Flora og fauna

Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.

I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.

På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?

Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?

Siste dag i juni

Nedre Hage

Det er siste dag i juni 2020, et år som så langt har vært alt annet enn normalt. Vi har virkelig fått føle på hva som betyr noe og hva som ikke er like viktig. Satt livet i perspektiv. Lyrikeren Hans Børli (1918 – 1989), som likte å omtale seg som skogsarbeider, skrev mange fantastiske dikt. Han hadde en egen evne til å se det store i det små og naturens under. Et av hans aller vakreste dikt er om nettopp naturen og livet:

Junikveld (1958)

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster..

Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Liv i hagen

Riktignok er vi langt ute i august og sommeren er i det store og hele over for denne gang, men de siste dagene har det vært riktig så sommerlig i hagen her i Horten. Og for en bonus at dette skulle slå til akkurat når det er helg! Det har derfor vært mulig å nyte fullt – noe jeg selvsagt har gjort. Jeg har holdt på i hagen i timevis, så nå er det rydda og luka og beskjært i store deler av hagen. Og det har ikke bare vært jeg som har holdt på ute i hagen disse dagene; det summer og kravler og flagrer overalt. For et liv!

Jeg har tidligere hevdet at flox ikke ser ut til å inneholde mye nektar, for jeg hadde ikke sett insekter på dem. Jeg trekker tilbake denne påstanden, for det er masse liv i alle floxene mine denne sommeren. Jeg er usikker på hva dette er for et insekt. En dagsvermer, kanskje? Flott er den i alle fall. Fortell meg gjerne hva det er om du vet!

I min iver etter å rydde i hagen, løftet jeg på noen plankebord som lå i Nedre Hage, og godt var det, for der var det tre store klyser med sneglegg samt Sneglemor like ved (slett ikke sikkert det var henne altså). Jeg gjorde kort prosess og klippet mor i to og knuste eggene under skosålene mine. Meget godt mulig jeg burde hatt en annen angrepsplan for eggene (har hørt om kokende vann), men jeg har vanskelig for å se at de kan ha overlevd min støvel.

Heldigvis er det flest av dem i hagen som jeg ønsker skal være der, og noen av dem liker jeg godt nok til å også la få komme inn. Både husets hund og husets katt liker å følge med når jeg holder på, og det er hyggelig med selskap når jeg rusler rundt. Pus ble riktignok ikke med på noen runde denne gang; hun valgte å nyte seinsommeren på en av dynene som lå ute til lufting.

Hagedessert

IMG_20190817_111307

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

Fifty shades of green

Intet er så grønt som spirene tidlig på våren, og det er ikke sånn at grønt nødvendigvis er grønt. Det finnes masse varianter av det. Det spirer godt i både marikåpe, perleevigetsblom og storkenebb.

20160410_135842Med så flott vær ble det flere timer hagestell i helga. Det er mye som må gjøres for å gjøre hagen klar til våren. Husets yngstemann hjalp til med opprydning, og det var supert å ha en til å klippe, bære og rykke opp ugress. Han dro blant annet opp siste rest av grønnkål (jeg fant i grunn aldri noen gode oppskrifter til å bruke kålen i, og de ble heller ikke spist av rådyr i løpet av vinteren…), og det krevde masse styrke å løsne dem fra jorda. Han hevda de var som trær, og jeg er ikke så uenig. Han gjorde en strålende innsats! Slikt er verdt en is eller to.

Ellers var det mange 20160410_124802insekter som surra, krabba, klatra og fløy rundt i vårsola. Et av de hyggeligste innslagene var en neslesommerfugl som solte seg sammen med stemorsblomstene. Larvene til sommerfugler har en tendens til å spise mer enn jeg skulle ønske, men sommerfuglene er så vakre, at det må tåles litt svinn for å ha besøk av dem.

Ringblomstene ringer høsten inn

bildeDet er nå allerede blitt oktober, og hagen går langsomt til ro. Det er ennå noen få fargeklatter her og der i bedene, men det er lenge siden hagen var et flott syn. De selvsådde ringblomstene lyser riktignok fremdeles opp nede i grønnsakshagen, og jeg klarer ikke å la være å smile når de skinner om kapp med høstsola. En sliten og fillete neslesommerfugl svinger seg lett mellom blomstene og lurer nok på hvor sommeren ble av. Mon tro om den sjekker inn på insektshotellet vårt i vinter?