Høsten er her

14. oktober 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Høsten er her, sommeren gikk fort

Vindene blåser så kalde

Gulnende løv virvler av sted

Snart skal de alle falle

Jeg husker vi sang dette på barneskolen rundt denne tida for snart tretti år siden, og melodien jeg husker er trist og melankolsk; det er på mange måter en sang om alt som er forbi (tror nok dette var en sang vi skulle lære med tema årstider og ikke om livets forgjengelighet…). Uansett er motivet i strofen like aktuelt nå som da, for det er definitivt et kjølig drag i lufta for tida, høsten er her.

Det har ennå ikke vært noen frostnatt her i Horten, men det har vært svært nære. Ennå

Storkenebb, Geranium

står dahliane i full blomst (de som ikke sneglene tok knekken på), og det er ennå enkelte planter som står og blomstrer nærmest i ensom majestet rundt om i hagens bed. Det er mange storkenebb som skinner i nyanser av lilla og rosa. Flere av dem blomstrer helt til frosten tar dem – noen tåler til og med noen få kuldegrader i løpet av natta. Det er mange gode grunner til å ha storkenebb i hagen, og lang blomstringstid er en av dem!

Rosene har vært på hell i noen måneder, men noen av de remonterende gir seg ikke helt ennå. En av de hvite, småblomstrende i Solbedet viser at det er kraft i den fremdeles der den yndig og uskyldsren viser seg fram i oktobersola (nåja, sol og sol fru Blom…). Det ser ut til at blomstene i Solbedet trives bedre i år enn de har gjort tidligere, og det skyldes vel dryppslangen som har klart å holde den verste tørken unna. Det kreves vann skal det bli liv!

Like ved den blomstrende rosa står det ei navnesøster i dus rosa: en stokkrose. Det hevdes

Stokkrose (alcea)

at stokkroser er toårig og at de ikke kommer igjen året etter de har blomstra, men i min hage er dette ikke tilfelle. De aller fleste blomstrer villig år etter år, og de sprer seg der de trives. De kunne gjerne spredd seg enda litt mer, men jeg er muligens litt for ivrig med lukinga på våren… Jeg har i alle fall flere av disse vakre plantene – både rosa som på bildet, gule og nesten svarte. De blir gjerne et par meter høye når de trives, så det gjelder å huske å binde dem opp skal de ikke velte i vinden. Jeg sørger for å ha de enkle blomstene, for her er det mest nektar for insektene. Det gjelder å legge til rette for flere som liker blomster!

Ormedrue (actaea)

Nede i Skyggebedet blomstrer en av hagens seineste blomster: Ormedrue (actaea). Den slo først ut i blomst for kort tid siden, og jeg synes det er like fantastisk i år som før at naturen har gjort det sånn at selv så seint i sesongen er det noe som starter blomstringen sin. Gjennom hele sesongen kan jeg glede meg over vakre blader i dyp rød (kanskje burgunder er mer treffende?), og så, en solskinnsdag langt ut på høsten når nesten alt annet har gitt opp, åpner de kritthvite blomsteraksene seg. Fantastisk! Har du ikke denne i hagen din ennå, er den absolutt verdt en plass!

Og nå, i oktober, når det meste annet er brunt og vissent – eller i det minste visnende – er det jeg kommer på hvorfor det er så hyggelig med gamle hagestauder som Oktoberbergknapp (Hylotelephium spectabile). Planta er i slekt med den viltvoksende og ikke så flotte smørbukk-planta, så det er nærliggende å tro at oktoberbergknapp har lyst opp i norske hager i alle fall da våre oldemødre anla sine bed. Og i full blomst kan man se hva som gjør oktoberbergknapp til ei plante man gjerne vil ha der den spruter ut i sterke farger en kjølig dag på høsten. Villig og lettstelt er den også, så det er bare å fryde seg – noe jeg gjør!

Oktoberbergknapp, (Hylotelephinum spectabile)

September i hagen

4. september 2016 / Lillia / 1 kommentar

Det er lite som lyser opp så flott i hagen som Westerland-roser i septembersola! Nå som så mye annet er på hell, gleder jeg meg ekstra over disse fargerike, vakre, lettstelte og remonterende rosene. De hilser velkommen ved hageporten, og jeg smiler fornøyd tilbake. Seinhøsten kan absolutt også være vakker!

Westerland-rose

Mor på shopping

6. august 20165. august 2016 / Lillia / 1 kommentar

For ei uke siden var jeg en liten tur innom favorittgartneriet mitt, Vegge gård, for å titte på hva de hadde. Jeg skulle ikke kjøpe noe, for selv om hagen er stor og bedene er mange, begynner det å bli temmelig fullt der nå. Og hadde de noe? Jada, de hadde roser på tilbud. Og kom jeg hjem med noe? Så klart! To stauder og fem roser. Og jeg som ikke anser meg selv for å være rosemenneske engang… Sånn er det når mor drar aleine på shopping!

Maizner Fastnacht, stilkrose

Jeg falt for fristelsen og gikk til innkjøp av ei rose jeg egentlig har blitt enig med meg selv om at tilhører ei gruppe jeg ikke skal ha i hagen: Stilkroser. Av rosetypene er dette den som krever mest stell, og jeg vet ikke helt om det er så lurt. Samtidig tenker jeg at dersom jeg planter den et sted jeg ser den lett, så er det mye enklere å bry seg om sånt som riktig vanning, gjødsling og beskjæring. Så «Maizner Fastnacht» ble planta med all sin lyselilla prakt og vidunderlige duft i Den trinne damens bed i Øvre hage. Da ser jeg rett på den fra uteplassen vår, og det burde være lett å prøve å hjelpe den på vei. Dessuten er det et sted med god jord, passelig med sol og dessuten ingen fare for at vannet blir liggende om våren. Dette tror jeg skal gå helt fint!

Maizner Fastnacht

Morsdag, miniatyrrose

Siden Dahliabedet mitt ser ut til å komme til å bestå noe mindre av dahlier framover enn jeg hadde håpa (de avskyelige sneglene!!!), gikk jeg til innkjøp av en liten, søt rose som kan få stå urørt av snegler. Denne gang gikk jeg for oransje blomster (jeg er visst ikke så gjennomført i fargevalg. Bunt soll es sein!) med navn «Morsdag». Det er en miniatyrrose og blir ikke større enn 40-50 cm. Det tror jeg skal bli riktig så fint i bedet!

Buskroser har jeg skjønt er det jeg egentlig bør satse på. Det er en rosetype som også ikke-

Louise Bugnet, buskrose

rosemennesker klarer å få til (les: meg). Jeg har såpass peiling at jeg kan se om rosene har noe rugosa-gener i seg, og da vet jeg at det er liv laga også i min hage. Jeg falt derfor for en vakker rose med hvite blomster med rosa i kantene. Den lukta fantastisk godt og skal også være remonterende. Den blomstrer fra juli til oktober, og det

Louise Bugnet

synes jeg er helt supert. Den blir 150 cm høy, så den vil bli riktig så flott i Solbedet der den står med roser på hver side og akeleier rundt føttene sine. Det er egentlig tøffe kår i Solbedet, men etter det ble lagt svetteslange der i mai, har livet blitt mye enklere; ingen blomster har tørka inn så langt i år, og det er frodigere enn det pleier å være. Ikke så overraskende at det fungerer slik, men alt som fungerer, er bra!

Cambridge Castle, buskrose

Den andre buskrosa jeg tok med meg hjem, var ei rød rose med mengder av kraftige torner. Det var klart at den må stå litt utenfor allfarvei. Navnet er Cambrigde Castle (det var skrevet «Castel» på lappen fra gartneriet, men jeg gjetter på at det er en skrivefeil?? Jeg kan ikke finne den på nettet hverken med den ene eller andre skrivemåten), og det er en remonterende rose som blir 120 cm høy. Den ser kraftig og villig ut, og jeg tror den blir riktig så fin der jeg planta den mellom kattemynte i Maja bed i Nedre hage (heller ikke her er jeg visst så nøye med farger, slår det meg. Rødt og lilla sammen… Men i naturen bryr jo ingen seg om sånt!).

Coral Dawn, klatrerose

Den siste jeg kjøpte, har jeg ikke fått planta ennå. Den skal stå i Solbedet og ta over etter en gammel og fullstendig feilbeskjært rød, klatrerose (den har én tjukk stilk fra rota, og den blomstrer først etter halvannen meter). Jeg skal fjerne den gamle, men foreløpig er det en klematis som klatrer i den og som blomstrer, så jeg må vente til den er avblomstra. Så skal jeg skjære ned og grade opp den gamle, fjerne en del jord og fylle på med en ny sekk. Det er jo sånn at nye roser ikke kan stå der andre har stått fra før av; det er noe i jorda som gjør at dette ikke går så bra. Men gartneren sa det holdt med en sekk med ny jord i plantehullet, og jeg stoler fullt og fast på ham! Rosa jeg kjøpte heter Coral Dawn (jeg har en New Dawn lenger ned i bedet, så her er det all grunn til å dåne av blomsterfloret!) og er ei rosa klatrerose. Jeg håper jeg lykkes med beskjæringa av denne (den forrige var allerede feilbeskjært lenge før jeg kom inn i hagen!).

Selv om jeg hardnakket hevder at jeg ikke er noe rosemenneske og slett ingen rosekjanner, begynner hagen å bli ganske full av nettopp denne blomstersorten. Jeg har snart 30 forskjellige roser, så kanskje det er på tide at jeg leser meg litt opp på temaet. Ei ny rosebok hadde vært en idé til jul!

Hagens dronninger

29. juni 201625. juli 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

New Dawn

Tja, når man skriver om hagens prinsesser i blomst (nå avblomstra), så er det jo på sin plass å skrive om hagens dronninger også: Rosene. Jeg har tidligere lagt ut bilder av noen av de tidligblomstrende sortene. Nå kommer de som blomstrer noe seinere, og også de er flotte å se på og har en god lukt (jeg er nøyere på lukt enn at de er remonterende).

Ny av året er New Dawn. Den ble kjøpt inn i fjor og er planta sammen med drueplanta i Solbedet for å kunne dele klatrestativ med den. Rosa er ikke så stor ennå, men med riktig stell, tror jeg dette kan bli bra. Jeg har forstått det som at dette er en rose også for oss som ikke er Rosemennesker, så da er det håp i min hage også. Den lukter godt, har skinnende og blanke blader, og den har en hvitfarge som går litt over i rosa noen ganger. Jeg gleder meg til den blir stor og flott oppover veggen! Rett ved

Mdm. de coeur

siden av New Dawn står en av de første rosene jeg kjøpte meg , og det er hagens eneste stilkose, Mdm. de coeur – den gang visste jeg ikke det var noe forskjell på stell og vanskelighetsgrad på rosene. Den trives bedre i Solbedet i år etter at det ble lagt svetteslange der, så kanskje den får litt størrelse etter hvert!

Det er altså rosene i Mellomhagen som står i blomst nå. Det var her det var planta roser av tidligere eiere, og jeg fortsatte med å plante mine nykjøpte roser i denne delen av hagen, for alle vet jo at bedene langs husveggene er ypperlige til nettopp roser. Det vil si alle som ikke kan noe særlig om roser, vet at det er her de skal plantes…. I ettertid har jeg forsøkt å gjøre det tøffe livet i solsteika noe enklere, og nyinnkjøpte roser plantes langt unna tørre husvegger. Jeg har også vært noe bedre til å gjødsle, og i år har jeg sprøyta med brenneslevann for å unngå lus, og det ser ut til å ha fungert bra. Hurra!

For en del år siden fikk jeg velge meg ei rose da svigermor var på besøk. Jeg valgte meg ei sitrongul med forlengst glemt navn. Den liker visst ikke helt stedet der den er planta, for den har ikke vokst stort i løpet av de årene jeg har hatt den, men jeg gir meg ikke. Med litt bedre stell nå de siste årene, vil det kanskje bli bedring å spore. Den har fylte blomster og lukter kjempegodt. Det hadde vært gøy om den begynte å trives litt bedre!

Litt lenger bort i 1913-bedet (bedet over muren som ble bygd i 1913) står det ei rose som har
blitt flytta på flere ganger. Det er litt lite sol der den står, men den ser ut til å takle det helt fint. Også her har navnelappen forsvinni for lenge siden, og jeg kan ikke engang huske når jeg gikk til innkjøp av den. Den er i alle fall blitt fin der den står nå, og jeg elsker formen og fargen på blomstene. Hvis noen vet hva den heter, er det bare å gi beskjed!

Frodig hage

21. juni 201619. juni 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Juni er en flott hagemåned. Strengt tatt er alle blomstrende måneder flotte hagemåneder, men juni er flott fordi det foreløpig ikke er for tørt eller for mange skadedyr eller for mye som må gjøres. Juli er mer stress i så måte. Og hagen er full av blomster!

Sommeren 2015 kjøpte jeg meg ei rose (jeg tror faktisk jeg bare kjøpte ei den sommeren): Westerland. Den har klart vinteren bra og har allerede vokst ganske mye siden jeg planta den for temmelig nøyaktig ett år siden. Fantastiske farger på blomstene – og de lukter akkurat så søtt og sommerlig som roser skal. Mmmm!

Westerland

Pion

Pionene er også store og flotte. Jeg har et tosifret antall sorter, men det er ikke alle som står i blomst ennå – det er ikke alle som har tenkt til å blomstre heller. Mulig jeg må gravde dem opp og plante dem litt grunnere; de liker ikke å stå for dypt. Pioner lukter utrolig godt, og de er fine å ta inn i vase – selv om jeg stort sett aldri har samvittighet til å plukke dem. Siden blomsterhodene er så store og tunge, må man sørge for støtte dem opp. Da blir de ranke og staselige og akkurat de rette blomstene for en Cottage Garden.

Naboen katt Elsa er visst også glad i hage og var med på en runde rundt for å sjekke om alt var som det skulle være. Ho er så kjælen og like søt å se på som blomstene er.

Musikalsk hage

16. juni 2016 / Lillia / 1 kommentar

I det Blå bedet har hagens muligens flotteste rose starta blomstringa: Rhapsody in blue. Den er så blå som ei rose kan bli og ser flott ut med blått prydgress (Festuca) i bakgrunn. Rhapsody in blue er ei moderne buskrose som tåler en del skygge. Jeg flytta min til mer sol i fjor, og den ser ut til å like det også. Den vokser fint uten å bli gedigen, og det har foreløpig vært en enkel rose å stelle. Sånt liker jeg! Også er den så vakker i tillegg!

Jeg leser på nettet at rhapsody in blue er et musikkstykke komponert av Gershwin i 1924. Det kombinerer klassisk musikk og jazz. Morsomt at det er akkurat de to musikktypene mannen min og jeg liker hver for oss. Hadde vært fint om andre uoverensstemmelser kunne forenes i noe så vakkert som denne rosa! 20160616_111622

Forsmak på roseflor

12. juni 201614. juni 2016 / Lillia / 2 kommentarer

I lang tid tenkte jeg at jeg er ikke noe rosemenneske, og derfor har jeg ikke så mange roser i hagen. Men så begynte jeg å telle etter hvor mange jeg faktisk har, og da jeg kom opp i et tosifret antall, skjønte jeg at jeg må i alle fall forsøke å være et rosemenneske. Nå har jeg minst 20 forskjellige roser, og jeg gjør som best jeg kan. Jeg er ikke noe god på å sprøyte dem, så det er ikke alle rosene mine som blir så fine som de sikkert kunne blitt, men jeg har i alle fall vært flink til å gjødsle dem både i fjor og i år, så jeg forsøker på den måten å gjøre dem sterke og motstandsdyktige. Også forsøker jeg å gå til anskaffelse av rosesorter som tåler en vinternatt osv. Det går sånn passe bra. En del lus pleier jeg å få besøk av, men aldri så mye at de ødelegger rosene. I år har jeg også hatt mye snyltevepslarver, og de synes jeg ikke noe særlig om! Men de forsvinner nå, så da får det vel gå greit.
Foreløpig er det bare tre roser som blomstrer, men de andre står klare til å komme etter hvert. En flott gul buskrose som tåler det meste, står proppfull av blomster nå. De er skikkelig gule når de springer ut, og så blekner de til nesten kremhvite etter hvert som de får stå en stund. De er ikke fylte, for pollinerende insekter vil helst ha lett tilgang til nektaren, men de lukter fantastisk.
Før jeg lærte om svartelista, anskaffa jeg meg rosa rugosa til hagen. Den er jo flott og villig og blomsterrik og velduftende, men jeg har planer om å kvitte meg med den og heller plante noe som ikke er til skade for naturen. Når fuglene spiser nypene på rosa, slipper de frøene rundt i naturen, og da fortrenger den det naturlige mangfoldet. Men jeg kom ikke så langt at jeg fikk fjerna den i våres. Jeg skal derfor la den få lov til å blomstre i år, og så får jeg heller gå til angrep på den før nypene er modne. Blomstene tiltrekker seg i alle fall humler (tror ikke jeg har sett mange biene der), så det er ikke bare ille å ha den i hagen.

Ei god, gammeldags rose som ikke stod i hagen fra før av, men som ble kjøpt på seinhøsten i 2014, er Hurdalsrosa. Den har allerede vokst seg ganske stor og kraftig og har begynt blomstringen sin nå. I fjor skjedde det noe med knoppene (jeg har glemt hva), så den kom knapt nok med en eneste blomst. I år ser det ut til at alt er i skjønneste (!) orden, og den som venter på et blomsterflor, venter ikke forgjeves. Jeg tror den kommer til å bli riktig så flott der den står nede i hjørnet i Nedre Hage, og det vil dufte søtt og sommerlig for naboene når de skal kaste søppel i kassene ved siden av den. Hva gjør man ikke for gode naboer?!

Det dufter jul

21. april 201625. april 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

20160421_120849 Det lukter jul ved i inngangsdøra vår; de første sviblene har slått ut i blomst. Den søte, tunge svibellukta minner meg om førjulstid, selv om jeg aldri orker å ha løkene inne selv; jeg blir så kvalm av lukta. Nå som de blomstrer ute og gir beskjed om at det er vår, det er vår, tolererer jeg lukta mye bedre. Det er nesten så de lukter godt.

Nå som det er vår, har jeg vært så modig at jeg har beskjært hagens roser. Bjørka har museører, så da er det vel på tide å ta fram rosesaks. Jeg er ikke, til tross for deltagelse på tidligere rosekurs, særlig god på beskjæring, men jeg satser på at det går greit. Jeg har skjært lenger ned enn jeg har lyst til, jeg har passa på knopper som vender utover, og jeg har sørga for å skjære på skrå. Det blir sikkert greit. Bilder av blomstring kommer etter hvert.

Sommergleder

7. juli 20156. juli 2015 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er så frodig og grønt i hagen, at jeg nesten ikke klarer å gå inn igjen når jeg først har kommet meg ut dit. Ikke at det er så mye jobb å komme seg ut i hagen, men det føles uansett lengre ut å gå inn enn ut. Det er hele tiden noe nytt jeg skulle sett på. Hva er det som blomstrer der nå? Der er det visst noe ugress jeg må ta tak i. Er det noen modne jordbær borte ved rosene ennå? Er det mye lus å se? Hvordan går det med squashen? Osv., osv.

I fjor leste jeg i Hagetidend om roser som tåler en støyt, og jeg tenkte at dette måtte være noe for meg Jeg gikk derfor til innkjøp av blant annet en rose ved navn Rosa Mundi. Den er marmorert i flere rosanyanser og ser i grunn veldig annerledes ut en de fleste andre roser jeg kjenner til. Den lukter veldig godt, og den er godt besøkt av hagens bier og humler. Det ser ut til at rosa trives i hagen vår, for den har allerede i år vokst seg stor og fin, og jeg er spent på å se hvordan den blir etter hvert.

Noe annet jeg gikk til innkjøp av i fjor var en type pion. Den heter Coral Charm og har helt fantastisk farge på blomstene; det er en slags rosaoransj farge om er mye penere enn det høres ut som. Blomstene er kjempestore og halvfylte, slik at det er fint mulig for insektene å også nyte dem. Slik skal det være! Jeg kan ikke huske når og hvor jeg kjøpte den, da stort sett hele hagen ble beplanta i fjor og jeg ikke klarer huske alt, men den trives i alle fall der den står, og jeg er strålende fornøyd med valget mitt den gang!

Ellers er det lettere å lokke ungene ned i hagen nå, for det er mengder av månedsbær og markjordbær å finne der nede. Det er i grunn så mye at vi ikke klarer å spise opp alt! Lite gir meg mer glede enn å se de to på huk foran hvert sitt bed og fryde seg over hva de kan finne der!

Nå reiser vi snart sørover for å besøke venner og familie på varmere breddegrader. Det skal bli veldig hyggelig å se alle igjen, men det er samtidig litt vemodig å reise fra hagen når den er så flott som nå!

Freidig og frodig

6. juli 2015 / Lillia / Legg igjen en kommentar

I helga var det jubileumsfeiring av Horten og Omegn Hagelag. Hundre år og fremdeles full fart. Sånt er ikke til å kimse av! Det var masse spennende foredrag (blant annet et om insekter i hagen av min bedre halvdel), boder med spennende blomster og hageutstyr, samt uteservering av kaffe, vafler og kake. Sola kom fram etter hvert, og det var riktig så idyllisk på Karl Johansvern.

Ett av produktene jeg kjøpte meg var noe jeg falt for meg en gang; det er en riktig så trinn og frodig dame i knall rød badedrakt i betong. Kunstneren, fra Rødstua Design, sa at den var håndlagd og ikke i form. Jeg mente at det var svært tydelig å se at dama ikke er i form. Ho ser likevel flott ut der ho står i bedet sammen med Franz Kafka og hvite revebjeller, og ho er en påminner om at dersom jeg noen gang blir så stor, så skal jeg ikke bake kake mer!

Her hjemme leses det Harry Potter for tida, og for å komme inn til Griffings avdeling, må man gi et passord til ei god og rund dame i et bilde. Denne dama blir kalt «den trinne dame», og det heter derfor også vår badedraktkledte humørspreder. Bedet ho bevokter er derfor blitt døpt til «Den trinne damens bed». Der passer ho på stort og smått og er akkurat satt sammen med en Westerlandrose som ble anskaffet samme dag. To supre innslag ved hageporten!

Hagesumming

Med jord under negla

Roser