I disse dager feirer Hagesumming fem år, og da er det hyggelig at det kan feires med strålende solskinn ute i hagen! Siden jeg selv hadde bursdag i går, er det til og med kakerester å feire med etterpå. Hurra! I løpet av de fem årene har jeg publisert 231 innlegg på bloggen, og 3776 besøkende har vært innom for å se hvordan hagen ser ut. Veldig hyggelig! Og så er det gøy for egen del å kunne se på utviklingen av hagen, for det har vært en utvikling der. Så gøy at du titter innom iblant!
Og hva var det jeg fant ute i hagen i dag? Jeg skal føre deg rundt, jeg!
I Nedre Hage er det krokusen som lyser mest opp der de står i klynger rundt omkring. Jeg vet jeg har tatt mange bilder av dem allerede, men jeg blir liksom ikke lei. Særlig liker jeg de stripete (tror de heter Pickwick). Jeg tror jeg skal sette enda flere av dem til høsten.
Jeg har tidligere lagt ut bilde av hvor flott blodripsen (Ribes sanguineum) blomstrer. Denne gang tenkte jeg å vise et bilde av hele busken, selv om det er de enkelte klasene i blomst som er flottest. Etter blomstring skal jeg beskjære den litt, sånn at den blir litt fyldigere. Det gjør bare så vondt å skjære av de lange, fine greinene, men jeg ser det hadde vært fint å få litt mer fylde på busken.
Bulder
Bulder er også med på hagevandring. Han sitter et lite øyeblikk rolig i sola og hviler, før han ser sitt snitt til å lure seg vekk blant buskene. Ikke lenge etter måtte han opp i Øvre Hage, for der er det inngjerda; han har selektiv hørsel og synes jeg er fryktelig streng som ikke lar ham få gå over i naboens hage for å snuse, så han vil heller furte i fred foran huset i tilfelle noen kommer ut for å trøstekose litt. Snart kommer det kaffebesøk, så da er det håp for et fang å hvile på.
Fersken
Hos Juliana har det så vidt begynt å blomstre. Ferskentreet har slått ut i blomst, og det er lite som er så vakkert som ferskenblomster! I fjor blomstra treet fantastisk, men så ble det så kraftig angrepet av lus, at det måtte stå ute hele sommeren. Jeg ville ikke at det skulle spre seg til resten av plantene i drivhuset. Det så likevel ut til at det gikk greit med treet (jeg frykta en stund at det kom til å dø i løpet av sesongen), og det kom til og med noen fersken. I år håper jeg lusene holder seg unna, sånn at det får bli stående inne i drivhuset. Det er mye finere der inne, og dessuten er det ganske tungt å flytte det ut og inn mange ganger. Det holder med sitrontreet vi har i stua hele vinteren.
En av hagens vakreste blomster er nå i blomst: Julerosa. Jeg vet jeg burde kunne si hva slags type det er, men det husker jeg rett og slett ikke. I hageprogrammet «Min hage» velger de å navngi den ene fuchsiaen som «Vakker fuchsia», så da navngir jeg min julerose til «Hagens vakreste julerose». Det må være lov! Og har du sett noe så flott! Dyp burgunderrød med et dryss av gult i midten. De lukter ikke noe spesielt, og de er svært giftige, men jammen er de flotte! Den har dessuten vokst seg ganske stor i løpet av de årene den har stått der (jeg tror det er tredje sesong nå), så jeg må gjøre noe rett. Håper den etter hvert blir så stor at jeg kan dele den. Da blir det muligheter for skjønnheter flere steder i egen og andres hager.
Hagens vakreste julerose
Flekklungeurt (Pulmonaria saccharata)
I Solbedet i Mellomhagen har flekklungeurten (Pulmonaria saccharata) kommet med en eneste blomst. Det kommer flere etter hvert, så det er bare å glede seg. I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle flytte litt på den, for den liker visst mer skygge enn hva Solbedet gir den, men det glemte jeg i løpet av sesongen. Kanskje jeg husker det i år. Flott er den i alle fall i sin klare blå farge og de flotte grønne bladene som det ser ut som at noen har holdt en tesil over da de malte med hvitt. Anbefales!
Og I Øvre Hage står nå tulipanene jeg tidligere viste knoppene til, i blomst. De åpnet seg samme dagen som jeg la ut bilde av dem – akkurat som jeg sa de ville. Og de er flotte!
Årets første tulipanen
En tysk folkevise datert tilbake til minst så tidlig som 1530 begynner med linjene «Wie schön blüht uns der maien, der Sommer fährt dahin». Det er en nydelig kjærlighetsvise med vakker melodi, og den passer særlig fint til maimåned som er vel så nydelig og vakker. Riktignok tok det litt tid i år før det blomstra slik maimåned pleier, men nå har varmen kommet tilbake igjen, så nå spruter det fram nye blomster for hver dag.
Men så har det seg sånn at når løkkatalogene kommer i posten på høsten (og jeg får jo flere, for jeg bestiller fra flere leverandører), så klør det i fingrene likevel. De er jo flotte der de er avbilda i alle mulige farger og fasonger. Og høsten 2015 kasta jeg inn håndklet og kjøpte et par hundre løker i ymse farger – stort sett ikke røde og gule. dermed er det planta et eget bed for den lilla blandingen som katalogen lovet meg (hvordan alle de gule tulipanene ble en del av denne blandingen, er jeg usikker på), og siden jeg har planta noen av dem i løkpotter, kan de få visne ned et annet sted enn i bedet og heller byttes ut med dahlia (som vårens kataloger overbeviste meg om). Og selv om det ikke ble helt slik som på bildene, ble det likevel ganske så flott. Tulipanene i Øvre Hage blir heller ikke spist av Bambi med venner, noe som gjør det mulig å faktisk glede seg over et rikt flor.
I Øvre Hage bygde vi også i fjor et høybed til mine dahlier – rett og slett Dahliabedet. Det er fylt med 90 tulipanløker samt noen snegleelskede stauder (det er jo her jeg prøver meg ut med sneglekobberbånd). Planen er å sette ut dahliene når tulipanene er avblomstra. Tulipanene er kjøpt i blandede poser, så det virker sannsynlig at de alle kommer til å blomstre samtidig. Likevel er det én som ikke helt har skjønt dette og som kommer i full fart nå. Fin er den absolutt, men det var jo ikke meninga at det skulle bli sånn.
hagen vår – i alle fall om man skal bedømme etter mengden scilla. Jeg elsker de knallblå løkblomstene som villig sprer seg og danner hele tepper i gamle hager. Jeg husker det var mange av dem i mormors hage, og det begynner å bli en del hos oss også. Jeg gjetter på at tidligere eiere har vært for opptatte av plenklippen til å la scillaen få mulighet til å spre seg, for hos oss har den spredd seg en del i løpet av de årene vi har bodd her. Flott! (Og jada, vi har mer enn nok mose i plenen. Jeg har prøvd meg på å være flink til å gjødsle i år, så kanskje noe av gresset får bedre tak. Dessuten beskjærte vi kraftig naboens busker, så nå kommer det mer lys inn på tomta. Det burde hjelpe litt, håper jeg.)
I Nedre Hage oppdaga jeg nylig noe rosa og pent som stakk opp av joda i det rosa bedet. Jeg har lurt på hva dette kunne være for noe, for her kunne jeg slett ikke huske å ha planta noe. I dag slo de ut i full blomst, og de ser praktfulle ut i sin gammelrosa drakt og med stjerner i blikket! Jeg tror dette er noen rosa scilla som var nye for året i fjor høst.Håper de sprer seg like villig som den blå storebroren.
Hagesumming 