At hage er rekreasjon for flere, er godt å se, og jeg fryder meg over alle som følger med på runder jeg tar forbi busker og bed. Noen bare titter innom, mens andre tar seg mer tid. Det er hyggelig å dele hagegleden med flere!
Dyreliv i hagen
pus
Varme sommerdager
Årets antagelig varmeste dag er i ferd med å bli til en varm sommerkveld. Det er sånne dager som dette som gjør det mulig å komme gjennom januar! Selv om det kan bli i varmeste laget for både firbeinte og tobeinte, bevingede og ikke. Hvordan takler man de varmeste dagene?
Pus ligger utslått på kaldt gulv 
Lyra er med Mor, med kaffe og hageblad
Froskeprinsen har fått badegjest 
Avkjøling av varme vinger 
Vannelementet i Øvre Hage begynner å se ut slik jeg ville
I morgen er det ikke meldt fullt så varmt som i dag, og det er sikkert bra, men jammen er vi heldige som lever i en del av verden der de fire årstidene faktisk er signifikant forskjellige og dermed alle har noe eget å bidra med – enten det er selve Drømmen eller drømmen om den.
Når det våres, når det våres
For noen fantastiske vårdager vi har hatt nå! Sol fra forglemmegeiblå himmel fra morgen til kveld, varmegrader opp mot sommertemperaturer og klorofyll som spruter ut i alle deler av hagen. Som jeg elsker våren!
Før arbeidsdagen begynte for fullt i dag, rakk jeg en runde rundt for å se hva som hadde skjedd siden i går. De helt store endringene over natta var ikke å spore, men det har virkelig skjedd mye der ute de siste dagene. Jeg blir aldri lei av å se svulmende knopper og tynne små spirer i mørk jord!
Nederst i Skyggebedet i Nedre Hage, der det er mest sol, står hagens flotteste julerose klar til å åpne seg. Den er fylt og har en helt fantastisk dyp rød farge. Det ser ut til at planta liker seg godt der den står, for den har vokst ganske mye de årene den har stått der. Fortsetter den sånn, kan den plutselig få barn som kan leve i andre hager også, og det hadde jo vært stas.
I Juliana er det godt og varmt nå, men siden det ikke er oppvarma, er det for kaldt på nettene til å sette inn noen grønnsaker ennå. Foreløpig er det bare ferskentreet som er i flor, men det er jammen ikke bare, for noe så vakkert! Treet er ikke så stort, men det er i grunnen greit, siden det står i potte inne i drivhuset. Frukt har det hatt hvert år uten at jeg har gjort noe for pollineringa, men for å hjelpe litt til i år, dytter jeg blomstene litt borti hverandre. Jeg vet ikke om det hjelper, men det kan ikke gjøre skade i alle fall.
Ferskentre i blomst 
Ferskenblomster
Og som fast medhjelper og assistent følger pus meg rundt i hagen og ser på hva jeg gjør. Denne gang fra toppen av trappa mellom Nedre Hage og Mellomhagen. Godt noen holder oversikten!
Høysommer
Juli kom og gikk, og i dag er det allerede 1.august. Jeg vet det er en klisjé å si at tida går fort, men jeg synes absolutt det er tilfelle. Alt jeg skulle rekke! Det blir litt som med regla vi sa da vi lekte i sandkassa: «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen». I år som i fjor og som alle år før det må jeg innse at jeg ikke fikk gjennomført alle idéene jeg hadde for hagen denne sesongen; det er potensiale for nye planer også neste år. Heldigvis er det mye som gikk som det skulle, og det er mye å glede seg over når jeg går en morgenrunde i solskinnet.
I Juliana er det tendenser til litt matauk der druene nå begynner å modnes og tomatene rødmer i sola. Husets yngste gartner hjelper gjerne til med vanning og stell, selv om han synes tomatplantene lukter så sterkt at det er kvalmende (han liker virkelig ikke tomater). Det er alltid hyggelig å være flere sammen når haging står på programmet!
Eksotisk mmed druer 
Tomater! 
Auberginen blir stadig større 
Aubergineblomsten er vakker! 
Gartnerspira
Vi er også flere sammen om hageprosjektet når jeg går rundt blant bedene i Nedre Hage. Det summer fra hundrevis av insekter i alle blomstene som byr på frokost. Særlig oreganoen er godt besøkt, og her må jeg være litt forsiktig når jeg tusler rundt, så jeg ikke kommer for nær de bevingede pollinatorene – nærkontakt kan gjøre vondt. Oreganoen må jeg forøvrig finne en bedre løsning for neste år, for de legger seg utover i bedet og fungerer ikke så godt som kantplante som jeg hadde forestilt meg. Jeg kan ikke fjerne den, for insektene elsker blomstene, men jeg må altså finne bedre støtte til plantene. Neste sesong blir bedre!
Rhapsody in Blue med oregano 
Blomsterflue på Rhapsody in Blue 
Allium Sphaerocephalon
En annen plante jeg må finne støtte til, er perleevigblom (Anaphalis margaritacea), for den legger seg ned for den minste regnskyll. Jeg lot planta få innpass i hagen etter et plantemarked for noen år siden, og jeg skjønte raskt hvorfor giveren hadde ekstra planter å dele ut; den er langt mer villig enn jeg skulle ønske. Det kreves hissig luking hvert år for å holde den delvis i sjakk. Ifølge nettet er dette en gammel medisinplante indianerne brukte, og den kunne brukes mot det meste. Selv har jeg bare brukt den som tørket bukett inne når sommerens blomsterflor er over.
I Hjørnebedet i Mellomhagen står det ei rose med ukjent navn. Jeg har planer om å finne ut hva den er for noe, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Det er ei klaserosene, og den har helt hvite blomster. Den har hatt noen litt tøffe år, men nå ser den ut til å ha det litt bedre. Sammen med tvillingsøstera si litt lenger bort i bedet (idéen om symmetri ble med idéen) lyser det opp med rene, hvite roser. Spent på å finne ut hva slags sort det er snakk om.
Ukjent rose
Når jeg ser utover hagens bed nå på høysommerens hell, kjenner jeg roen senke seg. For en utålmodig sjel er det godt å måtte lære seg å vente på det som kommer og å vite at alt blir ikke perfekt med én gang. Og tenk om resten av livet også var som haging; at man alltid hadde mulighet til å begynne på nytt igjen neste år. Med blanke ark og fargestifter som Prøysen sang om. Hva av det man sådde her i livet ville man da endret neste år, og hvor ville man satt inn litt ekstra støtte? Hvilke samplantinger ville man endret på, og hvor ville man fylt på med mer gjødsel og næring?
Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
Alf Prøysen, 1971
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kvell,
og om du itte greie det æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel.
Liv i hagen
I Nedre Hage blomstrer Aroma-epletreet vi plantet for omtrent fem år siden. Det har egentlig vært meningen å grave det opp for å flytte det nå i våres, men dette er noe jeg ikke klarer selv, så det står halvveis nede i jorda fremdeles. Nå som det blomstrer så fint, har jeg ikke hjerte til å grave videre; jeg får heller ta det når blomstringa er over. det vil bety at det ikke blir noen epler i år, men alternativet er å sage ned treet, og da blir det i alle fall ingen epler.
Sola skinner, og hagen er full av liv. Noe av livet er for flyktig til å holde seg i ro foran kameraet, mens annet er villig til å pause farten en liten stund, sånn at jeg får foreviget dem. De to som stilte opp denne gang var Hennes Kongelige Høyhet, Dronning Humle, samt vår egen pus på jakt. Dronning Humle var ivrig opptatt med å samle nektar, mens pusen vår var svært opptatt av hva som befant seg mellom muren og eføyen som klatrer opp den. Ho var så opptatt, at jeg frykter det var noe liv der som jeg selv ikke så. Nettopp slikt som puser ordner opp i!
Humledronning i Aromatreet
Pus kikker etter inntrengere ved 1913-muren
Aprilmorgen
Gjennom nedgangen til Nedre Hage kan man se at det ennå ikke er helt grønt der nede, men jeg vet at det bare er dager, uker til det grønnes som best.
April kom i går med kalde vinder og tungt skydekke, men allerede noen timer inn i aprils andre dag er det strålende sol og vår i alle hagehjørner. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: April må være min favorittmåned. Nå er det Vår for alvor, og det nærmest spruter ut i grønt hvor enn jeg ser. Og jeg ser! I motsetning til Obstfelder (som forøvrig hadde et veldig poetisk navn dersom man oversetter det til norsk) tenker jeg at jeg er på riktig klode; jeg lar meg forundre og glede over magien som kommer til syne!
Sammen med pus har jeg gått en liten morgentur blant det nyspirende. Det er som jeg fylles med ekstra energi når jeg ser hva som presser seg opp og ut og fram, og jeg skulle ønske jeg kunne male av fryd som pus gjør. Bladene er ekstra grønne i begynnelsen av sesongen, en friskhet som blir mer matt utover sommeren. Hvis jeg hadde trodd plantene hadde følelser, ville jeg påstått at det de viser nå er glede. (Jeg vet det er de som hevder planter har følelser, og det er sikkert mulig å finne forskning som understøtter dette, men jeg er fremdeles ikke overbevist. Jeg tar meg likevel i å snakke med dem og dulle med dem, men om det er mest for min egen del eller plantenes er jeg ikke så sikker på.)
Revebjelle (Digitalis purpurea)
Vårkål under fagerbusken
I løpet av sommeren skal løpstikken (Levisticum officinale)vokse seg flere meter høy!
Gullstjernene (Gagea lutea)sprer seg villig i den eldste delen av hagen
Endelig, etter noen år uten å vise seg fra sin fineste side, er blodripsen (Ribes sanguineum) i ferd med å slå ut i full blomst nå. Jeg oppdaget busken i en hage i nabolaget for noen år siden og ble fullstendig betatt av den kraftigblomstrende busken som stod skinnende rødrosa i sola. En slik ville jeg også ha! Noen år etter fant jeg den i et hagesenter (den er ikke så vanskelig å få tak i), og nå står den i Nedre Hage og er i ferd med å bryte ut i rødrosa rakler til glede for alle som ser den. Selv om den ellers av året kun er en grønn busk uten engang å komme med bær, veies dette opp av det fantastiske skuet nå på våren. Jeg anbefaler alle å ha en blodrips i hagen sin!
Blodrips (Ribes sanguineum)
Blodrips (Ribes sanguineum)
Pus synes det er deilig i vårsola og ser ut til å synes det er hyggelig å kunne ta morgenrunde i hagen sammen med meg. Hun inspiserer plantene og syntes det var ekstra stas i sjekke hvordan det var bak eføyen som henger ned over 1913-muren. Kanskje det er der agens småmus gjemmer seg? Hun vil ikke se på meg når jeg tar bilder av henne, men det må være lov, tenker jeg. Når man er en malende, kosende, myk og bløt pus, er det lov å ha sine særegenheter.
Inspeksjon av plantene
Pus liker buksbomen (Buxus sempervirens)
Og hva ser jeg i bedet i Øvre Hage? Der er det jammen kommet noen tidlige tulipaner i blomst! Tror ikke jeg har sett det så tidlig før. Riktignok har de ikke åpnet seg helt ennå, men det tror jeg de kommer til å gjøre i løpet av dagen. De står sammen med de lilla og rosa tulipanene mine og burde derfor være like lilla og rosa som selgeren lovte, men løkfargene har en tendens til å overraske. Fine er de uansett, så det får være det samme om de ikke holder det som ble lovt.
Tulipan
Liv i hagen
Riktignok er vi langt ute i august og sommeren er i det store og hele over for denne gang, men de siste dagene har det vært riktig så sommerlig i hagen her i Horten. Og for en bonus at dette skulle slå til akkurat når det er helg! Det har derfor vært mulig å nyte fullt – noe jeg selvsagt har gjort. Jeg har holdt på i hagen i timevis, så nå er det rydda og luka og beskjært i store deler av hagen. Og det har ikke bare vært jeg som har holdt på ute i hagen disse dagene; det summer og kravler og flagrer overalt. For et liv!
Bie i floksen
Humlene elsker kuletistelen – som nå nesten er avblomstret
Gullbasse på en av pelargoniene
Cosmosen har fått besøk
Denne humla liker søtsaker! Sjokoladecosmos er også en av mine favoritter.
Også peppermynten tiltrekker seg insekter. Her en blomsterflue.
Sommerfugl i sommerfuglbusken. Akkurat slik det skal være.
Jeg har tidligere hevdet at flox ikke ser ut til å inneholde mye nektar, for jeg hadde ikke sett insekter på dem. Jeg trekker tilbake denne påstanden, for det er masse liv i alle floxene mine denne sommeren. Jeg er usikker på hva dette er for et insekt. En dagsvermer, kanskje? Flott er den i alle fall. Fortell meg gjerne hva det er om du vet!
I min iver etter å rydde i hagen, løftet jeg på noen plankebord som lå i Nedre Hage, og godt var det, for der var det tre store klyser med sneglegg samt Sneglemor like ved (slett ikke sikkert det var henne altså). Jeg gjorde kort prosess og klippet mor i to og knuste eggene under skosålene mine. Meget godt mulig jeg burde hatt en annen angrepsplan for eggene (har hørt om kokende vann), men jeg har vanskelig for å se at de kan ha overlevd min støvel.
Snegleegg fra brunskogsnegle
brunskogsnegle (er det Sneglemor, tro?)
Heldigvis er det flest av dem i hagen som jeg ønsker skal være der, og noen av dem liker jeg godt nok til å også la få komme inn. Både husets hund og husets katt liker å følge med når jeg holder på, og det er hyggelig med selskap når jeg rusler rundt. Pus ble riktignok ikke med på noen runde denne gang; hun valgte å nyte seinsommeren på en av dynene som lå ute til lufting.
Bichon havanais, Bulder
Pusen vår, Nala
Rødnyanser i hagen
På rundtur i hagen går fargene i nyanser av rødt – fra det lyse rosa, til burgunder og lilla. Jeg har nylig lest at det på sensommeren er blåfargen som dominerer, men det gjelder ikke i min hage.
Rose i regnvær
Også det spiselige i hagen er rødt!
Også er det Nala, da, som ofte følger meg rundt i hagen når jeg holder på. Inn til Juliane vil ho ikke, men ho titter gjerne inn gjennom rutene. I dag var ho med i Øvre Hage mens jeg plukka månedsbær. Hyggelig med selskap.
Høyvår
Hm, vi har forsommeren, høysommer og ettersom er. Og vi har ettervinter, men hverken forvinter eller høyvinter, selv om vinteren absolutt er lang nok til å deles inn i perioder. Det er ikke tvil om hvilken årstid vi setter mest pris på her til lands! Men hva med vår og høst? De blir ikke delt opp i det hele tatt, og i hvert fall for vårens del synes jeg det er fryktelig urettferdig. Jeg vil påstå at det er større forskjellig mellom begynnelsen av våren med så vidt litt bare flekker og snøklokker i det hvite og våren nå med grønt i grønt og fuglesang og blomster i alle bed enn det er mellom hagens bugnende bed i juni og august. Det er i alle fall det i hagen min! Og nå er det Høyvår her i Keisemark. Sola skinner fra skyfri himmel og fugler synger fra busker og trær. Og overalt er det noe som blomstrer. Tenk å ha fri til å nyte en slik dag!
-
- Humlebesøk på lungeurt (Pulmonaria)
-
- Lungeurt i vårsola
-
- Blodrips (Ribes sanguineum) i blomst for første gang
-
- Juliana en dag i april
-
- Vårkjærminne (Omphalodes verna) med sine himmelblå blomster
Påskeferiestart i sola
Samtidig som rettebunkene strømmer inn, skinner sola fra skyfri himmel og varmer en fremdeles frossen sjel. Det gjør godt å begynne oppstarten til den stille uke med kaffe med en god venn på det lokale gartneriet etterfulgt av fuglesang og indre ro i en hagestol på uteplassen. Både pus og vofs nyter vårværet, og jeg kjenner at livet så absolutt kunne vært verre enn dette.
Uka starta med fantastiske dager i Krakow – den hyggeligste byen jeg har besøkt i Polen. Ikke bare var det sjarmerende gamle bygg, cafeer og parker og brostein så langt øyet kunne se (og føttene kunne orke), men det var blomstringstid for magnolia, og jeg tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe vakrere enn de store rosa og hvite tulipanformede blomstene på bare kvister! Og trærne foran katedralen ved Wawel-slottet var virkelig et syn! Jeg gleder meg til min vesle magnolia slår ut i blomst om en måneds tid.
oznor
cof
cof
Hagesumming 