som en klar vårhimmel. Er det ikke sånn at blåfargen skal virke beroligende? Jeg blir rolig, i alle fall.

 

En ekstra dag

I dag har vi fått en ekstra dag i gave. En dag vi kan fylle med hva våre hjerter måtte ønske. Dette skjer ikke så ofte, og det er hele fire år til neste gang vi får samme mulighet. Tenk at Matematikken samarbeider så fint med Tiden at vi tildeles 24 gyldne timer uten å ha gjort noe ekstra for det!

Og hva gjør man så på en slik ekstra dag? Selv befinner jeg meg i Gøteborg. Og på selveste Skuddårsdagen må man jo se etter nye skudd! Tiden og Matematikken har valgt å ikke samarbeide med Våren i dag, så det var ikke ønskelig med tur i Botaniska Trädgården (noe må man ha til overs til neste besøk), men rundt Domkyrkan er det en liten park som viser at det har vært varmere dager tidligere. Tenk å få se første treet i blomst før mars har startet! Og overalt er det masse skudd og knopper med løfter om kommende flor. Jeg gleder meg!

Håper du har fylt den ekstra dagen på best mulig måte!

Lyspunkter i februar

Åh, februar er ikke min favorittmåned. Ikke bare er jeg ikke særlig glad i vinter (og slett ikke snø!), men det føles ennå så lenge til våren. Jeg vil ut i hagen! I år har snøen glimret med sitt fravær, slik at det som kommer fra oven, kommer i dråpeform og ikke stjerneform. Takk for alt som kommer ferdig måka, men jeg skulle så gjerne sett litt sol innimellom. Da hadde det nemlig vært mulig å begynne så smått der ute. For selv om det klør i grønne fingre, frister det ikke så mye å luke og rydde i sprutregn… Så da må man bare smøre seg med tålmodighet, noe jeg ikke er særlig god på, og vente på bedre tider. For selv når det er på det verste, vet jeg jo at det kommer bedre tider etter hvert. Og så får man bare glede seg over de små hagelyspunktene som er å finne på en regntung og forblåst søndag i februar.

1. lyspunkt: blåveisen i det mest klimavennlige hjørnet vi har i hagen har allerede stått i blomst noen dager. Det er lite som gleder meg mer enn når de lyser klare og blå mot meg når jeg kommer hjem fra jobb.

IMG_20200215_111153

2. lyspunkt: litt høyere opp i Nedre Hage står en klynge snøklokker og ringer våren inn. Foreløpig er de ikke helt utsprunget og kan minne om hvite tårer i alt det mørke. Jeg hadde også følt meg ganske trist om jeg hadde måttet stå ute i det været her.

IMG_20200216_102459

3. lyspunkt: løftet om bedre tider er lettere å innfri når det spirer fra frøene jeg har sådd. Cosmosen er allerede blitt ganske høy, og jeg gleder meg til å kunne plante dem ut om noen måneder. De må nok få et mellomstopp i drivhuset før det, for her i vinterhage pleier det å bli veldig fullt etter hvert.

dav

4. lyspunkt: husets yngstemann og hobbyhageassistent kom hjem fra skolen før jul og viste bilde av en blomst han hadde finni på nett som han gjerne ville ha: petunia night sky. Jeg hadde ikke hørt om den før, men var enig i at den var flott. Dessuten er det noe med det når tiåringen ber om blomster som smelter et mammahjerte og gjør viljen myk og føyelig. Etter en del research fant jeg ut at vi fikk bare håpe planten er mulig å kjøpe til sommeren, for den er ikke frøekte, så jeg får ikke tak i frø. Småplanter fantes bare i utlandet, og det får jeg jo ikke kjøpe. Gleden var derfor stor da Botanisk verden sendte ut sin sommerkatalog, for på forsiden var bilde av akkurat den petuniaen vi ville ha. Nå skal det bestilles flere til en ampel foran huset, og både yngstemann og jeg er godt fornøyde.

dav

Tja, til tross for regn og vind og februarkorte dager, er det altså grunner til å glede seg. Jeg visste det jo. Og til uka er det meldt sol. Så da så.

Storveis med gulveis

Mye flott i blomst i hagen nå, og litt ekstra moro var det lille feltet med gulveis (Anemone ranunculoides) jeg kom over i Skyggebedet i Nedre Hage. Jeg hadde helt glemt jeg hadde planta det. De står i et bed med ganske mye skygge, like ved en del surjordsplanter, og det ser ut til at de trives godt, for det har blitt flere av dem på bare et par sesonger (jeg husker altså ikke når jeg planta dem). Strengt tatt synes jeg de klare, hvite vi har i norsk skog er vakrere, men de gule er så eksotiske at jeg liker dem også. Ser nesten ut som resultatet av en barnetegning der den fargeleggende har tatt seg kunstneriske friheter.
dav
Like ved gullklattene lyser det opp i burgunder; hagens flotteste juleroser står i blomst. Også de blir finere for hvert år som går, og selv om de kommer lenge etter hva navnet skulle tilsi, veier deres fantastiske blomster opp for forsinkelsen; de har jo uansett ikke valgt navnet sitt selv!

Frukttrær

Plomme og magnolia

Årets april må ha vært den beste på lenge. Det har vært nærmest sommervarmt enkelte dager, og hagens flor er flere uker tidligere enn det har pleid å være. Tenk, i år kommer magnoliaen til å være avblomstret før 17.mai! Også frukttrærne er tidlig ute, og hva er vakrere enn frukttrær i blomst?! Lukter godt gjør det også, og når det blåser litt, snør det kronblader rundt stammen. At det kommer frukter til høsten, er en ekstra bonus. Vi er ikke så flinke til å spise all frukten, da flere i husstanden foretrekker butikkjøpte varer. Hjelper ikke å forsøke seg som Husmor med stor H når resultatene ikke blir spist… Så da får jeg heller glede meg over blomstringen, og så får jeg finne på noe annet til høsten.

Høyvår

IMG_20190420_084040Hm, vi har forsommeren, høysommer og ettersom er. Og vi har ettervinter, men hverken forvinter eller høyvinter, selv om vinteren absolutt er lang nok til å deles inn i perioder. Det er ikke tvil om hvilken årstid vi setter mest pris på her til lands! Men hva med vår og høst? De blir ikke delt opp i det hele tatt, og i hvert fall for vårens del synes jeg det er fryktelig urettferdig. Jeg vil påstå at det er større forskjellig mellom begynnelsen av våren med så vidt litt bare flekker og snøklokker i det hvite og våren nå med grønt i grønt og fuglesang og blomster i alle bed enn det er mellom hagens bugnende bed i juni og august. Det er i alle fall det i hagen min! Og nå er det Høyvår her i Keisemark. Sola skinner fra skyfri himmel og fugler synger fra busker og trær. Og overalt er det noe som blomstrer. Tenk å ha fri til å nyte en slik dag!

Ferskentre i flor

IMG_20190413_100357.jpgAh, ferskentreet (Prunus persica) som ble anskaffet en vårdag i fjor, blomstrer for første gang i drivhuset. Og for et flor! Treet er plantet i en stor potte (plast for å flytte den lettere) og står i det sørlige hjørnet i Juliana. I vinter fikk det stå i fred i kaldt drivhus, og jeg var litt spent på om det ville gå bra, men det ser ut til å trives godt, for det har blitt ganske stort bare på den ene sesongen. I fjor kom det en del ferskner, og de var deilige og søte. Jeg er kjempespent på om det blir noen i år eller om jeg burde hjelpe litt til med pollineringen. Så rikt som det blomstrer nå er det i hvert fall ikke blomstringen det er noe feil med. Jeg skal fortelle i løpet av sesongen hvordan det har gått.

Påskeferiestart i sola

Samtidig som rettebunkene strømmer inn, skinner sola fra skyfri himmel og varmer en fremdeles frossen sjel. Det gjør godt å begynne oppstarten til den stille uke med kaffe med en god venn på det lokale gartneriet etterfulgt av fuglesang og indre ro i en hagestol på uteplassen. Både pus og vofs nyter vårværet, og jeg kjenner at livet så absolutt kunne vært verre enn dette.

Uka starta med fantastiske dager i Krakow – den hyggeligste byen jeg har besøkt i Polen. Ikke bare var det sjarmerende gamle bygg, cafeer og parker og brostein så langt øyet kunne se (og føttene kunne orke), men det var blomstringstid for magnolia, og jeg tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe vakrere enn de store rosa og hvite tulipanformede blomstene på bare kvister! Og trærne foran katedralen ved Wawel-slottet var virkelig et syn! Jeg gleder meg til min vesle magnolia slår ut i blomst om en måneds tid.