At hage er rekreasjon for flere, er godt å se, og jeg fryder meg over alle som følger med på runder jeg tar forbi busker og bed. Noen bare titter innom, mens andre tar seg mer tid. Det er hyggelig å dele hagegleden med flere!






At hage er rekreasjon for flere, er godt å se, og jeg fryder meg over alle som følger med på runder jeg tar forbi busker og bed. Noen bare titter innom, mens andre tar seg mer tid. Det er hyggelig å dele hagegleden med flere!






Neida, de heter hverken brunskogsnegler, brunsnegler, iberiasnegler eller mordersnegler; de heter djevelsnegler, for de gjør hagearbeid til et helvete og gjør meg j..lig forbanna! Og frustrert!! Jada, jeg vet at alt i naturen har en mening, men disse sneglene opplever jeg som en pest og plage!! Og dersom bildene ikke er tydelige nok; det er ingen hjelp i at dahliaene er mørkblada, sneglene gnafser i seg hvert blad og hver knopp. Nå har jeg tatt planta opp fra Den trinne damens bed og satt den i ei potte, så nå håper jeg den klarer seg. Arg!!
Tidligere i sommer innvia jeg Dahliabedet ed snegleelskede planter som dahlier, vårkjærminne, ridderspore og tagetes. Rundt høybedet hadde jeg satt kobberbånd for å holde de forhatte sneglene ute. Samtidig planta jeg dahlier med mørke blader (Happy) i Den trinne damens bed for å se om de klarte seg mot sneglene (det hevdes at dahlier med mørke blader ikke spises). Og hva er så, etter noen måneders testing, resultatet? Vel, sneglene holder stand…

Dahlia, Star Wars
Yngstemann er stor fan av Star Wars, og da jeg i våres fant en dahlia ved samme navn, var det klart den måtte bli en del av vår plantesamling. Yngstemann ville egentlig ha planta i sitt eget bed, men siden det er er fryktelig tøft liv for snegleelskede planter i Nedre Hage, foreslo jeg å la den få stå i Dahliabedet i stedet. Den har vokst seg stor og kraftig, og den blomstrer fint i orange og gult. Sneglene har knaska litt på den, men ikke verre enn at det har gått helt fint. Det lønner seg altså å ha mørke blader dersom det er andre med lysere blader å velge.

Dahlia
For det er andre å velge mellom i bedet. Ved siden av Star Wars står det en nesten fullstendig oppspist variant. Jeg husker ikke navnet… Er det Sylvia? Den har lidd en fryktelig skjebne, og det er nesten ikke liv igjen i den. Jeg vet ikke om jeg klarer å redde
planta før frosten, for det må da tære veldig på planta at den spises så ned? Vet ikke om det er nok kraft igjen til å overleve vinteren. Vi får se om den kan reddes. Jeg skal i alle fall forsøke. Det kan virke som om sneglene spiser opp det som allerede er angripi og heller lar det andre rundt få stå i fred.
Litt skrått bak både Star Wars og den navnløse står det en annen
jeg har glemt navnet på. Den er stor, høy og ganske kraftig og har blomstra masse allerede. Den er lys i bladene og burde sånn sett ha blitt spist av sneglene som har kommet opp i bedet (jada, de forserer kobberbåndet uten å mukke), men det ser ikke ut til å ha vært noe stor problem. Jeg vet ikke hvorfor den er mer eller mindre skåna, mens den lilla er spist. Kan det ha noe med fargen å gjøre? Jeg tror ikke det altså. Jeg tror heller teorien om at de små spises før de store er det som kan stemme her, og den navnløse lilla var/er mindre og allerede angripi.
Jeg har planta to eksemplarer av Twyning’s Smartie i Dahliabedet, og de har blitt flotte planter. De er mye høyere enn jeg trodde (jeg skulle ha sjekka dette ut litt før og planta dem bak i bedet i stedet for i forgrunn), og de er så godt som ikke angripi av noen snegler. Hva grunnen kan være vet jeg ikke, men tagetesene som står inntil dem er helt fullstendig oppspist. Kanskje sneglene velger tagetes framfor dahlia? Skulle gjerne visst!

Dahlia, Twyning’s Smartie
Både riddersporen og vårkjærminneplanta har fått stå helt i fred i bedet. Vårkjærminneplanta har blitt kjempestor og ser flott ut med sine fantastiske blader. Det er sorten «Jack Frost», og den er nydelig!

Dahlia, Happy
I Den trinne damens bed planta jeg seks dahlier, tre gule og tre rosa Happy. De har klart seg ganske så bra, selv om det ikke stemmer helt at sneglene holder seg unna. De spiser ikke opp plantene, men de gnager likevel litt på bladene. Jeg er riktignok litt usikker på om det bare er snegler som har vært på ferde, siden bladene har blitt spist i midten og ikke fra siden og inn. Jeg vet det er snegler også på planta (jeg har plukka bort flere), men kan det være mer der? Det ser uansett bedre ut enn det gjorde for lysbladede sorter i fjor, så jeg må altså holde meg til de mørkbladede dersom det skal bli noen blomstring.
Konklusjonen? De mørke klarte seg bedre enn de lyse har gjort. De kraftige lyse klarte seg bedre enn de spinkle lyse. Vårkjærminne og ridderspore velges bort til fordel for tagetes. Kobberbånd lyser fint i sola, men er ubrukelig for å stoppe sneglene. Er det grunn til å være Happy? Tja.
Da jeg var liten, var Torhild Torstad Haugers Sigurd Drakedreper en av mine favoritter (jeg likte riktignok boka om halvsøsteren hans, Ravnejenta, enda bedre); ei historie bygd på en myte om helten Sigurd som dreper dragen Fåvne. Det er ikke de helt store heltedådene som utøves her i heimen, vi er mer på hverdagsheltnivået, men yngstemann er de siste dagene blitt til selveste Sindre Snegledreper. Utstyrt med kappe, saks og stort mot går han til angrep på alle husløse snegler. Det er supert å få hjelp av en Skikkelig Helt når udyr skal jages bort fra jordbæråker og squashplanter!

Helten Sindre Snegledreper legger ut på farlig tokt -kun utstyrt med kappe, saks og clogs.

Han trosser farer uten frykt! Hva er vel en mørk og skyggefull trapp for en helt som Sindre?!

Fienden oppdages raskt, og vår helt drar hurtig våpen og setter nådestøtet.

Igjen og igjen slår vår helt til mot fienden – utrettelig til det siste.

Og så, når fienden er beseiret for i dag, jubler Sindre Snegledreper over seieren! For en helt!
Det er et tøft liv når man er en liten snegle i uisolert hus og man blir lurt i april så at i stedet for sol kommer det snø. Da er det bare å håpe på bedre tider!
Gynge!
Gynge!
Gynge til slaraffenland!
Hvem kommer der?
Der kommer herr Karaffelmann.
Han
skal gi oss saft og vann!André Bjerke
Jeg fikk penger til å kjøpe meg noe fint for da jeg nylig hadde bursdag, og da visste jeg med én gang hva jeg ville ha; jeg ville ha en god stol til drivhuset! Da jeg var innom et av mine favoritthagesentre (Rom i Tønsberg), fant jeg nettopp den jeg ville ha. Sammen med en god hagevenn gikk jeg dermed til innkjøp av stolen, og nå står den stor og flott i drivhuset. Det spørs riktignok om det er en herr Karaffelmann som kommer med saft og vann, men jeg er da en dame av vår tid, så jeg klarer helt fint å bære med meg en kopp te selv om det skulle være ønskelig – ja, sågar et glass vin skal jeg klare å ta med meg!
Ellers kom sola fram utpå ettermiddagen i dag,
og det har vært en fryd å holde på med luking, rydding og avslapping i hagen. Biene var i full fart, og én satt en stund på hodet mitt og tok seg en hvil. Kanskje ikke så rart; jeg heter tross alt Lillia! De flyr rundt og gleder seg over tidligblomstrende vinterblom, krokus, selje og stemorsblomster. En del av dem forvilla seg inn i drivhuset, men det satser jeg på at ikke blir noe problem når vi etter hvert får innstallert de automatiske vindusåpnerene.
Andre dyr i hagen jeg ikke setter like stor pris på, er snegler. Jeg har foreløpig ikke sett noen, men jeg har finni en del egg. Æsj! De knuser jeg selvsagt umiddelbart. Rundt det store Dahliabedet mitt, har jeg prøvd meg på en miljøvennlig løsning på snegleproblemet (det hevdes i alle fall så utapå pakka – om det virkelig er en løsning får tiden vise…). Jeg har nå klebet 4 cm bred kobbertape rundt hele bedet, for da kommer visstnok ikke sneglene over. Jeg er spent på om det stemmer! Lakmustesten vil være nettopp Dahliabedet, for det er fullt av sneglesnadder: Dahlier, forglemmeieisøster, ridderspore. Jeg skal fortelle hvordan det gikk, jeg!
Jeg håper på godt vær i morra også. Da skal jeg så salat i drivhuset!