På lista mi over Ting Som Må Gjøres i Hagen har platting i Nedre Hage stått høyt oppe i en lang stund. Utenfor Juliana har det nemlig vært en flat jordflekk som jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hva jeg ville gjøre med. Jeg har planta et epletre der, men det falt overende og ble så skjevt at det til slutt måtte fjernes. Jeg har anlagt gressplen der (vi snakker omtrent 8 kvm), men det ble bare et villnis. Jeg har satt Grow Campen ned dit, men den ble bare full av ugress og snegler. Det har derfor vært et ønske at det skulle ryddes og legges en platting for å få et penere uttrykk dere nede.

Som med alt jeg ikke klarer på egen hånd, har dette også vært noe som har tatt vesentlig lengre tid enn jeg skulle ønske. I den helt nedstengte perioden i fjor våres gravde yngstemann og jeg opp så mye av denne hagebiten vi klarte. Det var nemlig beskjed fra husets snekker om at vi måtte minst 30 cm ned for å kunne få plattingen jevn med drivhusets inngang. Vi gravde og gravde og bar og bar til alle bed var fulle av ekstra jordlag på toppen. Og så kom varmen, og det ble så hardt å grave at vi ikke lenger fikk det til. Og så gikk dagene og ukene og månedene uten at noe skjedde annet enn at skvallerkålen bredte seg enda lenger ut og jeg sukket teatralsk.

Men så, det ble vår på ny, og med den kom nye muligheter. Nok en gang gravdes det. Denne gang gjorde jeg det selv, og jeg var ikke lenger så nøye på hvor jeg kasta jorda; hovedpoenget var å få det bort. Og så, da det ble langhelg i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, kom husets snekker på banen, og vi kom i gang med Prosjekt Platting. Hurra! Det viste seg at vi var ute i grevens tid, for det var så godt som utsolgt for materialer hos byggvarekjedene i byen. Det er ikke å lett å få tak i varer i disse koronatider, det visste jeg jo, men jeg har ikke tenkt på at det skulle være planker og sånt det kom til å bli tomt for.

• 

• 

• 

Det viste seg at gravinga mi ikke var god nok (hvem hadde trodd…), så vi måtte bruke mye mer tid på å grave oss ned og i vater enn først antatt (jeg skal aldri bli hobbyarkeolog!). Så kunne vi etter hvert legge ned steinene plankene skulle ligge på og sette i gang med snekringa. Det ble mange skritt i bratt hage, og vi var temmelig slitne da prosjektet til slutt var ferdig, men nå er jeg godt fornøyd!

• 

• 

• 

Det tidligere Blå Bedet er ikke lenger et blått bed. Det har dessuten blitt større i både bredde og lengde og har derfor måtte beplantes med overskuddsplanter fra andre deler av hagen. To av fjorårets innkjøpte Friesia-roser (som jeg feilaktig trodde var tatt av Vinteren) står nå i det nye bedet. Det gjør også en omplantet Magnolia som nok heller vil stå her hvor det er mer sol enn i delen i Majas Bed hvor den har stått. Noen akeleier har jeg alltids til overs, og jeg vurderer også å flytte den ene villpoionen min ned dit, men det er nok litt uheldig å flytte på den rett før blomstringstid.

• 

• 

• 

Grow Campen er et trist syn (og har i grunn vært det lenge), men jeg skal forsøke å dekke den til meg svart plast og så etter hvert dyrke jordbær oppi der. Jordbærbedet i høybedet ved siden av plattingen er også et trist skue, men der tenkte jeg å forsøke å dekke til nå, og så skal jeg prøve meg på jordbær gjennom duken. Går det ikke, får jeg dekke til hele og la det stå et år eller to i påvente av at noe av skvallerkålen dør.

Nå har jeg i alle fall troa på at det kan bli bra det nede, og jeg gleder meg veldig, veldig til å se hvordan bedene blir etter hvert!