Tidligere i sommer innvia jeg Dahliabedet ed snegleelskede planter som dahlier, vårkjærminne, ridderspore og tagetes. Rundt høybedet hadde jeg satt kobberbånd for å holde de forhatte sneglene ute. Samtidig planta jeg dahlier med mørke blader (Happy) i Den trinne damens bed for å se om de klarte seg mot sneglene (det hevdes at dahlier med mørke blader ikke spises). Og hva er så, etter noen måneders testing, resultatet? Vel, sneglene holder stand…
Dahlia, Star Wars
Yngstemann er stor fan av Star Wars, og da jeg i våres fant en dahlia ved samme navn, var det klart den måtte bli en del av vår plantesamling. Yngstemann ville egentlig ha planta i sitt eget bed, men siden det er er fryktelig tøft liv for snegleelskede planter i Nedre Hage, foreslo jeg å la den få stå i Dahliabedet i stedet. Den har vokst seg stor og kraftig, og den blomstrer fint i orange og gult. Sneglene har knaska litt på den, men ikke verre enn at det har gått helt fint. Det lønner seg altså å ha mørke blader dersom det er andre med lysere blader å velge.
Dahlia
For det er andre å velge mellom i bedet. Ved siden av Star Wars står det en nesten fullstendig oppspist variant. Jeg husker ikke navnet… Er det Sylvia? Den har lidd en fryktelig skjebne, og det er nesten ikke liv igjen i den. Jeg vet ikke om jeg klarer å redde 
planta før frosten, for det må da tære veldig på planta at den spises så ned? Vet ikke om det er nok kraft igjen til å overleve vinteren. Vi får se om den kan reddes. Jeg skal i alle fall forsøke. Det kan virke som om sneglene spiser opp det som allerede er angripi og heller lar det andre rundt få stå i fred.
Litt skrått bak både Star Wars og den navnløse står det en annen 
jeg har glemt navnet på. Den er stor, høy og ganske kraftig og har blomstra masse allerede. Den er lys i bladene og burde sånn sett ha blitt spist av sneglene som har kommet opp i bedet (jada, de forserer kobberbåndet uten å mukke), men det ser ikke ut til å ha vært noe stor problem. Jeg vet ikke hvorfor den er mer eller mindre skåna, mens den lilla er spist. Kan det ha noe med fargen å gjøre? Jeg tror ikke det altså. Jeg tror heller teorien om at de små spises før de store er det som kan stemme her, og den navnløse lilla var/er mindre og allerede angripi.
Jeg har planta to eksemplarer av Twyning’s Smartie i Dahliabedet, og de har blitt flotte planter. De er mye høyere enn jeg trodde (jeg skulle ha sjekka dette ut litt før og planta dem bak i bedet i stedet for i forgrunn), og de er så godt som ikke angripi av noen snegler. Hva grunnen kan være vet jeg ikke, men tagetesene som står inntil dem er helt fullstendig oppspist. Kanskje sneglene velger tagetes framfor dahlia? Skulle gjerne visst!
Dahlia, Twyning’s Smartie
Både riddersporen og vårkjærminneplanta har fått stå helt i fred i bedet. Vårkjærminneplanta har blitt kjempestor og ser flott ut med sine fantastiske blader. Det er sorten «Jack Frost», og den er nydelig!
Dahlia, Happy
I Den trinne damens bed planta jeg seks dahlier, tre gule og tre rosa Happy. De har klart seg ganske så bra, selv om det ikke stemmer helt at sneglene holder seg unna. De spiser ikke opp plantene, men de gnager likevel litt på bladene. Jeg er riktignok litt usikker på om det bare er snegler som har vært på ferde, siden bladene har blitt spist i midten og ikke fra siden og inn. Jeg vet det er snegler også på planta (jeg har plukka bort flere), men kan det være mer der? Det ser uansett bedre ut enn det gjorde for lysbladede sorter i fjor, så jeg må altså holde meg til de mørkbladede dersom det skal bli noen blomstring.
Konklusjonen? De mørke klarte seg bedre enn de lyse har gjort. De kraftige lyse klarte seg bedre enn de spinkle lyse. Vårkjærminne og ridderspore velges bort til fordel for tagetes. Kobberbånd lyser fint i sola, men er ubrukelig for å stoppe sneglene. Er det grunn til å være Happy? Tja.
…kirsebærlikør! Jeg skreiv jo at jeg skulle si hva jeg valgte å bruke kirsebærene til, og det ble altså noe godt til mor som ble prioritert. Det er tross alt mer spennende med likør enn med syltetøy.
siden fikk jeg en avlegger av en god hagevenn, og nå har jeg mulighet til å by på stikkelsbær. Selv synes jeg bærene er kjempegode å spise rett fra busken (jeg vet ikke helt hva de ellers kan brukes til), og de får meg til å tenke på tante, så det er bare fryd og gammen knyttet til busken!
planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.
Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!
Det var på tide at Husets Birøkter sjekka tilstanden til biene igjen; dette må jo gjøres med jevne mellomrom hele sommeren, helst hver uke. Det var på med bidrakt og hansker (bitter erfaring tilsier at det er lurt med noe på hendene) og ned for se om det var kommet noen dronninger i kubene. Og det så slett ikke så verst ut! Tidligere var det bare én kube som hadde dronning; nå var det bare en kube som var uten. Det vil si at vi nå har seks kuber med dronning og en kube uten. Så i løpet av to sesonger har antallet kuber økt fra to til sju. Siden jeg reagerte ganske kraftig etter stikk for et par uker siden, skal jeg til legen nå for å sjekke om jeg er for allergisk til å ha kubene i hagen. Håper det går bra!
er modne. Det er mengder av alle typer vi har (både markjordbær, månedsbær og vanlige hagejordbær), så det er bare å fylle neven og kose seg! Vi har nok til å ha jordbær til dessert stort sett hver dag, og i alle fall månedsbærene kommer til å fortsette med dessertbidrag til langt utpå ettersommeren. Mmmm!
Ellers skjer det spennende ting som vi tobeinte ikke får med oss. Her om dagen lå bare skjelettet igjen av en stor løpebille; resten var blitt spist av maur eller lignende (plutselig litt usikker på hva det er som spiser løpebiller…). Her har det vært skikkelig slåsskamp for en stund siden!
For en del år siden fikk jeg velge meg ei rose da svigermor var på besøk. Jeg valgte meg ei sitrongul med forlengst glemt navn. Den liker visst ikke helt stedet der den er planta, for den har ikke vokst stort i løpet av de årene jeg har hatt den, men jeg gir meg ikke. Med litt bedre stell nå de siste årene, vil det kanskje bli bedring å spore. Den har fylte blomster og lukter kjempegodt. Det hadde vært gøy om den begynte å trives litt bedre!
Litt lenger bort i 1913-bedet (bedet over muren som ble bygd i 1913) står det ei rose som har
Hagesumming 