For ei uke siden var jeg en liten tur innom favorittgartneriet mitt, Vegge gård, for å titte på hva de hadde. Jeg skulle ikke kjøpe noe, for selv om hagen er stor og bedene er mange, begynner det å bli temmelig fullt der nå. Og hadde de noe? Jada, de hadde roser på tilbud. Og kom jeg hjem med noe? Så klart! To stauder og fem roser. Og jeg som ikke anser meg selv for å være rosemenneske engang… Sånn er det når mor drar aleine på shopping!

Maizner Fastnacht, stilkrose

Jeg falt for fristelsen og gikk til innkjøp av ei rose jeg egentlig har blitt enig med meg selv om at tilhører ei gruppe jeg ikke skal ha i hagen: Stilkroser. Av rosetypene er dette den som krever mest stell, og jeg vet ikke helt om det er så lurt. Samtidig tenker jeg at dersom jeg planter den et sted jeg ser den lett, så er det mye enklere å bry seg om sånt som riktig vanning, gjødsling og beskjæring. Så «Maizner Fastnacht» ble planta med all sin lyselilla prakt og vidunderlige duft i Den trinne damens bed i Øvre hage. Da ser jeg rett på den fra uteplassen vår, og det burde være lett å prøve å hjelpe den på vei. Dessuten er det et sted med god jord, passelig med sol og dessuten ingen fare for at vannet blir liggende om våren. Dette tror jeg skal gå helt fint!

Maizner Fastnacht

Morsdag, miniatyrrose

Siden Dahliabedet mitt ser ut til å komme til å bestå noe mindre av dahlier framover enn jeg hadde håpa (de avskyelige sneglene!!!), gikk jeg til innkjøp av en liten, søt rose som kan få stå urørt av snegler. Denne gang gikk jeg for oransje blomster (jeg er visst ikke så gjennomført i fargevalg. Bunt soll es sein!) med navn «Morsdag». Det er en miniatyrrose og blir ikke større enn 40-50 cm. Det tror jeg skal bli riktig så fint i bedet!

Buskroser har jeg skjønt er det jeg egentlig bør satse på. Det er en rosetype som også ikke-

Louise Bugnet, buskrose

rosemennesker klarer å få til (les: meg). Jeg har såpass peiling at jeg kan se om rosene har noe rugosa-gener i seg, og da vet jeg at det er liv laga også i min hage. Jeg falt derfor for en vakker rose med hvite blomster med rosa i kantene. Den lukta fantastisk godt og skal også være remonterende. Den blomstrer fra juli til oktober, og det

Louise Bugnet

synes jeg er helt supert. Den blir 150 cm høy, så den vil bli riktig så flott i Solbedet der den står med roser på hver side og akeleier rundt føttene sine. Det er egentlig tøffe kår i Solbedet, men etter det ble lagt svetteslange der i mai, har livet blitt mye enklere; ingen blomster har tørka inn så langt i år, og det er frodigere enn det pleier å være. Ikke så overraskende at det fungerer slik, men alt som fungerer, er bra!

Cambridge Castle, buskrose

Den andre buskrosa jeg tok med meg hjem, var ei rød rose med mengder av kraftige torner. Det var klart at den må stå litt utenfor allfarvei. Navnet er Cambrigde Castle (det var skrevet «Castel» på lappen fra gartneriet, men jeg gjetter på at det er en skrivefeil?? Jeg kan ikke finne den på nettet hverken med den ene eller andre skrivemåten), og det er en remonterende rose som blir 120 cm høy. Den ser kraftig og villig ut, og jeg tror den blir riktig så fin der jeg planta den mellom kattemynte i Maja bed i Nedre hage (heller ikke her er jeg visst så nøye med farger, slår det meg. Rødt og lilla sammen… Men i naturen bryr jo ingen seg om sånt!).

Coral Dawn, klatrerose

Den siste jeg kjøpte, har jeg ikke fått planta ennå. Den skal stå i Solbedet og ta over etter en gammel og fullstendig feilbeskjært rød, klatrerose (den har én tjukk stilk fra rota, og den blomstrer først etter halvannen meter). Jeg skal fjerne den gamle, men foreløpig er det en klematis som klatrer i den og som blomstrer, så jeg må vente til den er avblomstra. Så skal jeg skjære ned og grade opp den gamle, fjerne en del jord og fylle på med en ny sekk. Det er jo sånn at nye roser ikke kan stå der andre har stått fra før av; det er noe i jorda som gjør at dette ikke går så bra. Men gartneren sa det holdt med en sekk med ny jord i plantehullet, og jeg stoler fullt og fast på ham! Rosa jeg kjøpte heter Coral Dawn (jeg har en New Dawn lenger ned i bedet, så her er det all grunn til å dåne av blomsterfloret!) og er ei rosa klatrerose. Jeg håper jeg lykkes med beskjæringa av denne (den forrige var allerede feilbeskjært lenge før jeg kom inn i hagen!).

Selv om jeg hardnakket hevder at jeg ikke er noe rosemenneske og slett ingen rosekjanner, begynner hagen å bli ganske full av nettopp denne blomstersorten. Jeg har snart 30 forskjellige roser, så kanskje det er på tide at jeg leser meg litt opp på temaet. Ei ny rosebok hadde vært en idé til jul!