Det er august, og det er merkbart kortere – og kjøligere! – dager. Den tidligere så fargerike hagen, er ikke like full av farger lenger. Ikke dersom man ikke regner med varianter av nedvisnende stauder. Men selv om det ikke er like stort flor å skue, er det fremdeles en del stauder som holder stand. Heldigvis! Noen har faktisk venta helt til nå, før de står der strålende vakre. Og de er så velkomne, så velkomne!
Asters
I det Blå bedet er det astersen (Astereae) jeg fikk av en god nabo for et par sesonger siden, som nå kommer til sin rett. Hva slags sort det er, vet jeg ikke, men det er av den fine sorten! Den har en vakker blåfarge, og jeg fryder meg over at den liker seg der jeg har planta den. Tidligere høstasters har ikke villet blomstre hos meg, men denne gjør som jeg ønsker. Neste sesong skal jeg gi den støtte tidlig i sesongen, slik at ikke greinene blir liggende langsmed bakken; som så mange av oss liker den tydeligvis ikke så godt et liv i oppoverbakke uten støttende venner.
Storkenebb
Fremdeles er det liv i mange av storkenebbene jeg har rundt omkring i hagen. Mange av dem blomstrer helt til frosten tar dem, så de kan ennå stå i flere måneder. Etter hvert som alt annet visner bort, blir de seintblomstrende staudene enda vakrere; de har ingen å konkurrere mot. Denne storkenebben (Geranium) er vakker uansett årstid og konkurranse. For en fantastisk blåfarge!
Duehode
Lenger nede i hagen, i Majas bed, står det en blomst som først nå synes det er på tide å lyse opp litt. Med litt rare, men likevel pene, blomster i rosa strekker den seg høyt på tå for virkelig å synes i bedet. Nå kommer endelig duehode (Chelone obliqua)! På engelsk heter blomsten ‘turtlehead’, og jeg antar det har med formen på blomstene å gjøre. Skilpaddehode er et morsommere navn enn duehode, synes jeg, men navnet skjemmer ingen, og det er riktig så hyggelig med en rosa fargeklatt nå som mye annet forsvinner. Lettstelt er planta også, og den blir stor og fin uten å ta for mye plass. Ikke trenger jeg binde den opp heller, og sneglene ser ikke ut til å være særlig glad i den. Det er all mulig grunn til å la den få en plass i hagen sin!
Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!
Jeg vet jeg har rosestorkenebb flere steder i hagen, og de er lette å kjenne igjen på sine (vel)duftende blader. De tåler sol og tørke, og de tåler mer skyggefulle plantiger. De vokser seg raskt (!) store og dekker dermed bunnen dersom det er ønskelig. Til tross for at de vokser raskt, blir de ikke ugressaktige, og biene i hagen er godt fornøyd med alle tuene jeg har.
Med så flott vær ble det flere timer hagestell i helga. Det er mye som må gjøres for å gjøre hagen klar til våren. Husets yngstemann hjalp til med opprydning, og det var supert å ha en til å klippe, bære og rykke opp ugress. Han dro blant annet opp siste rest av grønnkål (jeg fant i grunn aldri noen gode oppskrifter til å bruke kålen i, og de ble heller ikke spist av rådyr i løpet av vinteren…), og det krevde masse styrke å løsne dem fra jorda. Han hevda de var som trær, og jeg er ikke så uenig. Han gjorde en strålende innsats! Slikt er verdt en is eller to.
insekter som surra, krabba, klatra og fløy rundt i vårsola. Et av de hyggeligste innslagene var en neslesommerfugl som solte seg sammen med stemorsblomstene. Larvene til sommerfugler har en tendens til å spise mer enn jeg skulle ønske, men sommerfuglene er så vakre, at det må tåles litt svinn for å ha besøk av dem.
eg har lenge sukka over at høsten har kommet og at hagen ikke lenger er like flott som den var, og det stemmer at det er noe helt annet enn blomsterfloret i juni. Likevel er det en del som blomstrer ennå. Det er ikke det store floret, men mange av staudene forsøker seg på en ny runde – om enn bare med noen få blomster. Siden resten rundt ser så trist ut, blir det som blomstrer nå, liksom dobbelt så fargesprakende! Det er ingen som unngår å legge merke til dem nå!
e i hagen – mange. Noen har klart seg bedre enn andre, og noen står allerede i blomst, mens andre er jeg usikker på om rekker det før kulda tar dem. Det er nesten rart at noe så vakkert venter helt til slutten av høsten med å springe ut. Jeg gleder meg over de som blomstrer nå, og så håper jeg de andre rekker det innen sola forsvinner.
blomstrer for fullt. Om det er den beste, synes jeg er vanskelig å si, men at det blomstrer for fullt, stemmer i alle fall. Og for en fryd det er å se på alt som står i fullt flor! Med de siste dagenes regn og varme, har det virkelig blitt full fart i bedene! Kattemyntene er blitt kjempestore og er høyt elsket av både humler og bier. Og også en og annen sommerfugl. Det surrer konstant i de vakre, lilla blomstene.
Hagesumming 