Åh, februar er ikke min favorittmåned. Ikke bare er jeg ikke særlig glad i vinter (og slett ikke snø!), men det føles ennå så lenge til våren. Jeg vil ut i hagen! I år har snøen glimret med sitt fravær, slik at det som kommer fra oven, kommer i dråpeform og ikke stjerneform. Takk for alt som kommer ferdig måka, men jeg skulle så gjerne sett litt sol innimellom. Da hadde det nemlig vært mulig å begynne så smått der ute. For selv om det klør i grønne fingre, frister det ikke så mye å luke og rydde i sprutregn… Så da må man bare smøre seg med tålmodighet, noe jeg ikke er særlig god på, og vente på bedre tider. For selv når det er på det verste, vet jeg jo at det kommer bedre tider etter hvert. Og så får man bare glede seg over de små hagelyspunktene som er å finne på en regntung og forblåst søndag i februar.

1. lyspunkt: blåveisen i det mest klimavennlige hjørnet vi har i hagen har allerede stått i blomst noen dager. Det er lite som gleder meg mer enn når de lyser klare og blå mot meg når jeg kommer hjem fra jobb.

2. lyspunkt: litt høyere opp i Nedre Hage står en klynge snøklokker og ringer våren inn. Foreløpig er de ikke helt utsprunget og kan minne om hvite tårer i alt det mørke. Jeg hadde også følt meg ganske trist om jeg hadde måttet stå ute i det været her.

3. lyspunkt: løftet om bedre tider er lettere å innfri når det spirer fra frøene jeg har sådd. Cosmosen er allerede blitt ganske høy, og jeg gleder meg til å kunne plante dem ut om noen måneder. De må nok få et mellomstopp i drivhuset før det, for her i vinterhage pleier det å bli veldig fullt etter hvert.

4. lyspunkt: husets yngstemann og hobbyhageassistent kom hjem fra skolen før jul og viste bilde av en blomst han hadde finni på nett som han gjerne ville ha: petunia night sky. Jeg hadde ikke hørt om den før, men var enig i at den var flott. Dessuten er det noe med det når tiåringen ber om blomster som smelter et mammahjerte og gjør viljen myk og føyelig. Etter en del research fant jeg ut at vi fikk bare håpe planten er mulig å kjøpe til sommeren, for den er ikke frøekte, så jeg får ikke tak i frø. Småplanter fantes bare i utlandet, og det får jeg jo ikke kjøpe. Gleden var derfor stor da Botanisk verden sendte ut sin sommerkatalog, for på forsiden var bilde av akkurat den petuniaen vi ville ha. Nå skal det bestilles flere til en ampel foran huset, og både yngstemann og jeg er godt fornøyde.

Tja, til tross for regn og vind og februarkorte dager, er det altså grunner til å glede seg. Jeg visste det jo. Og til uka er det meldt sol. Så da så.