Roser

Ikke alle blomster kan skryte av å ha fått poetiske navn. Noen er mer prosaiske enn ønskelig, ja, nesten provoserende. Men navnet skjemmer ingen, heter det, og dahliaen Joyful Investment er absolutt til å smile av. I det hele tatt er jeg mektig stolt av å ha fått min første dahlia noen gang til å blomstre. Det var nesten skuffende enkelt, så jeg håper de andre også snart slår ut i blomst. Da jeg planta dem, hadde jeg store planer om å merke hvilke som står hvor. Været var ikke helt på min side, så de ble planta litt raskere enn tenkt, og nå venter jeg i spenning på hva som kommer opp hvor.

Ellers blomstrer det fint i hagen nå. Det er nesten så det kiler litt i magen når jeg står og ser utover på alt som er i full blomst. For ikke å snakke om alle knopper som bærer bud om kommende gleder! I fjor flytta jeg på en stor gul buskrose som ikke var noe særlig fin der den stod Den ble rett og slett for stor og dekket til det som var rundt den. Jeg flyttet den derfor til bedet over muren til den Nedre Hagen (så var det det med ikke å ha gitt hagens bed navn, da…) og beskar den en del i våres. Nå kommer den for fullt og er kjempeflott med sine knallgule blomster Jeg vet det er de som sier at roser ikke burde være gule, ja sågar at man ikke burde ha gule blomster i hagen sin, men jeg synes sånt bare er tull! En rosebusk full av gule blomster kan da ikke være feil!

I bedet langs stueveggen, solbedet med altfor god drenering, blomstrer det også i alle mulige farger for øyeblikket. En av mine favorittblomster er akeleier, og jeg synes det er helt supert at de sprer seg så lett selv og finner alle mulige flotte kombinasjoner. I Solbedet er det massevis av noen gamle mørkelilla, fylte akeleier som stadig finner nye steder å vokse. De står nå sammen med noen hvite akeleiefrøstjerner og lilla allium. Det er også noen blåblomstrete løkblomster der som er igjen fra en tidligere eier. Jeg har ikke finni ut hvilke blomster det er, men de passer i alle fall godt inn i fargepaletten.

Nå har det regna en del igjen, så da blir det spennende å se om det sammen med litt varme i lufta vil få flere blomster til å springe ut!

Sommeren 2014 var det jentetur til London med tre generasjoner «jenter» på tur. Siden turen også skulle være barnevennlig, hadde vi gjort en del research på forhånd, og det var klart at slottet til Henry den åttende måtte besøkes – om ikke annet så på grunn av Den lille larven aldrimett-lunsjen som kunne kjøpes der. Selv gledet jeg meg mer til å se selve slottet samt hagene som lå rundt.

Vi var heldige med været og fikk se det hele i strålende solskinn. Rosehagen var noe avblomstret og slått litt i stykker av kraftig regn noen dager før, men den var fortsatt litt av et syn – og det lukta kjempegodt! Det var også store, flotte staudebed langs slottsmurene, og jeg likte særlig klatrestativene for noe jeg antar må ha vært bønner.