Det er ikke så mange av oss som jubler når vi finner brennesle i hagen. Personlig synes jeg det er kjempevondt å brenne meg på dem, og jeg reagerer såpass på giften deres, at jeg klør på stedet jeg ble brent i opptil ei uke etterpå. Ungene synes heller ikke det er særlig stas, og jeg gjør det jeg kan for å fjerne de plantene som av seg selv plutselig innfinner seg i hagen vår – fullstendig ubedt!
For et par år siden var jeg på Biomangfoldsdagen like ved Fornebu. Der var Nyttevekstforeningen, og de sa om ugresset vårt: «If you can’t beat them, eat them!» Nå er jeg ikke så klar for neslesuppe, men vi driver jo økologisk hage som ikke skal gjødsles eller sprøytes med noe som ikke er fra naturen selv, og da har jeg lest hos flere pålitelige kilder at brennesle kan komme til nytte likevel; man kan lage både 
sprøytemiddel mot lus samt gjødsel for blomstene av det! Brenneslevann skal være bra for plantene fordi det hjelper dem å få tak i nitrogen i jorda, dessuten inneholder det bakterier som hjelper til med nedbrytingen av organisk materiale i jorda. Det skal visstnok også motvirke soppsykdommer, så det er bare fryd og gammen egentlig.
Slik gjør man det:
- Man tar på seg hansker og bruker saks, slik at man forhåpentligvis slipper å komme for mye i nærkontakt med plantene.
- Man plukker en stor bukett brennesle. Det er visstnok mest næring å hente i de nyutsprungne plantene, men dersom det, som i mitt tilfelle, også skal fungere som luking, tar man det man finner.
- Dette klippet jeg i mindre biter og putta ned i en
stoffpose. Jeg putta det i en pose, for da er det lettere når det skal tas ut av bøtta seinere. Da slipper man å sile væska.
- Til slutt putta jeg posen i ei bøtte med vann. Der skal det ligge og godgjøre seg i to uker. Det bør røres i det hver dag, og det kan gjerne etterfylles med vann dersom det fordamper mye. Etter noen dager kan blandingen brukes ufortynnet som lusemiddel på roser m.m. Etter to uker lukter det helt fryktelig, og da er det ferdig og kan brukes som gjødselvann på plantene i hagen. Det må blandes i forholdet 1:10 (altså, en del brenneslevann og ni deler vann). Og så har man helt eget gjødsel!
For et par uker siden mente jeg at hagens vakreste ugress stod i blomst. Det var før jeg kom på at jeg hadde gravveronika i hagen. Makan til flott ugress! Det spres seg til store tuer, men foreløpig er det ingen fare for noen andre blomster, så jeg lar den stå. Den virker heller ikke umulig å luke bort, så jeg ser an situasjonen før jeg fjerner den. Den er nydelig der den velter seg utover bakken med små lysegrønne blader og lyse, lyse blå blomster som speiler himmelen. Fryktelig trist navn på dem, synes jeg, men det kan jo ikke blomstene noe for!
Hagesumming 