Vårens startskudd

Og der! Der var årets startskudd for Våren. Endelig! Jeg kan ikke huske å ha venta så intenst på bare gressflekker, (nesten) varm jord, knopper og nyutsprungne blader som jeg har gjort i år. Jeg vil tro det har noe med hele verdenssituasjonen nå å gjøre; korona holder oss hjemme og borte fra alt og alle vi ellers ville brukt tid på. Jeg synes dermed vinteren har vært uutholdelig lang i år. Og da varmer det litt ekstra når sola skinner, snøen forsvinner og de første blomstene titter fram. Endelig.

Veldig mye er annerledes. Mye kommer til å være annerledes i lang tid framover. Noe vil aldri bli som før igjen. Men våren er i alle fall som den skal være, og da er mye i orden.

Knopp i knopp

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?

Dette skrev Karin Boye i 1935, og nå som hele hagen er full av sprekkeferdige knopper, håper jeg hun tok feil. De sprenges nesten av farger og energi, og selv gleder jeg meg over alt som er på vei. Det ville være trist om det gjør vondt! Heldigvis er diktet hennes en metafor for livet og friheten, og man kan jo bare håpe at det ikke er planter i pinsel hagen nå er full av.

Det føles i alle fall ikke som noen smerte der jeg rusler rundt mellom bedene og ser på alt som nesten, nesten har sprunget ut. » Vi kommer snart. Bare vent en time. En dag. Et døgn. Vi kommer!» Noen har søstre som allerede har foldet seg ut, mens andre er den fremste blant sine og strekker seg mot lyset. Noen er store og svulmende, nesten som gravide mager, mens andre klarer å holde de smale linjene selv om de er fulle av liv. Hos noen kan deres kommende fargeflor skimtes gjennom tynne kronblader, mens andre holder seg til klorofyllets farge som pulserer gjennom årene deres. Det er en følelse av magi som utfolder seg rundt meg der jeg går; naturen er magisk!

 

 

Hage i høyden

Hytteforbudet er opphevet, og vi har endelig mulighet til å tilbringe noen dager i flotte Nome kommune. Jeg har stor respekt for forbudet som ble vedtatt, men det er fint å kunne være på hytta igjen. Og her blant både barskog og løvskog, fjell og vann ligger min lille hage i høyden. Vi er bare omtrent 200 moh, så det er ikke akkurat noen fjellhage det er snakk om, men så er jeg ikke så glad i høyfjellet uansett. Ikke er det store hagen det er snakk om heller; tre bed på omtrent 30 kvm til sammen – akkurat passe stort når den helst skal klare seg uten så mye hjelp fra meg.

Våren har kommet hit også, og det er gult og blått i alle bedene. Den mørkeblå lungeurten (Pulmonaria officinalis) er omsvermet av både humler og sommerfugler. Et sitronsommerfuglpar flørter mellom blomstene, men det er bare hunnen som er villig til å posere for meg. Blomster med vinger!

Det er også en liten vårkjærminne (Omphalodes verna) som titter himmelblått fram mellom grønne blader. Den ble kjøpt på det lokale hagelagets plantemarked i fjor, og den ser ut til å trives godt her. Jeg gleder meg til den blir større!

dav

Også noen av fiolene fra i fjor har overlevd. De selvsår seg villig og dukker opp overalt i bedet, i stadig nye fargekombinasjoner. Jeg liker godt sånt som ordner opp selv.

dav

I høst satte jeg en del løker. Krokusen er allerede avblomstret, men mange narcisser kommer for fullt. Jeg skal sette flere i høst. Kanskje blir det flere pinseliljer. Jeg har fått sansen for de gode, gammeldagse. Håper jeg får tak i noen.

Husets tenåring er stor fan av litterære dystopier og «Hunger Games» er en av favorittene. Hovedpersonens lillesøster heter Primrose, og da vår tenåring fant ut at det er navnet på en ekte blomst, var det klart at vi måtte ha den i hagen. Vi gikk derfor til innkjøp av en primula i fjor (vi har selvsagt flere hjemme også), og nå blomstrer den så fint med lysegule nesten litt klokkeaktige blomster. De ser så spinkle og skjøre ut, men de er noen skikkelige tøffinger, og selv om de var dekket av et tynt lag snø i går morges, ser det ikke ut til å ha gjort dem noe som helst. Det passer vel på karakteren i trilogien – ikke noe dårlig forbilde!

Klorofyllmagi

Det har vært dager og uker med deilig vårvær, og sola har varma som om den trodde vi allerede var langt inni juni. Men herlighet, så tørt det blir av sånt vær. Derfor var det godt at regnet kom til slutt, og for en vekst det ble etterpå! Det var nesten så jeg kunne høre klorofyllet pulsere!

Og nå har flere av magnoliaens knopper åpnet seg i all sin prakt. For en lykke! Med blomster like store som mine hender er de litt av et syn!

Blomstrende trær

Det er lite som er så vakkert som trær i blomst! Jeg vet jeg sier det samme om mye annet også, og jeg mener det like oppriktig hver gang. Denne gang mener jeg det helt oppriktig om frukttrær og andre blomstrende trær; det er så vakkert! Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det så vakkert, men når det gjelder frukttrær, må det være mengden det er snakk om. Store rosa eller hvite skyer av blomster, stort sett før bladene har kommet. Godt lukter det også! Og med litt hjelp av flyvende venner, kommer spiselige naturmirakler i løpet av sesongen.

IMG_20200424_114423

I vår hage er det plommetrærne og kirsebærtrærne som blomstrer nå. Epletrærne kommer om en liten stund. Når man ser hvor vakre trærne er i blomst, er det ikke rart at folk valfarter til Japan når kirsebærtrærne blomstrer. Det må være et fantastisk syn! Vi har ikke like mange trær her hos oss, men flott er det likevel.

Det aller vakreste treet jeg kan tenke meg er magnolia. Jeg husker første gang jeg så et magnoliatre. Det var i en hage i Addiscombe  der jeg var au pair for over 20 år siden. Jeg hadde aldri sett noe så vakkert før og ble bare stående å måpe. Store, sarte blomster på et tre helt uten blader. Jeg var sikker på at noe sånt ville jeg aldri kunne ha i hagen min. Men ti år etter flyttet vi hit til Horten, og i gave fra mannen min fikk jeg et magnoliatre. Det er en tulipanmagnolia av typen «Galaxy» og har store tulipanaktige rosa blomster på bar kvist. Det tok litt tid før det ville vokse, men nå har det etablert seg og vokst seg stort og kraftig i løpet av de 13 årene det har stått der. Like utålmodig venter jeg hvert år på at de store blomsterknoppene skal springe ut. Det er nesten magisk!

Livets vår

IMG_20200423_110148

Vårkjærminne (Omphalodes verna)

Samtidig som våren viser seg på sitt vakreste, fyller husets solstråle fjorten år. Jeg er så utrolig stolt av henne; hennes omtanke for andre, hennes mot til å stå for egne meninger, hennes modne tanker om verden og om livet. Hun er fnisete og fjasete. Hun ler så hun nesten detter av stolen. Hun forsvinner inn i bøker og filmer og finner nesten ikke veien tilbake til oss. Hun spiser kake med begge hender og viser finger til kjønnsforventningene. Og hun er akkurat så barnslig voksen man kan være som fjortenåring. Jenta mi, i en verden full av prinsesser; våg å være en rebell!

En av mine favorittforfattere skrev i 1939 et dikt om å være ung og å ha hele livet foran seg. Jeg blir ekstra rørt i dag.

IDAG.

Du er ung idag, du er sterk idag,
og den grønne jord er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!

Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønnne år
og av timer rike og lange.

Fold dig ut idag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave!

Søndagsstemning

Det har vært en strålende solskinnsdag i dag – en slik jeg håper det blir mange av framover. Det har vært tilnærma sommerlige temperaturer, og det er bare å nyte fullt ut!

Yngstemann og jeg har ordna litt på en hageflekk vi skal forsøke å så gress på i morgen (må kjøpe frø først) samt litt sånne småting som gjerne kan fikses en søndag uten store planer. I morgen er planen å så gress, som nevnt, samt å anlegge et nytt rosebed. Jeg skal legge ut bilder i morgen. Gleder meg!

Over oss klar blå himmel med strålende gul sol, under oss mykt grønt gress med solgule blomster. Nå er vårkålen på sitt vakreste! Jeg vet det visstnok er ugress, men jeg liker det likevel. Jeg liker det faktisk veldig godt! Tidligere ble vårkålens blader spist for å få i seg c-vitaminer, så det var en plante man satte pris på. Det gjaldt dog å ikke sette for stor pris på den, for ved stort inntak er den giftig. Jeg tror jeg nøyer meg med å se på den, jeg.

I Den trinne damens bed er det mer i gult som blomstrer. Noen narcisser, hvis navn er glemt,  gleder seg over adelig besøk. Jeg er ganske sikker på at jeg satte flere av løkene i bedet, men det er bare to som kommer opp. Hm, sånn er det ofte med løker, og da særlig de litt mer spesielle. Jeg får glede meg over de som kom, og så får jeg huske å fylle på til høsten.

dav

Ei blomsterdronning med rumpa til!

Det er flere navn som er glemt; Hagens vakreste julerose har ei lillesøster oppe i Skyggebedet, og ho er så vakker der ho står! Ho er litt slankere enn storesøster, men til gjengjeld tør ho løfte hodet mer sånn at vi kan se hennes vakre ansikt. Har du sett så flott farge?

IMG_20200417_170221

Julerose (Helleborus)

Og snart, snart kommer magnoliatreet til å begynne å blomstre. Jeg tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe vakrere!

IMG_20200419_100752

Magnolia i knopp

Jubileumshagevandring

I disse dager feirer Hagesumming fem år, og da er det hyggelig at det kan feires med strålende solskinn ute i hagen! Siden jeg selv hadde bursdag i går, er det til og med kakerester å feire med etterpå. Hurra! I løpet av de fem årene har jeg publisert 231 innlegg på bloggen, og 3776 besøkende har vært innom for å se hvordan hagen ser ut. Veldig hyggelig! Og så er det gøy for egen del å kunne se på utviklingen av hagen, for det har vært en utvikling der. Så gøy at du titter innom iblant!

Og hva var det jeg fant ute i hagen i dag? Jeg skal føre deg rundt, jeg!

I Nedre Hage er det krokusen som lyser mest opp der de står i klynger rundt omkring. Jeg vet jeg har tatt mange bilder av dem allerede, men jeg blir liksom ikke lei. Særlig liker jeg de stripete (tror de heter Pickwick). Jeg tror jeg skal sette enda flere av dem til høsten.

Jeg har tidligere lagt ut bilde av hvor flott blodripsen (Ribes sanguineum) blomstrer. Denne gang tenkte jeg å vise et bilde av hele busken, selv om det er de enkelte klasene i blomst som er flottest. Etter blomstring skal jeg beskjære den litt, sånn at den blir litt fyldigere. Det gjør bare så vondt å skjære av de lange, fine greinene, men jeg ser det hadde vært fint å få litt mer fylde på busken.

cof

Bulder

Bulder er også med på hagevandring. Han sitter et lite øyeblikk rolig i sola og hviler, før han ser sitt snitt til å lure seg vekk blant buskene. Ikke lenge etter måtte han opp i Øvre Hage, for der er det inngjerda; han har selektiv hørsel og synes jeg er fryktelig streng som ikke lar ham få gå over i naboens hage for å snuse, så han vil heller furte i fred foran huset i tilfelle noen kommer ut for å trøstekose litt. Snart kommer det kaffebesøk, så da er det håp for et fang å hvile på.

cof

Fersken

Hos Juliana har det så vidt begynt å blomstre. Ferskentreet har slått ut i blomst, og det er lite som er så vakkert som ferskenblomster! I fjor blomstra treet fantastisk, men så ble det så kraftig angrepet av lus, at det måtte stå ute hele sommeren. Jeg ville ikke at det skulle spre seg til resten av plantene i drivhuset. Det så likevel ut til at det gikk greit med treet (jeg frykta en stund at det kom til å dø i løpet av sesongen), og det kom til og med noen fersken. I år håper jeg lusene holder seg unna, sånn at det får bli stående inne i drivhuset. Det er mye finere der inne, og dessuten er det ganske tungt å flytte det ut og inn mange ganger. Det holder med sitrontreet vi har i stua hele vinteren.

En av hagens vakreste blomster er nå i blomst: Julerosa. Jeg vet jeg burde kunne si hva slags type det er, men det husker jeg rett og slett ikke. I hageprogrammet «Min hage» velger de å navngi den ene fuchsiaen som «Vakker fuchsia», så da navngir jeg min julerose til «Hagens vakreste julerose». Det må være lov! Og har du sett noe så flott! Dyp burgunderrød med et dryss av gult i midten. De lukter ikke noe spesielt, og de er svært giftige, men jammen er de flotte! Den har dessuten vokst seg ganske stor i løpet av de årene den har stått der (jeg tror det er tredje sesong nå), så jeg må gjøre noe rett. Håper den etter hvert blir så stor at jeg kan dele den. Da blir det muligheter for skjønnheter flere steder i egen og andres hager.

sdr

Hagens vakreste julerose

dav

Flekklungeurt (Pulmonaria saccharata)

I Solbedet i Mellomhagen har flekklungeurten (Pulmonaria saccharata) kommet med en eneste blomst. Det kommer flere etter hvert, så det er bare å glede seg. I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle flytte litt på den, for den liker visst mer skygge enn hva Solbedet gir den, men det glemte jeg i løpet av sesongen. Kanskje jeg husker det i år.  Flott er den i alle fall i sin klare blå farge og de flotte grønne bladene som det ser ut som at noen har holdt en tesil over da de malte med hvitt. Anbefales!

Og I Øvre Hage står nå tulipanene jeg tidligere viste knoppene til, i blomst. De åpnet seg samme dagen som jeg la ut bilde av dem – akkurat som jeg sa de ville. Og de er flotte!

sdr

Årets første tulipanen

Aprilmorgen

IMG_20200402_084915_1

Gjennom nedgangen til Nedre Hage kan man se at det ennå ikke er helt grønt der nede, men jeg vet at det bare er dager, uker til det grønnes som best.

April kom i går med kalde vinder og tungt skydekke, men allerede noen timer inn i aprils andre dag er det strålende sol og vår i alle hagehjørner. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: April må være min favorittmåned. Nå er det Vår for alvor, og det nærmest spruter ut i grønt hvor enn jeg ser. Og jeg ser! I motsetning til Obstfelder (som forøvrig hadde et veldig poetisk navn dersom man oversetter det til norsk) tenker jeg at jeg er på riktig klode; jeg lar meg forundre og glede over magien som kommer til syne!

Sammen med pus har jeg gått en liten morgentur blant det nyspirende. Det er som jeg fylles med ekstra energi når jeg ser hva som presser seg opp og ut og fram, og jeg skulle ønske jeg kunne male av fryd som pus gjør. Bladene er ekstra grønne i begynnelsen av sesongen, en friskhet som blir mer matt utover sommeren. Hvis jeg hadde trodd plantene hadde følelser, ville jeg påstått at det de viser nå er glede. (Jeg vet det er de som hevder planter har følelser, og det er sikkert mulig å finne forskning som understøtter dette, men jeg er fremdeles ikke overbevist. Jeg tar meg likevel i å snakke med dem og dulle med dem, men om det er mest for min egen del eller plantenes er jeg ikke så sikker på.)

Endelig, etter noen år uten å vise seg fra sin fineste side, er blodripsen (Ribes sanguineum) i ferd med å slå ut i full blomst nå. Jeg oppdaget busken i en hage i nabolaget for noen år siden og ble fullstendig betatt av den kraftigblomstrende busken som stod skinnende rødrosa i sola. En slik ville jeg også ha! Noen år etter fant jeg den i et hagesenter (den er ikke så vanskelig å få tak i), og nå står den i Nedre Hage og er i ferd med å bryte ut i rødrosa rakler til glede for alle som ser den. Selv om den ellers av året kun er en grønn busk uten engang å komme med bær, veies dette opp av det fantastiske skuet nå på våren. Jeg anbefaler alle å ha en blodrips i hagen sin!

Pus synes det er deilig i vårsola og ser ut til å synes det er hyggelig å kunne ta morgenrunde i hagen sammen med meg. Hun inspiserer plantene og syntes det var ekstra stas i sjekke hvordan det var bak eføyen som henger ned over 1913-muren. Kanskje det er der agens småmus gjemmer seg? Hun vil ikke se på meg når jeg tar bilder av henne, men det må være lov, tenker jeg. Når man er en malende, kosende, myk og bløt pus, er det lov å ha sine særegenheter.

Og hva ser jeg i bedet i Øvre Hage? Der er det jammen kommet noen tidlige tulipaner i blomst! Tror ikke jeg har sett det så tidlig før. Riktignok har de ikke åpnet seg helt ennå, men det tror jeg de kommer til å gjøre i løpet av dagen. De står sammen med de lilla og rosa tulipanene mine og burde derfor være like lilla og rosa som selgeren lovte, men løkfargene har en tendens til å overraske. Fine er de uansett, så det får være det samme om de ikke holder det som ble lovt.

dav

Tulipan

Kost og losji til alle små kryp!

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

IMG_20200330_135529

«Hva heter du, da?»