Insektsmagnet

Dersom man ønsker insekter velkommen i hagen (og det gjør vi jo!), så er det enkelte blomster som tiltrekker seg flere enn andre. En slager i så måte er vakre kryptimian (Thymus), en krydderurt man burde ha i hagen uavhengig av interesse for pollinerende innsekter. Ikke bare er den vakker med sine lilla blomster tett i tett, men den lukter deilig, og den er lettstelt. Det vil si at den gjerne kan ha litt karrige kår med litt sandete jord og lite vann, men den mistrives om det blir for vått, og våte vintre kan utslette store deler av tua. Dersom den får levekår den liker og får mye sol og varme, vil den villig spre seg og danne store tuer relativt raskt. Mange bruker den mellom heller eller i trapper i hagen, noe som ser pent ut både under blomstring og ellers.

Hvis du ikke allerede har kryptimian, anbefales det på det sterkeste!

Flora og fauna

Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.

I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.

På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?

Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?

Gul skal våren være!

Når jeg rusler rundt i hagen og ser på det som titter fram, slår det meg at det er en fellesnevner i naturens fargebruk; det skal visst være gult. Det er sikkert en god grunn for at de tidligste blomstene gjerne er gule eller hvite, men jeg er ingen botaniker, så jeg kan ikke noe om dette. Jeg gjetter på at det har med sollys å gjøre, men jeg har altså ikke egentlig peiling. Og det gjør ingen ting, for jeg trenger heldigvis ikke kunne dette for å kunne nyte vårtegnene. Og nyyyter er nettopp det jeg gjør!

20170429_140255

Anisisop (Agastache foeniculum)

I den ene krukka utenfor inngangsdøra lyser anisisopen opp. Den har en fantastisk farge på bladene, lukter deilig lakris, selvsår seg lett og er enkel å ha med å gjøre. Hva mer kan man ønske seg? Jeg vet at den er mulig å bruke i maten, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Kanskje jeg finner på noe moro med bladene i år. Te, kanskje?

20170429_140356_HDRI Den trinne damens bed står det noen vakre påskeliljer i full blomst. Jeg er usikker på hva sorten heter, men jeg falt fullstendig for dem i påska i fjor da de stod ferdig utsprunget i potte i butikken. Potta fikk være med meg hjem, og blomstene var visne, satte jeg løkene i et bed jeg visste jeg ville se dem lett. Dette er en sort som er en fryd for øyet!

Og nå har vi kommet så langt ut på våren at nå er også vårkålen slått ut i blomst. Jeg vet

20170429_140437

Vårkål (Ficaria verna)

dette går for å være et irriterende ugress som tar over for annet man gjerne vil ha, men i vår hage er det absolutt plass til den. Den utkonkurrerer lett mosen (hurra!) og ser ut til også å takle skvallerkålen ganske bra (dobbelthurra!). Også er den flott, da, der den står knallgul og liksom smilende mot alle som kommer forbi. Nei, den skal sannelig få lov til å bo i hagen min!

20170429_140423