Hagens prinsesser

23. juni 201622. juni 2016 / Lillia / 1 kommentar

Det er vel opplest og vedtatt hvem som er Hagens Dronning: Rosene. Men hvem er da Hagens Prinsesser? Jeg går for pionene (Paeonia)! Av utseende minner de veldig på roser (de heter forøvirg Pfingstrosen på tysk, pinseroser, så der har man tatt likheten på alvor), men jeg synes de er lettere å ha med å gjøre.Ikke blir de fulle av lus, ikke får de soppsykdommer eller snyltevepsbesøk, og ikke må de beskjæres. De vil selvsagt ha stell en kongelig verdig, men det er av enklere sort enn rosenes; de vil helst ha basisk jord, de vil gjerne få litt kalk i løpet av sesongen (jeg ga dem litt aske i våres), og de vil gjerne bindes opp mot kraftig vind og regn. Dessuten vil de ikke ha våte føtter om vinteren, for da råtner de rett og slett bort. Plantes de for dypt, slik jeg frykter noen av mine har blitt, kommer de bare med blader og ingen blomster. De vil helst ikke flyttes så mye på, og de liker å få stå i fred uten å deles. Ellers krever de ikke så mye.

Jeg har et relativt stort utvalg av pioner, men de er stort sett alle av den navnløse sorten. Da vi overtok hagen for snart 10 sesonger siden, var det aller meste av fordums hageplanter vekk, men et par pioner hadde overlevd. De er nok ganske gamle, men jeg vet ikke hvor gamle. Muren de er planta over ble bygd i 1923, men det er usikkert når det ble bed over muren. Jeg tror uansett ikke noe har overlevd fra den gang, skjønt det hadde vært moro om noe hadde det! Pionene i bedet er hvite, fylte og av sorten «typisk pion». Det kraftige regnet her om dagen slo dem litt i stykker, men en del av dem er fremdeles flotte.

I Nedre Hage har jeg flere pioner som nå står i blomst. Den ene av dem er den eneste jeg vet navnet på: Coral Charm. Den har vokst litt fra i fjor og har i år hele fire store blomsterknopper. Den blir ganske høy, men siden den ikke er fylt, blir den ikke så tung, så den ble ikke like skadd av regnet som kom. Helt fantastisk farge!

Like nedenfor Coral Charm har jeg en annen enkel pion. Den er hvit med et lillaskjær i seg.
Jeg kan ikke huske når jeg gikk til anskaffelse av den, men den ser flott ut i alle fall. Den har ikke stått der så lenge, så den er ikke blitt så stor, men med riktig stell skal nok dette gå bra. Jeg har hørt at pollinerende insekter liker enkle blomster, så derfor forsøker jeg å skaffe pioner som ikke er fylte. Det ser riktignok ikke ut til at humlene bryr seg om å slåss litt for å komme inn til herlighetene, men siden det også finnes nydelige, enkle pioner (som ikke må bindes opp like godt), ser jeg ingen grunn til å ikke å gå for disse.

På selveste St.Hansaften, da alle blomstene blir levende og har egen fest i følge Elsa Beskows over hundre år gamle historie, er det pionene som holder fest i hagen min!

Dekket av nelliker

22. juni 2016 / Lillia / 4 kommentarer

Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker stukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringerbærhækken!

Wergeland oversatte det kjente tyske barnerimet på 1800-tallet, og selv om det med belegg kan sies at diktet handler om den evige søvn (altså døden, for hvor ellers kryper man under en dyne som er dekket med blomster?), så synes jeg det er et nydelig dikt!

Og blomstene selv er også fantastiske! Imorges da jeg stod og så utover hagen (jeg gjør

En Gullbasse med et dekke av nellik

gjerne det med en kopp te i hånda når jeg har tid på morgenen), så jeg at det er rosatoner som dominerer Nedre Hage for tida. Det er sart rosa, knallrosa, rosa og hvitt… Det er nemlig busknelliken (Dianthus barbatus) som har fått formere seg og spre seg som den ville. Og at den vil er det ikke tvil om! Den er jo helt vill! Spørs om ikke jeg må fjerne noe av den etter blomstring, sånn at ikke også 2017 trenger å bli Busknellikens år.

Busknelliken er en toårig staude som ofte er å finne i gamle hager. At den er toårig vil si at den det første året kommer opp som bare grønne og

Yndige nesten kniplingaktige kanter på busknellikens kronblader

frodige blader. Neste år kommer det et flor av blomster i (i alle fall meg bekjent) rosa og rødtoner, ca 40 cm høye. Etter blomstring setter de frø som sprer seg lett i hagen og gjør at det om to år igjen kommer opp flotte fargeklatter på steder man ikke visste om, mens morsplanten selv visner bort og forsvinner. Jeg elsker i prinsippet blomster som klarer seg selv, og jeg synes selvsåing er morsomt, for det skaper spenning og variasjon i bedene. Jeg ser riktignok at det er litt vel mye av dem i år, så man kan med fordel luke bort noen av de grønne bladene første sesong (eller hva med å gi dem til godehagevenner?) dersom man ikke vil ha for mange av dem. Ugress blir de uansett ikke.

På vei til å springe ut.

Hvorfor plantene heter busknellik, vet jeg ikke.Særlig buskaktige er de ikke. På tysk heter de Bartnelke, noe som betyr Skjeggnellik dersom man oversetter direkte. Jeg vet ikke helt hvor det angivelige skjegget skal dukke opp, men det viser kanskje til de litt stikkete, spisse bladene under blomsterkrona. Noen som har bedre forslag?

Noen av blomstene jeg har er ensfarga, andre er tofarga. Noen er mer frynsete i kantene enn andre. Noen er enkle, mens andre igjen ser fylte eller halvfylte ut. Siden de krysser seg med hvem som helst, slik også akeleier gjør, vet man ikke hvordan blomstene kommer til å se ut før de begynner å blomstre. Man kan derfor ikke, i alle fall ikke med min form for haging, bestemme seg for kun én fargekode. Men hvem vil da ha sånt?

Frodig hage

21. juni 201619. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Juni er en flott hagemåned. Strengt tatt er alle blomstrende måneder flotte hagemåneder, men juni er flott fordi det foreløpig ikke er for tørt eller for mange skadedyr eller for mye som må gjøres. Juli er mer stress i så måte. Og hagen er full av blomster!

Sommeren 2015 kjøpte jeg meg ei rose (jeg tror faktisk jeg bare kjøpte ei den sommeren): Westerland. Den har klart vinteren bra og har allerede vokst ganske mye siden jeg planta den for temmelig nøyaktig ett år siden. Fantastiske farger på blomstene – og de lukter akkurat så søtt og sommerlig som roser skal. Mmmm!

Westerland

Pion

Pionene er også store og flotte. Jeg har et tosifret antall sorter, men det er ikke alle som står i blomst ennå – det er ikke alle som har tenkt til å blomstre heller. Mulig jeg må gravde dem opp og plante dem litt grunnere; de liker ikke å stå for dypt. Pioner lukter utrolig godt, og de er fine å ta inn i vase – selv om jeg stort sett aldri har samvittighet til å plukke dem. Siden blomsterhodene er så store og tunge, må man sørge for støtte dem opp. Da blir de ranke og staselige og akkurat de rette blomstene for en Cottage Garden.

Naboen katt Elsa er visst også glad i hage og var med på en runde rundt for å sjekke om alt var som det skulle være. Ho er så kjælen og like søt å se på som blomstene er.

Bla, bla, bla…

6. juni 20162. juni 2016 / Lillia / 2 kommentarer

Nå som det blomstrer i alle mulige farger i hagen (jeg er ikke så nøye på hvilke farger som er in eller ikke), er det en glede å gå rundt og titte. Og det slår meg at det er jammen mange flotte blader også. Jeg vet at det ikke er spesielt originalt å nevne vakre blader og at blant annet Hagetidend har skrivd om dette en rekke ganger. Og jada, jeg tar hensyn også til bladverk når jeg planter rundt om i hagen. Jeg vil bare konstatere at det er flott med vakre blader også.

Flekktvetann (Lamium maculatum)

Jeg har en forkjærlighet for brokete blader, og en del av dem jeg har i hagen heller mot sølv. Flekktvetann (Lamium maculatum) er en staude jeg skulle ønske likte seg bedre der jeg har planta den. Det hevdes at den er en super bunndekker, og jeg har gitt den plass og muligheter, men den har ennå litt igjen for å kunne kales særlig villig. Flotte er bladene i alle fall!

Lungeurt (Pulmonaria)

En god hagevenn har gitt meg lungeurt (Pulmonaria) til å ha i hagen. Den har flotte flekkete blader (jeg gjetter på at det er flekklungeurt det er snakk om her). Skikkelig tøffe blader! Får bare håpe sneglene holder seg unna…

Lammeøre (Stachyz byzantia)

Lammeøre (Stachys byzantina) kjøpte jeg til hagen for en del år siden. Den har riktignok ikke brokete blader, men til gjengjeld er de virkelig så myke og pusete som lammeører (det ble mange dyr på en gang). Flotte blomster har de også, og de trives godt i både sol og tørr jord. De like ikke for kalde vintre, så det hender de fryser litt ned, men de kommer seg alltid fint igjen utover forsommeren.

Prydgress

På et av mine aller første plantemarkeder (før jeg hadde blitt medlem av hagelaget til og med. Lurer på om jeg ikke meldte meg inn den gangen??) kom jeg hjem med en potte prydgress. Jeg husker jeg fikk beskjed om at den sprer seg lett, men jeg er fra ei bygd i indre Østfold, og i min barndoms dal kan jeg ikke huske at den spredde seg noe særlig – men så var det også ganske så kalde vintre der. Her i milde kyststrøk i Horten er den vesentlig mer villig, og jeg har allerede måttet luke bort noe av den. Men den er jo så flott! Og bladene lyser selv i regnvær. Sånt må man jo bare bli glad av!

Aldri lei

2. juni 20162. juni 2016 / Lillia / 2 kommentarer

I fjor på denne tida skrev jeg at akeleie nok er den blomsten jeg ville gå for dersom noen pressa meg på å si min favorittblomst. Akeleier blir man aldri lei! I år ser jeg at det har skjedd noen krysninger med spennende resultat; noen hvite har blanda seg med de mørk burgunder som stort sett dominerer i hagen, og det har resultert i noen mørke lilla med lyse skjørtekanter. Fiffig!

Jeg gjetter på at det er den lyse og vakre akeleia ikke så langt unna som er opphavet til skjørtekantene. Har dere sett hvor flott form det er på blomstene? Ikke rart akeleier står øverst på lista!

Ellers ser jeg at jeg at jeg har kommet hjem med et skikkelig funn fra plantemarkedet vårt i fjor; en søt og yndig akeleie i så lyse gult at det nesten er hvitt. Også har den brokete blader! Det har jeg aldri sett før! Kjempeflott! Håper den blir stor og kraftig der den står i Sindres bed.

Bristepunkt

31. mai 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

«Ja visst gör det ont när knoppar brister», hevdet Karin Boye en gang. Ho mente vel den gang ikke blomster i konkret form, det var snarere ment som en metafor for noe større, men setningen kom meg i Hug da jeg rusla gjennom hagen forleden og så alle blomstene på bristepunktet.

Orientvalmuene (Papaver orientale) spruter snart ut i rødt og oransje; de bryter seg ut av sine hårete hylstre og bretter sine tynne og fargerike kronblader ut lik en sommerfugl på vei ut av puppen. Jeg vet at mange ikke synes disse blomstene har livets rett i hagen; at de er vulgære i fargene og sprer seg for lett. Jeg for min del liker dem godt. Ikke bare synes jeg blomstene er flotte og minner om mormors hage, men de har også et fantastisk bladverk. At de er enkle å ha med å gjøre, anser jeg som en bonus!

En annen av de riktig så villige plantene i hagen er knoppurten ( Centaurea) som snart slår ut i mørkeblått flor. I fjor ble den tatt litt av vinden og la seg ned i bedet, så i år skal jeg sørge for å gi den litt støtte, så får vi se om det hjelper. Vi kan da alle trenge litt støtte når det blåser som verst.

Jeg har tidligere nevnt at hagen er full av løker, og nå er kirgisløkene i ferd med å åpne seg. Store, lilla kuler svever høyt i bedet og er en magnet for pollinerende insekter. Jeg elsker dem og har store planer om å sette enda flere løker til høsten!

En regnfull søndag

22. mai 201622. mai 2016 / Lillia / 1 kommentar

Nedre Hage i regn

Joda, sol er det jeg foretrekker, men det kan være deilig med litt regn også. Lufta blir helt frisk og rein og lukter ikke lenger av alle mulige blomster, men av våte blader og fuktig jord. Det er nesten ingen insekter ute, og fuglene er stille når det regner – i alle fall de i hagen vår. Alt suger til seg vann og energi til ny blomstring, og nå som det har vært så tørt så lenge, er det forfriskende for både planter og dyr at det kommer noe vått også. 20160522_164457

Den Trinne Damen er den i hagen som er best kledd for været. Riktignok litt kjølig i badetøy, men ho har ikke noe problemer med å bli våt. Ho ser like fornøyd ut uansett vær – det må være deilig å ha en slik holdning til livet!

Nåleflox (Phlox douglasii) i blomst

Dyrelivet som er mest synlig etter slikt vær, er av det slaget jeg helst skulle vært foruten: Snegler! Det er MENGDER av dem i hele hagen! Jeg trodde i min enfoldighet at det ikke var så mange av dem i år, for jeg hadde ikke sett så mange. Så kommer det litt regn, og det tyter fram alle steder. Og de er så store! Skjønner at jeg har blitt lurt. Æsj! Den eneste snegla jeg liker er den som står stor og grønn midt i nålefloxen. Men den er da også så stor, at den har jeg kontroll på hva holder på med.

Seriøs haging!

16. mai 201617. mai 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Jeg skulle forklare ungene hvorfor vi feirer pinse, og kom på noe med den første menighet og den hellige ånd, men det var svært lite detaljer med – til tross for en årrekke med scouts own på pinseleirer. Selv om jeg er usikker på selve grunnen til pinsefeiring, gleder jeg meg stort over å kunne få en hel dag ekstra til å holde på i hagen. Og med slikt vær som i dag, ble det seriøs haging i mange timer!

Aroma-epletreet har begynt å blomstre, og det grønnes og fargelegges over alt i hagen. Hurra! De forskjellige vårvortemelkene (Euphoriba) kommer fram i knallgrønn og dyp rød, og jeg er i grunn ganske fornøyd med virkningen kontrastene får. Lettstelte er plantene også, så de får komme opp der de vil i hagen.

Jeg elsker alt som blomstrer om våren, og som mange andre, går jeg lett amok på hagesentre når det endelig, endelig!, går an å kjøpe noe igjen. Derfor har jeg selvsagt en del saxifraga i hagen. Plantene minner meg om det flotte steinbedet vi hadde i hagen der jeg vokste opp; jeg syntes lite kunne måle seg med de dyp røde blomstene med vakkert bladverk. Både hvit og rosa er fint, men jeg synes fremdeles de dyp røde er de fineste. Og innimellom saxifragaene har det kommet opp noen villtulipaner jeg planta i høst. Morsomt! Det har blitt en gjenganger å si at jeg ikke huska å ha planta dem der, men sånn er det når Fru Ekorn gjør all haging selv…. Like ved saxifraga og tulipaner kommer det opp en fantastisk blomst som jeg gleder meg like mye over hvert år . Planten jeg fikk den med meg hjem etter et plantemarked for et par år siden bærer det velklingende navnet Papaveraceae, og den trives godt der den står i leirholdig jord i halvskygge. Utrolig flotte, store, gule blomster over syregrønne blader. For et godt kjøp!

Det er mye godt å si om panfløyter og lyden av fossefall, men den følelsen man oppnår ved å sitte i sola og bare se på alt som spirer og gror rundt en, det er den beste terapi som finnes!

It’s a rainy day in Horten

30. april 201630. april 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Aprilmåned avsluttes med en real dusj. Det nikkes megetsigende hos erfarne hagefolk når de sier at «april er april», og da kan man visst vente seg alt mulig slags vær. Selv hadde jeg håpa på sol og varme, men det kan jo hende neste måned kommer med varmere dager.

Gullbusk (Forsynthia)

Det drypper fra trær og busker, enkelte løkplanter har måtte bøye se for kraftig vind og regnskyll i går, og gressfrøene jeg har sådd i gresstiene i Nedre Hage renner også i år ned til bunn av bakken. Den gamle gullbusken står knallgul og flott i overgangen mellom Nedre Hage og Mellomhagen, men også her er blomstene dryppende våte. Til tross for lavt skydekke, er busken full av solskinn. Den trenger en kraftig beskjæring, og jeg begynte så vidt på den i fjor, så etter årets blomstring vil jeg fjerne en del av de eldste greinene. Jeg lærte i fjor at man skal beskjære helt fra bunn, og dersom man ikke gjør det, vil det som kommer opp, bli stygt og uten særlig mye blomster. Med litt tålmodighet vil det være mulig å rydde opp i tidligere synder…

Fiol

Ikke alt som lyser opp i hagen nå, har blitt planta av meg; enkelte planter har finni veien inn selv. Dette gjelder selvsagt ugresset som villig sluker hver ledige plass det kan finne, men det hender også at det gjelder meg hyggelige planter. Nytt for i år (jeg kan i alle fall ikke huske dem i fjor) er opptil flere knallblå fioler. Ikke bare er de søte der de står i blomst nå mens det stort sett ellers bare er spirer å se, men siden de har sådd seg selv, er det sannsynlig at de kan klare seg uten at jeg må gjøre så mye for dem. Sånt liker jeg!

Kan det være strutseving det er snakk om?

Noe annet som villig finner vei inn i hagen (og som jeg hjelper å komme til rette der jeg prøver å bekjempe skvallerkål), er en type bregner. Jeg tror det er strutseving det er snakk om, men jeg er ikke helt sikker. De er i alle fall fantastiske planter – både når de krøller seg ut til ferdige blader, og når de står lysegrønne og majestetiske i halvskygge og skygge og gjør livet litt tøffere for ugresset rundt seg.

Kubjelle (Pulsatilla pratensis)

I Solbedet er det visst gode beiteforhold nå, for en enslig Kubjelle ringer i regnet. Den hadde nok gjerne sett at den hadde vært en del av en større flokk, og dersom jeg legger forholdene for fôr og vann bedre til rette, vil det kanskje bli muligheter for forøkning i flokken. Kanskje allerede neste år vil det være flerstemt klokkekiming i bedet.

Spirende løfter

26. april 201626. april 2016 / Lillia / 1 kommentar

Over alt i hagen bryter nye skudd opp gjennom jorda og ut i det fri. Spirene bærer løfter om alt som skal komme til den som venter, og jeg venter så utålmodig som jeg alltid gjør. Med litt labre temperaturer de siste dagene, går prosessen litt saktere igjen, men jeg vet av erfaring at det blir sommer i år også. Håper mai blir varmere enn fjorårets iskalde vårmåned, og håper sommeren kommer med med varme enn den gjorde i fjor; grønnsakene ute likte ikke så kalde dager. Nei, i år blir det noe helt annet!

Noe av det som er så gøy med alle spirene, er at de kommer i så mange forskjellige farger og fasonger. Lenge før de pynter opp med fargefulle blomster, er de til glede! Hvis ikke dét gir løfter om gode tider, så vet ikke jeg!