Orm i paradis

17. oktober 201518. oktober 2015 / Lillia / 3 kommentarer

I fjor kjøpte jeg en staude som først blomster nå langt ut i oktober: ormedrue (Acatea simplex). Den har mørkt lillarøde blader og helt, helt hvite blomster på lange spir. Den ser fantastisk ut! Ikke bare elsker jeg blomster med flotte blader, og da gjerne i purpurfarger, men også de flotte spirene er et skue! Tett i tett med små lysende hvite blomster.

Det er fantastisk at naturen er innretta sånn at når det meste annet visner ned og forsvinner, så er det noe så vakkert som står i full blomst. Ormedrue anbefales på det sterkeste.

Fargerike oktober!

13. oktober 201515. oktober 2015 / Lillia / 1 kommentar

Jeg har lenge sukka over at høsten har kommet og at hagen ikke lenger er like flott som den var, og det stemmer at det er noe helt annet enn blomsterfloret i juni. Likevel er det en del som blomstrer ennå. Det er ikke det store floret, men mange av staudene forsøker seg på en ny runde – om enn bare med noen få blomster. Siden resten rundt ser så trist ut, blir det som blomstrer nå, liksom dobbelt så fargesprakende! Det er ingen som unngår å legge merke til dem nå!

Storknebbene blomstrer fremdeles villig. Det er mange av dem, og noen har gitt opp for i år, men mange av dem er fremdeles i nærmest full blomst. Rozanna i bedet til Sindre står i en fantastisk blåfarge! Og like ved er det en annen (med ukjent navn) som skinner så flott i rosa.

Lenger ned i hagen blomstrer det ivrig i rosa. Jeg husker ikke helt hva slags staude det er (kan det være en type blodtopp??), men den er veldig villig, og den har blomstra hele sesongen og vel så det. Først syntes jeg ikke den var noe særlig, for den ble liksom borte blant alle de andre større staudene, men nå synes den veldig godt der den står og dominerer alene i bedet.

I Sindres bed er det ikke bare storknebb som blomstrer; også knoppurten har finni det for godt å komme tilbake en gang til i høst. Det er ikke mange blomstene på den, men de er virkelig vakre i sin knallblåhet der de vaier høyt over de andre studene (det er jo ikke så mye høyde der i oktober).

Astersen jeg fikk av en god nabo blomstrer for fullt nå. Den er ennå ikke så stor, og den bærer preg av å være en avlegger, men den blomstrer fint og har gode muligheter ti lå vokse seg stor og kraftig i hagesesongene som kommer.

Som seg hør og bør har jeg selvsagt kinasymre i hagen – mange. Noen har klart seg bedre enn andre, og noen står allerede i blomst, mens andre er jeg usikker på om rekker det før kulda tar dem. Det er nesten rart at noe så vakkert venter helt til slutten av høsten med å springe ut. Jeg gleder meg over de som blomstrer nå, og så håper jeg de andre rekker det innen sola forsvinner.

Kule blomster

23. august 201522. august 2015 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Noen blomster er morsommere enn pene. Kuletistel vil jeg si tilhører denne kategorien. Jeg mener ikke med det at de ikke er fine, men direkte pene synes jeg vel ikke at de er.

Biene og humlene elsker dem riktignok, så det er absolutt en blomst det er verdt å ha i hagen. Ikke bare er den elsket av insekter, men den er så lett å få til. Den tåler godt en del tørke, så den trives supert i Solbedet som ellers er tøft for en del andre blomster jeg har. Sol liker den også godt, og den vokser seg raskt stor og fin. Den er visstnok også god til å spre seg over store deler av hagen så det oppfordres til å fjerne frøstandene etter blomstring. Selv har jeg ikke hatt noe som helst problem med spredning, men det kommer sikker an på hvor den plantes.

Jeg elsker planter som i stor grad klarer seg selv!

Duften av mormor

22. august 2015 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er rart hvordan lukter kan fremkalle minner. Noen lukter minner meg om sommer, slik som jordbær og enkelte (slett ikke alle) solkremer. Noen lukter minner om jul; nellik, kardemomme, ribbe. Noen lukter får meg til å tenke på skogen der jeg vokste opp; grantrær, våt mose, blåbærlyng. Alle hus har en egen lukt, og når man kjenner den lukta, tenker man på dem som bor (eller bodde) i det huset.

Lukta som sprer minner i hagen nå, er lukta av min mormors hage. Det lukter søtt og krydder, og det er akkurat slik det lukta i hagen hennes på seinsommeren. Det er tid for høstflox!

Jeg har flere relativt store eksemplarer, og jeg elsker dem. Ikke bare er det slik at det ikke er så altfor mye annet som blomstrer nå, men de er virkelig flotte der de står, høye og ranke og fulle av farger og liv. Nåvel, liv er kanskje å overdrive. Det er ikke mange insektene som tiltrekkes av dem. Jeg har så langt ikke sett en eneste hverken humle, bie, veps eller sommerfugl på dem. Jeg har riktignok sett en flott blomsterflue, men den var ensom i sin søken. Det får meg til å gjette på at det ikke kan være mye nektar i blomstene, og det er jo synd, for biene hadde hatt bruk for noe med mye nektar nå.

Høstflox blir ofte beskjemmet med meldugg slik at de får stygge hvite blader og slett ikke ser så majestetiske ut lenger. Det har ikke skjedd med mine. Jeg har lest at meldugg på flox ofte skyldes tørr jord og mye vind, så kanskje jeg har planta mine riktig, for de har så langt klart seg bra.

Jeg lurer på hvilken lukt som vil minne andre om meg?

Stakkars enga!

30. juni 20157. juli 2015 / Lillia / 2 kommentarer

Neida, vi er slett ikke blitt interessert i fotball. Utsagnet kom fra minstemann da far var mannen med ljå og jeg sa at han skulle slå blomsterenga. Godt å vite det er empati i gutten! Enga ble i alle fall slått for første gang rundt St.Hans, slik kjennere sier det skal gjøres, og nå er jeg spent på om frøene til de ønskede blomstene sprer seg slik jeg vil. Foreløpig ser enga mer ut som en eng med ugress, men det skal visstnok bli bedre i løpet av et par år. Heldigvis er jeg viden kjent for min store tålmodighet…

Det sies at juni er den beste måneden i hagen, for da er det ennå ikke for tørt, og det mynte blomstrer for fullt. Om det er den beste, synes jeg er vanskelig å si, men at det blomstrer for fullt, stemmer i alle fall. Og for en fryd det er å se på alt som står i fullt flor! Med de siste dagenes regn og varme, har det virkelig blitt full fart i bedene! Kattemyntene er blitt kjempestore og er høyt elsket av både humler og bier. Og også en og annen sommerfugl. Det surrer konstant i de vakre, lilla blomstene.

Andre blomster insektene ser ut til å like er storkenebbene. Jeg kjøpte en storkenebb i fjor som jeg synes har et fantastisk bladverk; dypt rødt og knall blå blomster. Sammen med de limegrønne blomstene til marikåpa er det litt av et fargesyn! Jeg har nevnt det før, og jeg sier det gjerne igjen; storkenebb er ei super plante! Den blomstrer villig nesten hele sommeren, er elsket av pollinerende insekter, og den blir ikke spist av snegler. Hva mer kan man ønske seg?!

En enslig californiavalmue har også slått ut i blomst i dag. Den følges snart av flere av sine venner, men den står foreløpig alene om å lyse opp i sitt hjørne av bedet. Knall oransje blomster som lukker seg om natta og kun er åpne når det er sol. De sprer seg lett selv, og det er gøy å se hvordan de forflytter seg rundt i hagen – uten noen gang å bli det minste ugressaktig. Jeg synes de er fantastiske!

Annet som sprer seg villig er månedsbærerne og markjordbærene. Ungene kaller sistnevnte «markejordbær», og det gir bærene en litt annerledes og ikke fullt så appetittelig klang… At de derimot smaker godt, er det liten tvil om. Yngstemann er på jakt i hagen etter bærene som omkranser bedet hans, og det er mye godt å finne der nå. Dessuten har de første hagejordbærene begynt å modnes, og årets første ble nytt i dag av en strålende fornøyd gutt. Det er jammen deilig med sommer og ferie!

Jentetur til Henrys slott

6. april 20155. april 2015 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Sommeren 2014 var det jentetur til London med tre generasjoner «jenter» på tur. Siden turen også skulle være barnevennlig, hadde vi gjort en del research på forhånd, og det var klart at slottet til Henry den åttende måtte besøkes – om ikke annet så på grunn av Den lille larven aldrimett-lunsjen som kunne kjøpes der. Selv gledet jeg meg mer til å se selve slottet samt hagene som lå rundt.

Vi var heldige med været og fikk se det hele i strålende solskinn. Rosehagen var noe avblomstret og slått litt i stykker av kraftig regn noen dager før, men den var fortsatt litt av et syn – og det lukta kjempegodt! Det var også store, flotte staudebed langs slottsmurene, og jeg likte særlig klatrestativene for noe jeg antar må ha vært bønner.