Amerikanske tilstander

Kaliforniavalmue (Eschscholzia californica)

I vinter gikk jeg til innkjøp av en hel del poser med blomsterfrø, og i år skulle jeg satse stort på valmuer. Jeg strødde derfor flere tusen forskjellige valmuefrø rundt i hagen i påvente av en overdådig blomstring. Jeg vet ikke hva som gikk galt, antagelig flere ting, men noen overdådig blomstring ble det altså ikke. Den eneste sorten som har kommet opp, er kaliforniavalmuen (Eschscholzia californica). Det var denne jeg var mest opptatt av at skulle komme, så sånn sett er jeg ikke så misfornøyd med resultatet.

Kaliforniavalmue ser egentlig ikke så like ut som valmuer ellers. Plantene blir omtrent 30 -40 cm høye, og de har fire tydelige kronblader som åpner seg opp for fullt når det er sol og ruller seg pent sammen igjen når det er kveld eller det er regn. (De finnes også i fylte versjoner, men dem har jeg ingen av i hagen.) De kanskje vanligste fargene er oransje og hvit (valmuene er ensfargede), men i år har jeg også lysegule og røde. Bladene er flotte! De er grønne og flikete og kan minne litt om dill, og de pynter opp i bedet enten planten er i blomst eller ikke. Kaliforniavalmue blomstrer fra juli til september og er en sommerblomst som krever svært lite stell.

Plantene kommer, som navnet tilsier, fra Nord-Amerika, og den er nasjonalblomsten til delstaten California. Den er ettårig, men sprer seg lett med frø, og den kan visstnok også være flerårig der det er spesielt godt klima. Det er uansett en ganske enkel plante å så selv, så det er bare å ta vare på frøene etter blomstring og ha dem klare til neste sesong. Insektene liker også blomstene godt, så dette er en sommerblomst som kan deles med flere hageinteresserte.

Dersom du ikke har kaliforniavalmue i hagen din, anbefaler jeg absolutt å skaffe seg det til neste sesong!

Knopp i knopp

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?

Dette skrev Karin Boye i 1935, og nå som hele hagen er full av sprekkeferdige knopper, håper jeg hun tok feil. De sprenges nesten av farger og energi, og selv gleder jeg meg over alt som er på vei. Det ville være trist om det gjør vondt! Heldigvis er diktet hennes en metafor for livet og friheten, og man kan jo bare håpe at det ikke er planter i pinsel hagen nå er full av.

Det føles i alle fall ikke som noen smerte der jeg rusler rundt mellom bedene og ser på alt som nesten, nesten har sprunget ut. » Vi kommer snart. Bare vent en time. En dag. Et døgn. Vi kommer!» Noen har søstre som allerede har foldet seg ut, mens andre er den fremste blant sine og strekker seg mot lyset. Noen er store og svulmende, nesten som gravide mager, mens andre klarer å holde de smale linjene selv om de er fulle av liv. Hos noen kan deres kommende fargeflor skimtes gjennom tynne kronblader, mens andre holder seg til klorofyllets farge som pulserer gjennom årene deres. Det er en følelse av magi som utfolder seg rundt meg der jeg går; naturen er magisk!

 

 

Lykkelig i hagen

Lykke
Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Diktet er skrevet av Inger Hagerup og utgitt i 1945.Hun er en av mine absolutte favorittdiktere, og jeg elsker hvordan hun med tilsynelatende letthet kan rime seg gjennom de fleste temaer – ofte med kvinnelivet i fokus. Her er det ungdommeligheten og den kanskje nært forestående Forelskelsen det skrives om, og de gjenkjennelige ungjentetankene går meg rett i hjertet – selv om jeg hverken er ungjente eller nyforelsket lenger. Likevel er noe av den følelsen som diktet gir meg, med meg når jeg går gjennom Nedre Hage nå i begynnelsen av juni. Myggstikk (eller for min del, maurstikk) som klør, blomster som viser vei og forventningene om hva sommeren vil bringe. Ja, dét er lykke!
IMG_20190602_130140IMG_20190602_130154IMG_20190602_130235IMG_20190602_130435

Etter sol kommer regn

Vi nærmer oss slutten på mai, og det har vært en veldig annerledes maimåned enn fjorårets – og godt er vel kanskje det. I år har jeg iallefall fått tid til å se blomstene stå i knopp, springe ut og stå i full blomst, før de forsvinner. I fjor var det unnagjort på noen timer, føltes det som… For all del, varme er supert, men når man holder på med slikt som skal vokse og gro, er det essensielt med litt regn også. Lynn Anderson sang i 1970 om hagestell (eller var det kjærlighet?) «I beg your pardon, I never promised you a rose gården. Along with the sunshine there’s gotta be a little rain some time.» Så da er det vel greit, både for hagen og for kjærligheten, at det er solskinn i dag og regn i morgen. Og trøsten når det regner som verst er at det letter vannkannevanninga betraktelig!

IMG_20190529_074511

Den gule buskrosa har blitt virkelig flott og er et fantastisk skue når den er i blomst! Foreløpig er den bare så vidt i gang, men knoppene står i kø.

IMG_20190529_100612

Nedre Hage, Majas bed.

IMG_20190529_100805

Kjempevalmuene (Papave orientaler) med store, pusete knopper står sammen med vårvortemelka (Euphorbia epithymoides).

IMG_20190529_100850

Humleblom (Geum) kjøpt for et par år siden. Jeg elsker de søte ferskenfargede blomstene! Veldig hyggelig om også humlene gjør det!

Bristepunkt

«Ja visst gör det ont när knoppar brister», hevdet Karin Boye en gang. Ho mente vel den gang ikke blomster i konkret form, det var snarere ment som en metafor for noe større, men setningen kom meg i Hug da jeg rusla gjennom hagen forleden og så alle blomstene på bristepunktet.

Orientvalmuene (Papaver orientale) spruter snart ut i rødt og oransje; de bryter seg ut av sine hårete hylstre og bretter sine tynne og fargerike kronblader ut lik en sommerfugl på vei ut av puppen. Jeg vet at mange ikke synes disse blomstene har livets rett i hagen; at de er vulgære i fargene og sprer seg for lett. Jeg for min del liker dem godt. Ikke bare synes jeg blomstene er flotte og minner om mormors hage, men de har også et fantastisk bladverk. At de er enkle å ha med å gjøre, anser jeg som en bonus!

En annen av de riktig så villige plantene i hagen er knoppurten ( Centaurea) som snart slår ut i mørkeblått flor. I fjor ble den tatt litt av vinden og la seg ned i bedet, så i år skal jeg sørge for å gi den litt støtte, så får vi se om det hjelper. Vi kan da alle trenge litt støtte når det blåser som verst.

Jeg har tidligere nevnt at hagen er full av løker, og nå er kirgisløkene i ferd med å åpne seg. Store, lilla kuler svever høyt i bedet og er en magnet for pollinerende insekter. Jeg elsker dem og har store planer om å sette enda flere løker til høsten!

Stakkars enga!

engaNeida, vi er slett ikke blitt interessert i fotball. Utsagnet kom fra minstemann da far var mannen med ljå og jeg sa at han skulle slå blomsterenga. Godt å vite det er empati i gutten! Enga ble i alle fall slått for første gang rundt St.Hans, slik kjennere sier det skal gjøres, og nå er jeg spent på om frøene til de ønskede blomstene sprer seg slik jeg vil. Foreløpig ser enga mer ut som en eng med ugress, men det skal visstnok bli bedre i løpet av et par år. Heldigvis er jeg viden kjent for min store tålmodighet…

Det sies at juni er den beste måneden i hagen, for da er det ennå ikke for tørt, og det mynteblomstrer for fullt. Om det er den beste, synes jeg er vanskelig å si, men at det blomstrer for fullt, stemmer i alle fall. Og for en fryd det er å se på alt som står i fullt flor! Med de siste dagenes regn og varme, har det virkelig blitt full fart i bedene! Kattemyntene er blitt kjempestore og er høyt elsket av både humler og bier. Og også en og annen sommerfugl. Det surrer konstant i de vakre, lilla blomstene.

storkenebb3Andre blomster insektene ser ut til å like er storkenebbene. Jeg kjøpte en storkenebb i fjor som jeg synes har et fantastisk bladverk; dypt rødt og knall blå blomster. Sammen med de limegrønne blomstene til marikåpa er det litt av et fargesyn! Jeg har nevnt det før, og jeg sier det gjerne igjen; storkenebb er ei super plante! Den blomstrer villig nesten hele sommeren, er elsket av pollinerende insekter, og den blir ikke spist av snegler. Hva mer kan man ønske seg?!

En enslig californiavalmue har også slått ut i blomst i dag. Den følges snart av flere av californiavalmuesine venner, men den står foreløpig alene om å lyse opp i sitt hjørne av bedet. Knall oransje blomster som lukker seg om natta og kun er åpne når det er sol. De sprer seg lett selv, og det er gøy å se hvordan de forflytter seg rundt i hagen – uten noen gang å bli det minste ugressaktig. Jeg synes de er fantastiske!

sindre4Annet som sprer seg villig er månedsbærerne og markjordbærene. Ungene kaller sistnevnte «markejordbær», og det gir bærene en litt annerledes og ikke fullt så appetittelig klang… At de derimot smaker godt, er det liten tvil om. Yngstemann er på jakt i hagen etter bærene som omkranser bedet hans, og det er mye godt å finne der nå. Dessuten har de første hagejordbærene begynt å modnes, og årets første ble nytt i dag av en strålende fornøyd gutt. Det er jammen deilig med sommer og ferie!sindre2

Små blomstereksplosjoner

blomstMan skal tidlig krøkes, sies det, og jeg forsøker å øke hageinteressen hos de små i husholdet. Da jeg kom hjem fra Roma for noen uker siden, hadde jeg derfor med en pose med noe som så ut som godteri, men som var noe mye bedre; blomsterfrøbomber! Disse knallrøde kulene er nemlig fulle av frø til valmuer. Røde selvsagt! Nå som jorda er varm og fuktig ute, fikk ungene noen kuler i hver neve og fikk gå rundt i hagen for å gjemme bombene sine. Det blir spennende å se hvor de springer ut!valmue