Nå kommer grønnsakene!

Sol, regn og varme resulterer i små eksplosjoner av spiselige godsaker i hagen. Hagens jordbær – både de vanlige hagejordbærene og ungenes månedsbær – har vi allerede spist massevis av. Det er faktisk så mye at det ikke er mulig å spise alt. Neste sesong skal jeg forsøke å rydde opp i markjordbærene og månedsbærene, for det blir rett og slett for mye.

20160626_133011

Gul squash

I grønnsaksbedet er det ellers tid for squash. Plantene så en tid ganske små og puslete ut, men det har de tatt igjen nå! De er store og breier seg ut over bedets bredder med slyngende blader og store frukter. Nam! Squash er virkelig supert! lett å dyrke, masse å høste, og godt på smak. Jeg har to typer i år: Gul og grønn.

20160626_133021

Grønn squash

De gule er fremdeles litt eksotiske i vårt kjøkken, og det er litt ekstra stas å lage retter med disse.

20160626_133247

Chili – høyt henger de, og sterke er de

Hos Juliane begynner det også å modnes. Chiliplantene er fulle av frukter. De er mørke fram til de er modne; da skal de visst bli røde. Jeg gjetter på at de allerede er sterke nok for meg, og jeg gleder meg til å teste dem ut!

Agurkene har så vidt begynt å

20160626_133354

Agurknytt

komme, og for et par dager siden så jeg også at tomatplantene begynner å svulme opp. Jeg gleder meg veldig til egendyrkede tomater og drømmer om alt det spennende som skal kokkeleres etter hvert. Jeg er spent på hvilke sorter jeg har i drivhuset, siden merkinga forsvant etter prikling….

20160626_133337

Tomat

Sindre the Slug Slayer!

Da jeg var liten, var Torhild Torstad Haugers Sigurd Drakedreper en av mine favoritter (jeg likte riktignok boka om halvsøsteren hans, Ravnejenta, enda bedre); ei historie bygd på en myte om helten Sigurd som dreper dragen Fåvne. Det er ikke de helt store heltedådene som utøves her i heimen, vi er mer på hverdagsheltnivået, men yngstemann er de siste dagene blitt til selveste Sindre Snegledreper. Utstyrt med kappe, saks og stort mot går han til angrep på alle husløse snegler. Det er supert å få hjelp av en Skikkelig Helt når udyr skal jages bort fra jordbæråker og squashplanter!

20160624_181238

Helten Sindre Snegledreper legger ut på farlig tokt -kun utstyrt med kappe, saks og clogs.

20160624_181322

Han trosser farer uten frykt!  Hva er vel en mørk og skyggefull trapp for en helt som Sindre?!

20160624_181336

Fienden oppdages raskt, og vår helt drar hurtig våpen og setter nådestøtet.

20160624_182317

Igjen og igjen slår vår helt til mot fienden – utrettelig til det siste.

20160624_181741

Og så, når fienden er beseiret for i dag, jubler Sindre Snegledreper over seieren! For en helt!

Hagens prinsesser

Det er vel opplest og vedtatt hvem som er Hagens Dronning: Rosene. Men hvem er da Hagens Prinsesser? Jeg går for pionene (Paeonia)! Av utseende minner de veldig på roser (de heter forøvirg Pfingstrosen på tysk, pinseroser, så der har man tatt likheten på alvor), men jeg synes de er lettere å ha med å gjøre.Ikke blir de fulle av lus, ikke får de soppsykdommer eller snyltevepsbesøk, og ikke må de beskjæres. De vil selvsagt ha stell en kongelig verdig, men det er av enklere sort enn rosenes; de vil helst ha basisk jord, de vil gjerne få litt kalk i løpet av sesongen (jeg ga dem litt aske i våres), og de vil gjerne bindes opp mot kraftig vind og regn. Dessuten vil de ikke ha våte føtter om vinteren, for da råtner de rett og slett bort. Plantes de for dypt, slik jeg frykter noen av mine har blitt, kommer de bare med blader og ingen blomster. De vil helst ikke flyttes så mye på, og de liker å få stå i fred uten å deles. Ellers krever de ikke så mye.

20160617_163141_HDRJeg har et relativt stort utvalg av pioner, men de er stort sett alle av den navnløse sorten. Da vi overtok hagen for snart 10 sesonger siden, var det aller meste av fordums hageplanter vekk, men et par pioner hadde overlevd. De er nok ganske gamle, men jeg vet ikke hvor gamle. Muren de er planta over ble bygd i 1923, men det er usikkert når det ble bed over muren. Jeg tror uansett ikke noe har overlevd fra den gang, skjønt det hadde vært moro om noe hadde det! Pionene i bedet er hvite, fylte og av sorten «typisk pion». Det kraftige regnet her om dagen slo dem litt i stykker, men en del av dem er fremdeles flotte.20160622_103139_HDR~2

I Nedre Hage har jeg flere pioner som nå står i blomst. Den ene av dem er den eneste jeg vet navnet på: Coral Charm. Den har vokst litt fra i fjor og har i år hele fire store blomsterknopper. Den blir ganske høy, men siden den ikke er fylt, blir den ikke så tung, så den ble ikke like skadd av regnet som kom. Helt fantastisk farge!

Like nedenfor Coral Charm har jeg en annen enkel pion. Den er hvit med et lillaskjær i seg.
Jeg kan ikke huske når jeg gikk til anskaffelse av den, men den ser flott ut i alle fall. Den har ikke stått der så lenge, så den er ikke blitt så stor, men med riktig stell skal nok dette gå bra. Jeg har hørt at pollinerende insekter liker enkle blomster, så derfor forsøker jeg å skaffe pioner som ikke er fylte. Det ser riktignok ikke ut til at humlene bryr seg om å slåss litt for å komme inn til herlighetene, men siden det også finnes nydelige, enkle pioner (som ikke må bindes opp like godt), ser jeg ingen grunn til å ikke å gå for disse.

På selveste St.Hansaften, da alle blomstene blir levende og har egen fest i følge Elsa Beskows over hundre år gamle historie, er det pionene som holder fest i hagen min!

Dekket av nelliker

Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker stukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringerbærhækken!

Wergeland oversatte det kjente tyske barnerimet på 1800-tallet, og selv om det med belegg kan sies at diktet handler om den evige søvn (altså døden, for hvor ellers kryper man under en dyne som er dekket med blomster?), så synes jeg det er et nydelig dikt!

Og blomstene selv er også fantastiske! Imorges da jeg stod og så utover hagen (jeg gjør

20160622_091054

En Gullbasse med et dekke av nellik

gjerne det med en kopp te i hånda når jeg har tid på morgenen), så jeg at det er rosatoner som dominerer Nedre Hage for tida. Det er sart rosa, knallrosa, rosa og hvitt… Det er nemlig busknelliken (Dianthus barbatus) som har fått formere seg og spre seg som den ville. Og at den vil er det ikke tvil om! Den er jo helt vill! Spørs om ikke jeg må fjerne noe av den etter blomstring, sånn at ikke også 2017 trenger å bli Busknellikens år.

Busknelliken er en toårig staude som ofte er å finne i gamle hager. At den er toårig vil si at den det første året kommer opp som bare grønne og

20160622_091033

Yndige nesten kniplingaktige kanter på busknellikens kronblader

frodige blader. Neste år kommer det et flor av blomster i (i alle fall meg bekjent) rosa og rødtoner, ca 40 cm høye. Etter blomstring setter de frø som sprer seg lett i hagen og gjør at det om to år igjen kommer opp flotte fargeklatter på steder man ikke visste om, mens morsplanten selv visner bort og forsvinner. Jeg elsker i prinsippet blomster som klarer seg selv, og jeg synes selvsåing er morsomt, for det skaper spenning og variasjon i bedene. Jeg ser riktignok at det er litt vel mye av dem i år, så man kan med fordel luke bort noen av de grønne bladene første sesong (eller hva med å gi dem til godehagevenner?) dersom man ikke vil ha for mange av dem. Ugress blir de uansett ikke.

20160622_091018

På vei til å springe ut. 

Hvorfor plantene heter busknellik, vet jeg ikke.Særlig buskaktige er de ikke. På tysk heter de Bartnelke, noe som betyr Skjeggnellik dersom man oversetter direkte. Jeg vet ikke helt hvor det angivelige skjegget skal dukke opp, men det viser kanskje til de litt stikkete, spisse bladene under blomsterkrona. Noen som har bedre forslag?

Noen av blomstene jeg har er ensfarga, andre er tofarga. Noen er mer frynsete i kantene enn andre. Noen er enkle, mens andre igjen ser fylte eller halvfylte ut. Siden de krysser seg med hvem som helst, slik også akeleier gjør, vet man ikke hvordan blomstene kommer til å se ut før de begynner å blomstre. Man kan derfor ikke, i alle fall ikke med min form for haging, bestemme seg for kun én fargekode. Men hvem vil da ha sånt?

Frodig hage

Juni er en flott hagemåned. Strengt tatt er alle blomstrende måneder flotte hagemåneder, men juni er flott fordi det foreløpig ikke er for tørt eller for mange skadedyr eller for mye som må gjøres. Juli er mer stress i så måte. Og hagen er full av blomster!

Sommeren 2015 kjøpte jeg meg ei rose (jeg tror faktisk jeg bare kjøpte ei den sommeren): Westerland. Den har klart vinteren bra og har allerede vokst ganske mye siden jeg planta den for temmelig nøyaktig ett år siden. Fantastiske farger på blomstene – og de lukter akkurat så søtt og sommerlig som roser skal. Mmmm!

20160617_162913~2

Westerland

20160617_163141_HDR

Pion

Pionene er også store og flotte. Jeg har et tosifret antall sorter, men det er ikke alle som står i blomst ennå – det er ikke alle som har tenkt til å blomstre heller. Mulig jeg må gravde dem opp og plante dem litt grunnere; de liker ikke å stå for dypt. Pioner lukter utrolig godt, og de er fine å ta inn i vase – selv om jeg stort sett aldri har samvittighet til å plukke dem. Siden blomsterhodene er så store og tunge, må man sørge for  støtte dem opp. Da blir de ranke og staselige og akkurat de rette blomstene for en Cottage Garden.20160618_124057

Naboen katt Elsa er visst også glad i hage og var med på en runde rundt for å sjekke om alt var som det skulle være. Ho er så kjælen og like søt å se på som blomstene er.

 

Selvgjort er velgjort

Tidlig i sesongen skrev jeg om å høste som man sår, og jeg var usikker på utfallet av egen såing. Om det blir så veldig stor matauk av såinga mi (selv om det har blitt store planter av både agurker, tomater og squash) er jeg ikke så sikker på. Men sommerplantene har i alle fall kommet som jeg ville. Riktignok blomstrer ikke bomsterertene

20160617_162951

Tagetes

ennå, men de er alltid seine i hagen min – uansett til hvilken tid jeg sår dem. Det er i hvert fall blitt mange av dem, og jeg tror det kommer til å bli flotte fargeklatter i hagen på seinsommeren.

20160618_123717

Tagetes

Som liten syntes jeg Tagetes (Fløyelsblomst på norsk. Studentenblume på tysk; de må ha vært billige frø før også) var ekle planter. De lukta ekkelt, og jeg syntes frøene så ut som brente fyrstikker. Ikke var det noen fine farger på dem heller. Men for noen år siden ble jeg klar over at de finnes i mange andre sorter enn jeg var klar over, og de kan bli til ganske store busklignende planter i løpet av sommeren med blomstring til frosten kommer. Riktignok elsker sneglene dem, men jeg vil heller at de spiser Tagetesene mine enn en del av de andre plantene jeg har i hagen. De er også fine å plante i grønnsakshagen, for de lukter så sterkt at insekter blir forvirra og ikke går til angrep på grønnsakene – dersom ikke sneglene har spist dem opp allerede, da…

20160618_123706

Tagetes

Jeg har sådd en del forskjellige sorter jeg både har kjøpt og fått av gode hagevenner, og det blir fargerike flekker av alle sammen.

Noe annet jeg har sådd og som

20160617_162752

Blomkarse

allerede er kommet så vidt i blomst er blomkarse (Tropaeolum majus). I år var jeg ganske tidlig ute med å så dem, så det har blitt tre fine planter ut av frøene. Jeg planta en del flere enn tre, men selv om blomkarse går for å være en barnevennlig såplante, vil den ikke helt hos meg – jeg er kanskje for stor?? Jeg håper de blir store nok til at jeg kan bruke noen av blomstene i salat uten å få dårlig samvittighet for det. Det skal visstnok smake godt, men jeg har ikke prøvd ennå. I fjor ble (jeg måtte bite i gresset og kjøpe ferdige planter) angripi av så mye lus, at de ble ganske ekle og innbød slett ikke til å putte i salaten. Jeg håper å unngå det i år. Vi får se, vi får ser.

En av favorittplantene mine er Cosmos (Pyntekorg på norsk). De er så flotte med sine fjærlette blader og de fargerike blomsterhodene høyt svevende over annet i bedet. De ser ut som Ekte Blomster (sånn de ser ut når jeg skal tegne blomster); det gir seg ikke ut for å være noe annet enn det de er. Jeg elsker dem! Frøene jeg har sådd er fra to forskjellige pakker, og det har vist seg at den ene sorten er mye, mye kraftigere enn den andre. Den blir nesten til en busk med skikkelig tjukke grunnstengler.Blomstene er helt like, men den er mer robust ut. Jeg har selvsagt glemt hva jeg sådde hvor, og da er det sånne overraskelser som man plutselig kan oppleve i hagen.

20160617_162801

Cosmos

Blomster for late hager

Jeg vet jeg tidligere har skrivd at det er akeleier som er min favorittblomst, og det mener jeg fremdeles. Det betyr jo ikke at det ikke er flere sorter som står høyt i kurs. På en klar annenplass kommer storkenebb, og jeg kommer stadig hjem med nye utgaver av dem. De er helt supre planter for oss som liker at blomster skal klare seg i størst mulig grad selv (jeg holder mer enn gjerne på i timevis i hagen, men jeg synes det er et pes med blomster det må lirkes og lures med for å få til å komme; livet er for kort for slikt!). De tåler stort sett å plantes i alle typer jordsmonn og stort sett i både sol og skygge. De fleste av dem blomstrer stort sett hele sommeren eller kommer i det minste igjen på høsten. De har vakre blader. Og, dette er avgjørende for en enklere hagehverdag!, de blir ikke spist av snegler! Ikke pleier de å bli angripi av andre skadedyr heller (det har i alle fall ikke mine blitt), og det er derfor bare fryd og gammen. At de i tillegg er vakre gjør dem til en vinner i min hage (nest etter akeleiene altså).

Jeg har svært mange typer storkenebb, og jeg er, som tidligere nevnt, ikke så god til å huske navn på alle. Merkelappene som følger med fra gartneriet, har en tendens til å forsvinne i løpet av vinteren, og de jeg kjøper på plantemarkeder er uten sortsnavn. Men det er ikke så farlig.

20160611_094833Jeg vet jeg har rosestorkenebb flere steder i hagen, og de er lette å kjenne igjen på sine (vel)duftende blader. De tåler sol og tørke, og de tåler mer skyggefulle plantiger. De vokser seg raskt (!) store og dekker dermed bunnen dersom det er ønskelig. Til tross for at de vokser raskt, blir de ikke ugressaktige, og biene i hagen er godt fornøyd med alle tuene jeg har.

Brunstorknebb har jeg i flere varianter – både de med tegninger på bladene og de uten, og de mørk, mørk lilla samt de helt hvite. De ser ut som små knapper på sine høye blomsterstilker høyt over bladene der de vrenger kronbladene bakover og smiler i sola. Riktig så vakre synes jeg de er! I år skaffet jeg meg et eksemplar på plantemarkedet. Blomstene der er nesten grålilla. Håper de danner en stor tue raskt!

Av de blå sortene jeg har i hagen er det Johnson’s Blue om vokser raskest. Jeg har flere store tuer av den, og den har en fantastisk blåfarge når sola skinner på den. Den blir relativt høy, og den krever støtte, ellers velter den utover det som ellers er i bedet. Jeg kjøpte også Himalayastorkenebb fra Garden Living for et par sesonger siden. Den har intenst blå blomster ( i alle fall når den står i skyggen) og ser fantastisk ut!

I tillegg har jeg masse storkenebb i nyanser av rosa. Noen av dem er hvite i midten, andre er gulgrønne. Noen har tydelig kontrastfarge på nervene i kronbladene, noen har kronbladene så enkeltvis at de nesten ikke berører hverandre, mens andre har kronbladene så tett at de minner mer om en rose. Og så er det en hvit sort i Ada Sofies bed som bare er helt, helt hvit. Den heter visstnok blodstorkenebb, men der må lappen stå feil, for de er, så vidt meg bekjent, dypt rosa. Og enda er det flere i hagen som ikke er i blomst ennå!

Bla, bla, bla…

Nå som det blomstrer i alle mulige farger i hagen (jeg er ikke så nøye på hvilke farger som er in eller ikke), er det en glede å gå rundt og titte. Og det slår meg at det er jammen mange flotte blader også. Jeg vet at det ikke er spesielt originalt å nevne vakre blader og at blant annet Hagetidend har skrivd om dette en rekke ganger. Og jada, jeg tar hensyn også til bladverk når jeg planter rundt om i hagen. Jeg vil bare konstatere at det er flott med vakre blader også.

20160601_155341

Flekktvetann (Lamium maculatum)

Jeg har en forkjærlighet for brokete blader, og en del av dem jeg har i hagen heller mot sølv. Flekktvetann (Lamium maculatum) er en staude jeg skulle ønske likte seg bedre der jeg har planta den. Det hevdes at den er en super bunndekker, og jeg har gitt den plass og muligheter, men den har ennå litt igjen for å kunne kales særlig villig. Flotte er bladene i alle fall!

20160601_155441

Lungeurt (Pulmonaria)

En god hagevenn har gitt meg lungeurt  (Pulmonaria) til å ha i hagen. Den har flotte flekkete blader (jeg gjetter på at det er flekklungeurt det er snakk om her). Skikkelig tøffe blader! Får bare håpe sneglene holder seg unna…

20160601_155605

Lammeøre (Stachyz byzantia)

Lammeøre (Stachys byzantina) kjøpte jeg til hagen for en del år siden. Den har riktignok ikke brokete blader, men til gjengjeld er de virkelig så myke og pusete som lammeører (det ble mange dyr på en gang). Flotte blomster har de også, og de trives godt i både sol og tørr jord. De like ikke for kalde vintre, så det hender de fryser litt ned, men de kommer seg alltid fint igjen utover forsommeren.

20160601_155635

Prydgress

På et av mine aller første plantemarkeder (før jeg hadde blitt medlem av hagelaget til og med. Lurer på om jeg ikke meldte meg inn den gangen??) kom jeg hjem med en potte prydgress. Jeg husker jeg fikk beskjed om at den sprer seg lett, men jeg er fra ei bygd i indre Østfold, og i min barndoms dal kan jeg ikke huske at den spredde seg noe særlig – men så var det også ganske så kalde vintre der. Her i milde kyststrøk i Horten er den vesentlig mer villig, og jeg har allerede måttet luke bort noe av den. Men den er jo så flott! Og bladene lyser selv i regnvær. Sånt må man jo bare bli glad av!

 

 

Aldri lei

20160602_144543I fjor på denne tida skrev jeg at akeleie nok er den blomsten jeg ville gå for dersom noen pressa meg på å si min favorittblomst. Akeleier blir man aldri lei! I år ser jeg at det har skjedd noen krysninger med spennende resultat; noen hvite har blanda seg med de mørk burgunder som stort sett dominerer i hagen, og det har resultert i noen mørke lilla med lyse skjørtekanter. Fiffig!20160602_144605

Jeg gjetter på at det er den lyse og vakre akeleia ikke så langt unna som er opphavet til skjørtekantene. Har dere sett hvor flott form det er på blomstene? Ikke rart akeleier står øverst på lista!

Ellers ser jeg at jeg at jeg har kommet hjem med et skikkelig funn fra plantemarkedet vårt i fjor; en søt og yndig akeleie i så lyse gult at det nesten er hvitt. Også har den brokete blader! Det har jeg aldri sett før! Kjempeflott! Håper den blir stor og kraftig der den står i Sindres bed.