Nye rosebed

Til jul fikk jeg rosebok av mannen min, og jeg har lest den flere ganger fra perm til perm. I tillegg har jeg lest i andre bøker jeg har samt både på nett og i de mange hagebladene jeg har fått både nylig og for lengre tid tilbake. Nå skulle jeg virkelig sette meg inn i hvordan man skal få en fin rosehage!

Jeg har dermed gått til innkjøp av ganske mange nye roser, og det skal bli enda flere innen sesongen er over. Jeg ønsker å ha roser som i størst mulig grad står i stil med huset, så derfor vi jeg helst ha eldre roser. De er dessuten ofte lettere å ha med å gjøre enn de rosene som skal remontere og stå i sin fineste prakt hele sesongen. Hvem av oss er det vel som har energi til å være på vårt beste i månedsvis i strekk? Nei, det får være godt nok å virkelig skinne så lenge en orker og så få lov til å samle energi til neste gang man skal prestere igjen.

Jeg nevnte tidligere at jeg i Øvre Hage skulle anlegge et rosebed, og det ble gjort etter en del jobb. Det stod nemlig en svært gjenstridig japanspireahekk som slett ikke ville slippe taket hvor mye vi enn gravde og klipte. Heldigvis var vi to om jobben, så vi klarte til slutt å få opp buskene. Jeg hadde ikke egentlig noen planer for buskene annet enn at de skulle vekk, men siden vi fikk dem opp med ganske mye røtter, føltes det ille å kaste dem. Jeg plantet dem derfor som en ny hekk mot naboen etter at han beskar bort hele syrinhekken som skilte tomtene våre. Japanspierabuskene er tydeligvis noen tøffinger, for de har overraskende nok klart seg alle sammen.

cof

Bedet nå i mai ser fremdeles ganske stusselig ut, men det er godt med liv, så det kommer til å bli flott i løpet av sesongen. Nålefloxen i forgrunn er flott i blomst!

Bedet ble deretter beplantet med tre Friesia-roser jeg hadde kjøpt dagen før sammen med husets yngste gartner. Det var nemlig ønske om gule roser i bedet, og når endelig noen flere kommer med innspill, er jeg ikke så vanskelig å overtale. Jeg har i det hele tatt tenkt til å holde meg til gule og oransje fargetoner i rosene i denne delen av hagen, siden det er disse fargetonene jeg har fra før av. Jeg kan jo gjøre et forsøk på å være strukturert…. Rosene har blitt supplert med en del kattemynte (Nepeta cataria) samt noen nå avblomstra perleblom (Muscari botryoides). Jeg er spent på hvordan det kommer til å vokse til i løpet av sesongen!

Tidligere denne uka nevnte jeg at det hadde vært stas med et nytt bed i Nedre Hage, for jeg hadde allerede kjøpt inn rosene jeg skulle plante der. Det viste seg at der jeg skulle plante dem, var det bare stein og leire, så jeg trengte noe annet å plante rosene i. Jeg foreslo for husets snekker at jeg kunne kjøpe pallekarmer, for da ville jeg klare å sette det

IMG_20200515_182635

Husets snekker er godt i gang!

opp selv, noe han syntes var en lur idé. Problemet var at jeg skulle plante tre roser, og da ville det bli vanskelig å få det til i pallekarmer. Så derfor sa han i går etter jobb at vi kunne dra for å handle inn til selvlagd bed, og vips, i løpet av en time eller to stod bedet klart! Så gøy når det går så fort! Jeg måtte derfor ut for å kjøpe jord for å fylle det med i dag, for nå var det jo plutselig meg det stod på. Jeg hadde fylt så mye jeg kunne med jord fra plassen foran drivhuset (der det i løpet av sesongen skal bli en platting, bare jeg får gravd det ut), men siden den jorda er så full av skvallerkål, var det best å benytte den fra sekker.

I dag ble det altså ny handletur etter sekker med jord og kukompost. Dessuten ble det kjøpt inn noen stauder til å plante sammen med rosene. Jeg ville benytte marikåpe (Alchemilla) som dekkplante, for det har jeg allerede mer enn nok av i hagen, og de har så flotte blader. I tillegg kjøpte jeg to nye hostaer samt tre hvite solhatt (Echinacea) å skape høyde. Det ble ikke nok jord til virkelig å fylle bedet (det måler 2m x 0,8m x 0,5m), men det ble nok til å kunne plante. Jeg får heller fylle på mer etter hvert.

Rosene jeg har kjøpt er Louise Odier og Rose de Rescht. Egentlig skulle jeg hatt en Charles de Mills også, men jeg rota da jeg handla, så det ble to av Louise i stedet for. Det tror jeg skal bli riktig så fint, det også. Begge sorter er gamle roser og går for å være herdige. De har rosa blomster og skal dufte godt. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan de blir i løpet av sommeren!

Men hva skal de nye rosebedene hete? Hm, her tror jeg at ungene skal få navngi hvert sitt bed. Alt for å skape interesse for haging – den morsomste hobby som finnes!

 

Siste dag i oktober

IMG_20191031_112546November er bare noen timer unna, og i kveld er det orange og skrekk som gjelder. Også søtsaker, da. Jeg foretrekker det orange og søte hagen har å oppdrive i stedet for. Og til tross for noen kortere besøk av Jack Frost, er det fremdeles liv å finne her ute. Heldigvis!

Gullbusken (forsynthia) har vel strengt tatt fått navnet sitt fra de gullende gule blomstene på våren, men busken er vel så gyllen nå, dekket med lys gule blader fra topp til tå. Istrødd noen solstråler er den litt av et skue!

Ramblerrosa Lykkefund er avblomstret for lengst, og tilbake er det opptil flere røde nyper. Tro om fuglene liker dem like godt som de røde bærene til hagtornbuskene? Lenger opp i hagen er det en rose som fremdeles har troa på framtida, og to sprekkferdige knopper i rent hvitt står klare til å lyse opp i bedet. Jeg håper jeg har like mye livskraft når min høst går mot vinter!

 

Og hagens søteste skapning? Det må være husets Bichon havanais som tusler rundt blant falne blader og håper å finne noe spennende under noen av dem. Lykke til!

IMG_20191031_121742.jpg

Hagedessert

IMG_20190817_111307

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

Rødnyanser i hagen

På rundtur i hagen går fargene i nyanser av rødt – fra det lyse rosa, til burgunder og lilla. Jeg har nylig lest at det på sensommeren er blåfargen som dominerer, men det gjelder ikke i min hage.

Også det spiselige i hagen er rødt!

Også er det Nala, da, som ofte følger meg rundt i hagen når jeg holder på. Inn til Juliane vil ho ikke, men ho titter gjerne inn gjennom rutene. I dag var ho med i Øvre Hage mens jeg plukka månedsbær. Hyggelig med selskap.

IMG_20190811_155706

Augustflor

Og så ble det plutselig august og det er bare timer igjen til årets sommerferie er historie og hverdagen puster meg i nakken igjen. Olav H. Hauge skrev at «det gjeng an å leve i kvardagen òg», og det er tross alt dem det er flest av, så det er bare å brette opp ermene og stå på. For hagens del gjør det ikke så stor forskjell om det er hverdag eller ferie – kanskje bortsett fra hvor mye tid jeg tilbringer i den. I dag rakk jeg en liten tur rundt i hagen, før feriedagen skulle tilbringes med familiegøy i fornøyelsespark. På mange måter er det vel så fornøyelig i hagen.

August er ikke måneden det er mest blomster i hagen hos oss, men det er fremdeles mye som blomstrer, og det er ennå mye som kommer. Sommeren er ikke over ennå!

I fjor gikk jeg til innkjøp av en flott, ny staude på det lokale gartneriet. Jeg var godt fornøyd med nyinnkjøpet mitt og så fram til å finne en plass til den i Majas bed – bare for å oppdage at jeg allerede hadde den fra før i nettopp Majas bed. Men det gjør jo ingenting å ha to flotte – dobbel glede! Og i år står begge i blomst, og jeg kjenner jeg kan leve godt med at det er to av dem. Stauden heter Værhane (Crocosmia) og tilhører sverdliljefamilien. Den har derfor lange, flotte blader som minner om iris, og den får høye blomsterstengler med masse blomster i sterk rødoransj farge. Kjempeflott!

I Solbedet i Mellomhagen står nå en egensådd Cosmo i blomst – den eneste fra frøposen som overlevde til tross for at jeg sådde mange. Jeg elsker cosmo (pyntekorg på norsk) og har mange av dem rundt omkring i hagen, men kun denne har fylte blomster. De ser virkelig ut som små kurver og passer dermed godt til navnet sitt. Ingen andre sommerblomster er så yndige som disse! Lettstelte er de også, og om man er flink til å plukke av visne blomster, kommer de med nye knopper helt til frosten er her.

Cosmo, pyntekorg

I Øvre Hage har en av rosene fra i fjor slått ut i blomst, og den er nydelig! Det er klaserosa Fellowship («Ringenes herre» er en favoritt her i huset), og den har en helt fantastisk farge på blomstene. Minner egentlig litt om Westerland som står i samme bed, men blomstrer altså på et helt annet tidspunkt og blir antagelig heller ikke like stor. Gleder meg til å se den i videre vekst!

Det er fordi jeg elsker alt det hvite…

…og fordi en baker er min venn. Jeg har ingen bakervenn, da. Tror faktisk ikke at jeg kjenner noen bakere i det hele tatt. Riktignok var oldefaren min baker og drev et eget bakeri, men det er langt tilbake i forrige århundre, og han har vært død i over 30 år nå. Like fullt elsker jeg hvitt i form av hvite blomster. Sist skrev jeg om en del av hagens rosa blomster, og joda, det er flere rosa enn hvite blomster å finne hos meg, men det betyr ikke at jeg ikke elsker hvite blomster; jeg har kjærlighet nok til å elske det meste!

I Øvre Hage har en av 40-årsgavene slått ut i blomst nå: En nydelig hvit pasjonsblomst (Passiflora incarnata)! Den klatrer villig oppover veggen og er allerede blitt temmelig stor siden jeg satte den ut i mai. Jeg vet den må overvintre inne, så jeg er spent på om jeg får det til. I år blir den i alle fall et flott syn!


I Mellomhagen er det ikke så mye hvitt som blomstrer, men i Solbedet finner jeg både hvite roser (ukjent sort) og ei revebjelle som ikke helt kan bestemme seg for om ho vil være hvit eller rosa. Jeg vet revebjelle er svært giftige, men de er så vakre, at jeg klarer ikke å motstå dem. I Øvre Hage hvor uteplassen og ungene er, får derimot ikke revebjella være – sånn for sikkerhets skyld.

Det er Nedre Hage som er den delen som har flest blomsterbed og dermed også flest hvite blomster. Her er det roser, pioner, iris og ymse stauder i forskjellige fasonger. Jeg blir aldri mett av å se utover!
IMG_20190702_154507

Jeg synes stjerneskjerm (astrantia major) er så flott! Egentlig synes jeg den røde er vakrest, men den er ikke like villig i hagen, så jeg har lagt den litt på vent. Den hvite varianten derimot er lettstelt og veldig villig og har vokst seg stor og kraftig og motstår både rådyr og snegler. Insektene elsker den også, så dette er en plante jeg godt kan anbefale! Se på alle de bitte små stjernene i blomsterskjermen; er de ikke vakre?


Hjem fra hagemarkeder og hageturer har jeg gjerne med meg mye gøy. Ofte forsvinner navnene på plantene underveis, sånn at jeg sitter igjen med navnløse skjønnheter, men de blir heldigvis ikke mindre vakre av sånt.

IMG_20190702_151657

En hvit iris i Det rosa bedet. Den er så klar i fargen at det nesten skinner av den


For et par år siden ville jeg kjøpe en ramblerrose til å klatre i det gamle kirsebærtreet. Jeg falt for rosa Lykkefund. Den har brukt litt tid på å føle seg vel, men nå har den begynt å slynge seg oppover, og jeg kjenner jeg blir lykkelig av å se den i full blomst!

50 variasjoner av rosa

Fargen som dominerer i hagen er definitivt grønn. Ikke så rart, siden det er fargen både gresset og de aller fleste bladene har. Etter grønt vil jeg si at rosa for øyeblikket kommer på en god andreplass, og om den kanskje ikke kommer i 50 shades, altså 50 variasjoner, er det jammen ikke langt unna.
Rosa forbindes ofte med noe søtt og barnslig, og i vår moderne kultur er det en typisk feminin farge. Ingen ville finne på å kle en guttebaby i rosa farger i dag. Det er derfor interessant å tenke på at for rundt 100 år siden var rosa en farge forbeholdt gutter. Hva skjedde? Ikke vet jeg, men jeg tar sterk avstand fra alt som skal kjønnsdefinere oss og hevder at min rosa hage er for alle! Og nettopp variasjonene i rosafargen, i blomstene og i bladene viser at mangfold er en bra ting!
Det er ikke bare jeg som er glad i de rosa blomstene, også insektene virker godt fornøyde der de flyr rundt fra den ene til den andre. Jeg heier på alle insekter og forsøker å legge så godt til rette for dem som mulig. Derfor forsøker jeg å velge blomster som ikke er fylte, for der er det mer mat for de små, bevingede pollinatorene.


Jeg har flere ganger skrytt av de lettstelt storknebbene som kommer i et hav av variasjoner. Supre for nybegynnere og blir ikke spist av snegler (rådyr derimot…). I tillegg blomstrer flere av dem til frosten kommer.

Nellik er en av mine favoritter, men her har jeg dessverre ikke så mange. Busknellik spredte seg veldig i hagen et år og gjorde store deler av Majas bed til en eng i rosa nyanser. Fantastisk! Det ser ut til at kjempevalmuene klarte å slå dem ut, så jeg gleder meg over de som kommer opp; denne gang skal jeg hjelpe dem å få beholde plassen sin.
Dronning Ingrid ser nesten ut som en rose i blomstene sine og minner i grunn litt om naboens invaderende rose som dukker opp i flere bed langs gjerdet. Godt den er pen!

Pioner i blomst er litt av et skue! Og nå begynner det endelig å bli litt størrelse på dem også.

Også bladene kan være rosa, og jeg lot meg tidlig imponere av de fantastiske bladene til rødkattebusken(Actinidia kolomikta). Den har ikke likt seg der jeg har planta den, men i fjor fikk den ny plass i jord og ikke potte, og der ser den ut til å trives. Visstnok får den også blomster, men de er så unnselige, at det er definitivt bladene som får all oppmerksomheten. Også piltreet (Salix integra) jeg kjøpte i fjor er et flott å se på. Jeg elsker at årets skudd er marmorert i rosa og hvitt!

Impulskjøp av rose i fjor. Jeg har i farta glemt navnet, men jeg skal legge det inn etter hvert. 3.juli: jeg fant navnet på rosa. Det er selvsagt Bonica den heter – en flott klaserose som blomstrer til langt ut på høsten. IMG_20190630_092633.jpg

Rosehage

Jeg tror jeg har nevnt tidligere at roser ikke er blomstertypen jeg har mest greie på. Beskjæring synes jeg kan være vanskelig (til tross for at jeg har vært på kurs), og riktig gjødsling er heller ikke lett i en giftfri hage (selv om jeg hver vinter leser meg opp på temaet). I tillegg kommer snylteveps og lus og rust og meldugg og jeg vet ikke hva og lager krøll i både knopper og blader. Og de knoppene som da har klart seg gjennom tøffe tider og står klare til å springe ut, blir gnafsa opp av nesten-tamme rådyr. Nei, roser er slett ikke min type plante.
Likevel må det være noe ved dem jeg liker, for etter en rask opptelling i går, kom jeg fram til at jeg har omtrent 30 forskjellige roser fordelt på hele hagen. Og når de først blomstrer, ja, da er det lite som slår dem i prakt og ynde! Så får det heller være at mine roser ikke er like vakre som rosehagene i Hampton Court Palace eller lignende, men så er jeg da heller ikke gartner. Og når jeg kan se at de tross alt vokser seg større for hvert år og at de blomstrer hvert eneste år, ja, da kan det vel ikke være så galt det jeg gjør likevel.


IMG_20190618_150944

Her har jeg rota bort navnelapper og husker ikke helt hva buskrosa heter. Kan det være Aicha, tro?

IMG_20190618_150958

Blomstene endrer farge i løpet av blomstring fra helt gule til mer aprikos og til slutt nesten hvite.





Etter sol kommer regn

Vi nærmer oss slutten på mai, og det har vært en veldig annerledes maimåned enn fjorårets – og godt er vel kanskje det. I år har jeg iallefall fått tid til å se blomstene stå i knopp, springe ut og stå i full blomst, før de forsvinner. I fjor var det unnagjort på noen timer, føltes det som… For all del, varme er supert, men når man holder på med slikt som skal vokse og gro, er det essensielt med litt regn også. Lynn Anderson sang i 1970 om hagestell (eller var det kjærlighet?) «I beg your pardon, I never promised you a rose gården. Along with the sunshine there’s gotta be a little rain some time.» Så da er det vel greit, både for hagen og for kjærligheten, at det er solskinn i dag og regn i morgen. Og trøsten når det regner som verst er at det letter vannkannevanninga betraktelig!

IMG_20190529_074511

Den gule buskrosa har blitt virkelig flott og er et fantastisk skue når den er i blomst! Foreløpig er den bare så vidt i gang, men knoppene står i kø.

IMG_20190529_100612

Nedre Hage, Majas bed.

IMG_20190529_100805

Kjempevalmuene (Papave orientaler) med store, pusete knopper står sammen med vårvortemelka (Euphorbia epithymoides).

IMG_20190529_100850

Humleblom (Geum) kjøpt for et par år siden. Jeg elsker de søte ferskenfargede blomstene! Veldig hyggelig om også humlene gjør det!