Skynda dig älskade

Den yngste av søstrene Høst har i lengre tid ruslet barføtt gjennom hagen og etterlatt striper av gult og rødt der hennes hender har strøket over plantene. De fleste av hagens blomster har bøyd sine hoder for henne og latt sine kronblader falle til jorda. En og annen rose på nesten bare kvister strekker seg fremdeles mot himmelen, og den sentblomstrende Ormedrua (Cimifuga ramosa) har lysende hvite spir på mørkerøde flikete blader. De forskjellige syrinhortensiaene (hydrangea paniculata) er ennå vakre der de står i full blomst, som de allerede har gjort i mange uker, men noen har fått en kledelig rødme i kronbladene etter Lillesøster Høsts besøk. Om ikke så altfor lenge vil Lillesøster Høst måtte vike plassen for Storesøster Høst, og også de sentblomstrende hagebeboerne vil måtte knele for henne. Det gjelder å nyte det hele mens man kan!

Tove Jansson (1914-2001) er mest kjent for sine fantastiske historier om Mummitrollet og alle de andre i Mummidalen, men en av hennes vakreste og mest vemodige tekster er diktet «Höstvisa» fra 1977. Her benyttes høsten som et motiv for noe mye strørre, og det er en av de vakreste tekstene jeg vet om som handler om å miste noen. Ta vare på hverandre og vis at du bryr deg, for «snart är den blommande sommarn slut».

Vägen hem var mycket lång
Och ingen har jag mött
Nu blir kvällarna kyliga och sena
Kom trösta mig en smula
För nu är jag ganska trött
Och med ens så förfärligt allena
Jag märkte aldrig förut
Att mörkret är så stort
Går och tänker på allt det där man borde
Det finns så mycket saker
Jag skulle sagt och gjort
Och det är så väldigt lite jag gjorde

Skynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut

Jag letar efter nånting
Som vi kanske glömde bort
Och som du kunde hjälpa mig att finna
En sommar går förbi
Den är alltid lika kort
Den är drömmen om det man kunnat vinna
Du kommer kanske nångång
Förrän skymningen blir blå
Innan ängarna är torra och tomma
Kanske hittar vi varann
Kanske hittar vi då på
Något sätt att få allting att blomma

Skynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut

Nu blåser storm därute
Och stänger sommarens dörr
Det är för sent för att undra och leta
Jag älskar kanske mindre
Än vad jag gjorde förr
Men mer än du nånsin får veta
Nu ser vi alla fyrar
Kring höstens långa kust
Och hör vågorna villsamma vandra
En enda sak är viktig
Och det är hjärtats lust
Och att få vara samman med varandra

Skynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut

Høstfloks i hagen

En av høysommerens dronninger i hagen er høstfloxen (Phlox paniculata) som nå står i full blomst. Dette er en staude av den eldre sorten og er typisk å finne i gamle hager – en del av oldemors hage. Selv minner den meg om min mormor, selv om jeg ikke lenger kan huske hvilken farge det var på hennes variant.

Høstfloks (Phlox paniculata)

Høstfloks kommer i flere farger. Jeg har rosa og lilla, hvite og nesten blå. Jeg har også hatt noen som var både rosa og hvite, men de er jeg usikker på om jeg fremdeles har. Selv om staudene i seg selv er enkle å ha med å gjøre, har mine en lei tendens til å bli frokost for Bambi med venner. Det er ikke alle av dem som takler å spises flere år på rad, så det fører til noen tomme plasser i bedene (som igjen fylles av andre planter som takler utfordringen bedre). Høstfloks spises i alle fall ikke av snegler i hagen, og det er enda godt!

Som stauder flest, visner høstfloks ned i løpet av vinteren, og så vokser de seg store og kraftige i løpet av vekstsesongen. Mine er omtrent 50 cm høye og har i løpet av årene laget en stor tue. De kan fint deles og plantes andre steder i hagen eller få lyse opp andres hagebed, dersom man synes de blir for store. Bladene er avlange og mørkegrønne, og blomstene kommer i store oppadvendte klaser på toppen. De har en mild duft av søtt krydder og besøkes flittig av pollinerende innsekter. De blomstrer typisk i slutten av juli og utover i august (i hvert fall her på Østlandet), og de trenger ikke å bindes opp. For å forlenge blomstringen har jeg toppet noen av dem tidligere i sommer; jeg klippet av toppen på plantene. Da bruker de litt lengre tid på å komme i blomst og alt blomstrer ikke samtidig.

Jeg elsker å fylle hagen med planter fra alle verdenshjørner, men jeg synes det er ekstra stas å ta vare på de eldre sortene. Jeg vet selvsagt at heller ikke høstfloks er opprinnelig nordisk (wikipedia sier de kommer fra Amerika), men dette er en staude med lange tradisjoner i norske hager, og det synes jeg vi skal ta vare på. Særlig når den er så vakker!

Høysommerens blomsterflor

Årets sommermåneder har vært de våteste jeg kan huske (jada, jeg har selektiv hukommelse, men statistikken støtter meg), og mye i hagen har blitt slått i stykker av regnskyller eller spist opp av de utallige brunskogsneglene som helt tydelig elsker sommerværet. Særlig rosene har vært et trist skue i år (godt hjulpet av at Bambi med venner forsyner seg av knopper og blader). Det er derfor godt å se at ikke alt er ødelagt. Blant annet årets blomkarse er finere enn tidligere år og bugner over av grønne blader og oransj glede. Jeg vet de finnes i mange andre versjoner enn bare de oransje, men nettopp disse er det som stemmer med min barndoms blomkarse og derfor ser ut som sånn blomkarse skal se ut. Man skal ikke kimse av nostalgien.

Med så mye regn, er det mye som har vokst godt i år, så det er grønt og frodig overalt – selv om blomstene altså ikke er like flotte som andre år. Nå håper jeg på fine sommerdager vidre sånn at det fremdeles er mye å glede seg over. Vi er tross alt fremdeles i juli!

More Pride and Less Prejudice!

Å elske er en menneskerett, og man skal få kunne elske den man vil uten at man skal føle på skam eller ubehag eller oppleve diskriminering! Vi flagger selvsagt for å at kjærlighet er kjærlighet. Og også hagen står i regnbuens farger og støtter opp om budskapet.

img20240607091320_012263104113726813515

«…men ennå ikke kjenne deg»

En av de hyggeligste blomstene jeg har i hagen er prestekrage (Leucanthemum vulgare). Den er kanskje ikke den vakreste, og den er så absolutt ikke den som lukter best, men det er likevel noe ved den som jeg liker veldig godt. Den ser så glad ut på en måte, og den er dessuten den blomsten de aller fleste tenker på dersom de blir bedt om å tegne en blomst. Den er liksom prototypen på blomst. Villig er den også, og insektene liker den godt. Den er dessuten en typisk plante i en hage av god, gammel årgang. Og hvem har ikke nappa kronblader for å finne ut om følelsene sine er gjengjeldt?

Lykke, av Inger Hagerup


Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Blomstrende mai

Wie schön blüht uns der Maien,
der Sommer fährt dahin!
Mir ist ein schöns Jungfräulein
gefallen in mein Sinn.
Bei ihr, da wär's mir wohl!
Wenn ich an sie gedenke,
mein Herz ist Freuden voll.

Hyttehaging

I vakre Lunde i Telemark har vi hytte, og her har jeg selvsagt anlagt noen bed. Til tross for at vi er så mye på hytta som tid og energi gir mulighet for, så er dette bed som i stor grad må klare seg selv. Jeg har derfor forsøkt å plante deretter. I tillegg ligger hytta omgitt av skog, og da ønsker jeg å ha planter som passer litt inn. Jorda her er sur, så jeg har flere rododendron og hortensia. Dessuten har jeg kunnet plante både ridderspore (Delphinium) og storhjortetrøst (Eutrochium purpureum), siden det ikke er snegler her; i hagen hjemme i Horten ble plantene spist før de noen gang rakk å blomstre. Den krypende timianen (Thymus) sprer seg villig utover, og både hosta og storkenebb vokser seg store og fine.

Jeg synes det er deilig å kunne pusle litt i bedene her oppe også, og det er ekstra stas å gi bedene et litt annet uttrykk enn bedene i villahagen hjemme

Insektsmagnet

Dersom man ønsker insekter velkommen i hagen (og det gjør vi jo!), så er det enkelte blomster som tiltrekker seg flere enn andre. En slager i så måte er vakre kryptimian (Thymus), en krydderurt man burde ha i hagen uavhengig av interesse for pollinerende innsekter. Ikke bare er den vakker med sine lilla blomster tett i tett, men den lukter deilig, og den er lettstelt. Det vil si at den gjerne kan ha litt karrige kår med litt sandete jord og lite vann, men den mistrives om det blir for vått, og våte vintre kan utslette store deler av tua. Dersom den får levekår den liker og får mye sol og varme, vil den villig spre seg og danne store tuer relativt raskt. Mange bruker den mellom heller eller i trapper i hagen, noe som ser pent ut både under blomstring og ellers.

Hvis du ikke allerede har kryptimian, anbefales det på det sterkeste!

Bloggesesongen er igang

Til tross for lite hageblogging i fjor, var det mye haging i løpet av sesongen. I år skal jeg forsøke å blogge noe mer, for det er gøy for egen del å kunne se tilbake på hvordan det var da og da. Særlig på seinvinteren når det klør i fingre etter å endelig fargelegge de grå og visne bedene, gjør det godt for sjela å se at det blir flere farger etter hvert. Det er bare å være litt tålmodig.

Vinteren i år var lang her på østlandet. Gang på gang så det ut til at Våren skulle vinne kampen, men gang på gang slo Vinteren gjennom med snø og slaps og kalde vinder. Så seint som 1.mai var hagen nyhvit og sovende, men nå ser det ut til at Våren virkelig har gått seirende ut av drakampen. Hurra!

Det ser riktig nok ut til at Vinteren har vært litt ekstra hardhendt i år, så de fleste rosene er slått i bakken. De kommer heldigvis fra bunnen igjen, men det spørs om ikke jeg må bli bedre til å dekke dem neste vintersesong. Også noen av buskene ser slitne ut, og kornellen jeg kjøpte i fjor ser temmelig død ut. Synd!

Men det er jo masse som har klart seg godt gjennom sesongen også. Stauder og løker klarer det meste og spruter ut i fargeglede, mer for hver dag. All grunn til å glede seg!

Vårkjærminne (Omphalodes verna)
Gravveronikaen er i full blomst i Nedre Hage
Hagens vakreste ugress! Jeg elsker den himmelblå fargen på Gravveronikaen, Veronica filiformi
Rhododendron kommer i mer enn bare standard lilla
Siden hagen besøkes altfor flittig av rådyr, er det ikke så mange løkplanter som klarer seg. Narsissene er ikke på rådyrenes meny, så jeg har plantet massevis av dem. Ekstra bonus at de er så vakre!
Narsissene får stå i fred for rådyr
Enhver hage av en viss alder bør ha en løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis) eller to. Jeg har ganske mange, og jeg frydes over hver enkelt.

Liljebiller

Liljebille (Lilioceris lilii)

Har du sett de fantastisk knallrøde billene i hagen din noen gang? De ser absolutt ut som noe man vil ha der, for de lyser nesten opp der de kryper rundt. Men som så mye annet i naturen, er rødfargen her et signal om fare. Her er det fare for liljene dine! Billene det er snakk om heter Liljebiller (Lilioceris lilii) og tilhører familien bladbiller. Som navnet tilsier, er de (hovedsaklig) å finne på hagens liljer, og de kan ødelegge årets blomstring fullstendig. De legger villig egg, og billene spiser alt som kan spises på planta. Larvene er i seg selv ganske ekle, og for å gjøre det verre, dekker de seg med sitt eget ekskrement. De ser derfor nesten ut som små nakensnegler på undersiden av bladene.

Eneste måte å bli kvitt dyrene på, er å drepe dem. Jeg knuser både biller og larver og håper på færre besøk neste år. Fysj!