Rosa piler

For noen år siden gikk jeg til innkjøp av en fantastisk japanpil: Salix integra. Det har hvitspettede grønne blader og er virkelig vakker. Når de nye skuddene vokser ut, er de rosa og hvite, og selv om ikke treet selv blomstrer, ser det ut som en sukkersøt rosa sky. Treet har en fin vokseform og blir til en rund krone, og det vokste relativt raskt. Det skal stå i sol og klarer seg helt til H4.

En vinter døde nesten alle greinene, men selve stammen overlevde, så det kom heldigvis nye skudd i rosa og hvitt. Jeg trodde at det verste var over. Det var dessverre ikke tilfellet, og sesongen etter døde hele treet. Jeg lot det bli stående i bedet slik at klematisen kunne klatre i det, men etter hvert var ikke det så fint heller.

Jeg gikk derfor til innkjøp av et nytt Salix integra- eksemplar forrige uke, og nå står det planta på samme sted som det forrige stod. Jeg har lest at det liker sandholdig jord best, så jeg har forbedret jorda der det er planta – vi har ellers ganske mye leire i Nedre Hage. Det ser ut til å trives godt der det står, og jeg håper det blir et vakkert innslag i hagen i mange år framover.

Bladene til Salix integra er hvitmarmorerte
De nye skuddene er rosa
De rosa skuddene er like vakre som blomster
Foreløpig er Salix integra bare omtrent en meter med hageglede, men allerede i løpet av sesongen vil det ha blitt en del større

En pryd i hagen!

Prydepletre i Nedre Hage (Malus purpurea)

For noen år siden gikk jeg til innkjøp av et prydtre. Jeg synes, som de fleste andre, at vårblomstrende frukttrær er noe av det vakreste som finnes, og et slikt tre ville jeg også ha. Jeg ønsket et tre som ikke blir altfor stort, men som er vakkert både før og etter blomstring. Trær med mørke blader synes jeg er spesielt vakkert, så ønsket var å få tak i et slikt. Valget falt på et prydepletre av den blodrøde typen (Malus purpurea).

Treet er nå omtrent to og en halv meter høyt og blomstrer vakkert med dypt røde blomster som nesten går litt i ett med de vakre bladene. Det skal visstnok være en sort som er sterk mot sykdom, og det kan se ut til å stemme godt, for det har ikke vært plaget av lus eller annet utyske. Som de fleste frukttrær vil det helst ha mye sol, men det er ikke alltid like lett å oppfylle kravet når det allerede er beplantet godt i hele hagen. Mitt tre står derfor i halvskygge, men det ser ut til å trives svært godt der også. Det er mulig det ville vokst noe raskere hadde det fått mer sol, men jeg ønsker uansett ikke at det skal bli altfor stort.

Jeg er i alle fall svært godt fornøyd med valget mitt, og det ser ut til at insektene deler min oppfatning. Er det ikke vakkert?

Blomstrende trær

Det er lite som er så vakkert som trær i blomst! Jeg vet jeg sier det samme om mye annet også, og jeg mener det like oppriktig hver gang. Denne gang mener jeg det helt oppriktig om frukttrær og andre blomstrende trær; det er så vakkert! Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det så vakkert, men når det gjelder frukttrær, må det være mengden det er snakk om. Store rosa eller hvite skyer av blomster, stort sett før bladene har kommet. Godt lukter det også! Og med litt hjelp av flyvende venner, kommer spiselige naturmirakler i løpet av sesongen.

IMG_20200424_114423

I vår hage er det plommetrærne og kirsebærtrærne som blomstrer nå. Epletrærne kommer om en liten stund. Når man ser hvor vakre trærne er i blomst, er det ikke rart at folk valfarter til Japan når kirsebærtrærne blomstrer. Det må være et fantastisk syn! Vi har ikke like mange trær her hos oss, men flott er det likevel.

Det aller vakreste treet jeg kan tenke meg er magnolia. Jeg husker første gang jeg så et magnoliatre. Det var i en hage i Addiscombe  der jeg var au pair for over 20 år siden. Jeg hadde aldri sett noe så vakkert før og ble bare stående å måpe. Store, sarte blomster på et tre helt uten blader. Jeg var sikker på at noe sånt ville jeg aldri kunne ha i hagen min. Men ti år etter flyttet vi hit til Horten, og i gave fra mannen min fikk jeg et magnoliatre. Det er en tulipanmagnolia av typen «Galaxy» og har store tulipanaktige rosa blomster på bar kvist. Det tok litt tid før det ville vokse, men nå har det etablert seg og vokst seg stort og kraftig i løpet av de 13 årene det har stått der. Like utålmodig venter jeg hvert år på at de store blomsterknoppene skal springe ut. Det er nesten magisk!

50 variasjoner av rosa

Fargen som dominerer i hagen er definitivt grønn. Ikke så rart, siden det er fargen både gresset og de aller fleste bladene har. Etter grønt vil jeg si at rosa for øyeblikket kommer på en god andreplass, og om den kanskje ikke kommer i 50 shades, altså 50 variasjoner, er det jammen ikke langt unna.
Rosa forbindes ofte med noe søtt og barnslig, og i vår moderne kultur er det en typisk feminin farge. Ingen ville finne på å kle en guttebaby i rosa farger i dag. Det er derfor interessant å tenke på at for rundt 100 år siden var rosa en farge forbeholdt gutter. Hva skjedde? Ikke vet jeg, men jeg tar sterk avstand fra alt som skal kjønnsdefinere oss og hevder at min rosa hage er for alle! Og nettopp variasjonene i rosafargen, i blomstene og i bladene viser at mangfold er en bra ting!
Det er ikke bare jeg som er glad i de rosa blomstene, også insektene virker godt fornøyde der de flyr rundt fra den ene til den andre. Jeg heier på alle insekter og forsøker å legge så godt til rette for dem som mulig. Derfor forsøker jeg å velge blomster som ikke er fylte, for der er det mer mat for de små, bevingede pollinatorene.


Jeg har flere ganger skrytt av de lettstelt storknebbene som kommer i et hav av variasjoner. Supre for nybegynnere og blir ikke spist av snegler (rådyr derimot…). I tillegg blomstrer flere av dem til frosten kommer.

Nellik er en av mine favoritter, men her har jeg dessverre ikke så mange. Busknellik spredte seg veldig i hagen et år og gjorde store deler av Majas bed til en eng i rosa nyanser. Fantastisk! Det ser ut til at kjempevalmuene klarte å slå dem ut, så jeg gleder meg over de som kommer opp; denne gang skal jeg hjelpe dem å få beholde plassen sin.
Dronning Ingrid ser nesten ut som en rose i blomstene sine og minner i grunn litt om naboens invaderende rose som dukker opp i flere bed langs gjerdet. Godt den er pen!

Pioner i blomst er litt av et skue! Og nå begynner det endelig å bli litt størrelse på dem også.

Også bladene kan være rosa, og jeg lot meg tidlig imponere av de fantastiske bladene til rødkattebusken(Actinidia kolomikta). Den har ikke likt seg der jeg har planta den, men i fjor fikk den ny plass i jord og ikke potte, og der ser den ut til å trives. Visstnok får den også blomster, men de er så unnselige, at det er definitivt bladene som får all oppmerksomheten. Også piltreet (Salix integra) jeg kjøpte i fjor er et flott å se på. Jeg elsker at årets skudd er marmorert i rosa og hvitt!

Impulskjøp av rose i fjor. Jeg har i farta glemt navnet, men jeg skal legge det inn etter hvert. 3.juli: jeg fant navnet på rosa. Det er selvsagt Bonica den heter – en flott klaserose som blomstrer til langt ut på høsten. IMG_20190630_092633.jpg