Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

Cosmo, pyntekorg

Kransvakkerøye, Coreopsis verticillata

Buskrosen Aicha

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

Bonica