Lykke
Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.Men ennå ikke kjenne deg.
Diktet er skrevet av Inger Hagerup og utgitt i 1945.Hun er en av mine absolutte favorittdiktere, og jeg elsker hvordan hun med tilsynelatende letthet kan rime seg gjennom de fleste temaer – ofte med kvinnelivet i fokus. Her er det ungdommeligheten og den kanskje nært forestående Forelskelsen det skrives om, og de gjenkjennelige ungjentetankene går meg rett i hjertet – selv om jeg hverken er ungjente eller nyforelsket lenger. Likevel er noe av den følelsen som diktet gir meg, med meg når jeg går gjennom Nedre Hage nå i begynnelsen av juni. Myggstikk (eller for min del, maurstikk) som klør, blomster som viser vei og forventningene om hva sommeren vil bringe. Ja, dét er lykke!
Hm, vi har forsommeren, høysommer og ettersom er. Og vi har ettervinter, men hverken forvinter eller høyvinter, selv om vinteren absolutt er lang nok til å deles inn i perioder. Det er ikke tvil om hvilken årstid vi setter mest pris på her til lands! Men hva med vår og høst? De blir ikke delt opp i det hele tatt, og i hvert fall for vårens del synes jeg det er fryktelig urettferdig. Jeg vil påstå at det er større forskjellig mellom begynnelsen av våren med så vidt litt bare flekker og snøklokker i det hvite og våren nå med grønt i grønt og fuglesang og blomster i alle bed enn det er mellom hagens bugnende bed i juni og august. Det er i alle fall det i hagen min! Og nå er det Høyvår her i Keisemark. Sola skinner fra skyfri himmel og fugler synger fra busker og trær. Og overalt er det noe som blomstrer. Tenk å ha fri til å nyte en slik dag!
Det er så deilig når vårsola virkelig varmer en fredag man er tidlig ferdig på jobb, og vipps har man full energi til raking og luking og klipping. Og til rett og slett å nyte! I tillegg til krokus og snøklokker og vinterblom i fargerikt felleskap rundt omkring i hagen, er flere av julerosene (Helleborus) i ferd med å slå ut i blomst nå. De står der store og svulmende og nesten sprekkferdige av vår og glede. Jeg har ganske mange av dem rundt om i hagen etter at jeg for ikke så mange år siden oppdaget at de vakre blomstene som selges til jul, faktisk er hardføre stauder til tidlig vårblomstring. Noen ser ut til å like seg bedre i hagen enn andre, mens enkelte vil rett og slett ikke blomstre igjen. Heldigvis har de også dekorative blader, og ikke blir de spist av hverken rådyr eller snegler, så de pynter opp uansett. Men aller vakrest er selvsagt blomstene, og jeg synes særlig de dyp røde er flotte. Slår de ut i blomst i morgen, tro? Jeg venter i spenning! 
Sol, sommer og hage i juni. Jammen er jeg heldig!
En tysk folkevise datert tilbake til minst så tidlig som 1530 begynner med linjene «Wie schön blüht uns der maien, der Sommer fährt dahin». Det er en nydelig kjærlighetsvise med vakker melodi, og den passer særlig fint til maimåned som er vel så nydelig og vakker. Riktignok tok det litt tid i år før det blomstra slik maimåned pleier, men nå har varmen kommet tilbake igjen, så nå spruter det fram nye blomster for hver dag.
For ikke så lenge siden skreiv jeg om julerosene i hagen, og da hadde jeg bilde av en som foreløpig ikke hadde slått ut i blomst ennå. Det har den nå, og for et syn! Jeg tror det må være den vakreste julerosa jeg har sett! Håper den har lyst til å spre seg masse!
Hagesumming 